Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

For tredje gang har Stortinget vendt tommelen ned for å innlemme en konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter i det norske lovverket. Det skjedde tirsdag denne uken etter SVs forslag om å gjøre FN-konvensjonen CRPD (Convention on the Rights of Persons with Disabilities) til en del av norsk lov. Marit Selfors Isaksen, vernepleiernes profesjonsleder i FO, varsler fortsatt kamp.

– Vi legger ikke ballen død, det er helt sikkert! Vi skal følge dette tett inn i valgkampen. Opposisjonen med de rødgrønne har markert seg kraftig for, så dette blir en av de første tingene vi tar opp ved et regjeringsskifte, sier hun.

I Stortinget stemte 45 representanter mot, mens 42 stemte for.

– Et svik

Isaksen sier hun ikke kan begripe hvorfor det er motstand mot å ta konvensjonen inn i norsk lov.

– Dette er en prinipiell sak. Norge skal håndtere funksjonshemmedes rettigheter. Det må gjøres et arbeid for å få dette til, men det går an å ta et tydelig standpunkt. Jeg vet ikke hva man er redd for, sier Isaksen.

– Hva betyr det i arbeidshverdagen for vernepleiere som jobber med mennesker med funksjonsnedsettelser?

– Det oppleves som et svik mot menneskene de jobber med. Vernepleiere er opptatt av at funksjonshemmede skal få oppfylt rettigheter til å bo og leve selvstendige liv. Når rettigheter ikke inkorporeres i norsk lov blir det en konflikt mellom hva de er opptatt av i profesjonen sin og det Stortinget har bestemt at de skal forholde seg til, sier hun.

Tydelig diskriminering

Da Stortinget behandlet forslaget, foreslo regjeringspartiene Venstre og Krf å utrede konsekvensene av en inkorporering, men heller ikke dette fikk flertall. Isaksen er svært skuffet.

– I dag ser vi diskriminering så tydelig. For utviklingshemmede handler det blant annet om retten til å bo der man vil, sammen men dem man vil - helt grunnleggende rettigheter - og ikke bli tildelt en kommunal bolig hvor de må være om de skal ta imot hjelp i hverdagen. For funksjonshemmede handler det blant annet om universell utforming i samfunnet, påpeker hun.

Fokuset og følgene blir mindre

Inger Marie Dahl er vernepleier i Solbakken bofellesskap i Bø i Telemark og mener dette er et skritt i feil retning for tjenestemottakerne. Hun peker på at FN-konvensjonen dekker mange områder hvor funksjonshemmede opplever diskriminering - retten til utdannelse, arbeid og politisk deltakelse, frihet fra utnyttelse og vold, retten til valg- og bevegelsesfrihet.

Vernepleier Inger Marie Dahl er tett på Marie Rogdaberg i hverdagen. Hun ser i arbeidshverdagen sin at de fine ordene som brukes politisk ikke ser så fine ut i praksis.

Nadia Frantsen

– Hva blir de praktiske følgene av at det ikke tas inn i norsk lov?

– Vi ser i arbeidshverdagen vår at de fine ordene som brukes politisk ikke ser så fine ut i praksis, sier hun.

– Hvordan da?

– Det er behov for mer tilrettelegging i eget hjem og i nærområdet. Dette må forankres i lov for at ressurser og vedtak følger med. Alle har behov for å kunne jobbe, studere og ha en verdig hverdag. Forankring i lov ville gitt større rettssikkerhet og bidratt til at fine ord blir praksis, sier Dahl.

FNs diskrimineringskonvensjoner

Gro Nystuen, assisterende direktør i Norsk institutt for menneskerettigheter, mener det er prinsipielt uheldig at konvensjonen som skal sikre menneskerettighetene til personer med funksjonsnedsettelser er den eneste av FNs diskrimineringskonvensjoner som ikke er inkorporert i norsk lov.

– Når man har tatt inn kvinnediskrimineringskonvensjonen og rasediskrimineringskonvensjonen, burde man også inkorporere konvensjonen som forbyr diskriminering av mennesker med funksjonsnedsettelser, sier hun.

Gro Nystuen, assisterende direktør i Norsk institutt for menneskerettigheter.

Hanna Johre/NIM

– Hva vil en slik innlemming bety i praksis?

– Det kan bidra til å gjøre menneskerettighetskonvensjoner mer tilgjengelige enn de er i dag, og gjøre det tydelig overfor offentlige organer hvilke forpliktelser de har. Det er viktig for å gjøre norske lovanvendere i domstolene, kommunene, statsforvalterne og andre offentlige organer mer bevisste. Slik sett kan inkorporering være et tiltak som bidrar til å styrke etterlevelsen av menneskerettighetene, forklarer hun.

Hva motstanden handler om

– Hva handler motstanden om?

– Motstanden handler nok om flere ting, men i stor grad om CRPD-komitéen som har som oppgave å overvåke etterlevelsen av CRPD i statene som har sluttet seg til konvensjonen. Helt konkret knytter motstanden seg til hvordan CRPD-komiteen tolker enkelte av bestemmelsene i konvensjonen, sier Nystuen.

Hun viser til at komiteen har kommet med noen uttalelser om bestemmelsene som gjelder rettslig handleevne og bruk av frihetsberøvelse overfor personer med funksjonsnedsettelser.

– Uttalelsene utfordrer norske myndigheters forståelse av konvensjonen.

Motstanderne mener komiteens tolkninger er for vidtgående, og at det vil kunne ha konsekvenser for det norske regelverket knyttet til bruk av for eksempel frihetsberøvelse i helse- og omsorgssektoren og vergemål, sier hun.

Folkerettslig bundet

Et argument som brukes er også at Norge er bundet av konvensjonen folkerettslig. Norge har ikke tatt noen reservasjoner. Det innebærer at Norge er forpliktet til å sikre rettighetene i CRPD, uavhengig av om konvensjonen blir innlemmet i norsk lov eller ikke.

– Innholdet i de ulike konvensjonsforpliktelsene vil bero på en folkerettslig fortolkning av konvensjonen, hvor konvensjonens ordlyd er det mest sentrale, sier Nystuen.

Hun påpeker at komiteen ikke kan diktere Norge og norsk regelverk, og at deres uttalelser ikke er rettslig bindende.

– Det er ikke tilfelle for noen av komiteene som overvåker FNs andre menneskerettskonvensjoner, for eksempel kvinnekonvensjonen og barnekonvensjonen. Vi har lenge hatt et system hvor ulike FN-komiteer kommer med ulike typer uttalelser om Norges konvensjonsforpliktelser, uten at de betyr at rettsutviklingen overlates til slike komiteer. Høyesterett har over tid lagt til grunn et nyansert syn på uttalelsene fra slike komiteer, og det vil de nok fortsette med også hvis CRPD konvensjonen inkorporeres.

– Slaget er ikke tapt

– Bør alle FN-konvensjoner inn i norsk lov?

– Mange av FN-konvensjonene er allerede innlemmet i norsk rett, men ikke alle. Det aller viktigste er at Norge etterlever sine menneskerettslige forpliktelser, uavhengig av om den enkelte konvensjon er inkorporert i lovverket. Men inkorporering kan være et tiltak som i praksis bidrar til å styrke etterlevelsen av våre menneskerettslige forpliktelser, fordi dette kan gi bedre gjennomslag hvis det oppstår motstrid mellom norske regler og konvensjonens bestemmelser.

– At forslaget falt, hva betyr det i praksis for funksjonshemmede?

– Det er vanskelig for Norsk institutt for menneskerettigheter å si noe sikkert om dette, vi kan for lite om feltet i praksis. Men det kan ha en viss betydning for gjennomslagskraften til konvensjonsforpliktelsene. Det kan også ha en symbolsk betydning i den forstand at manglende innlemming i norsk rett av denne konvensjonen kan oppleves som en diskriminering i seg selv. Men det er jo interessant hvordan oppslutningen om inkorporasjon øker for hver gang, så her er nok ikke slaget tapt, sier Nystuen.