JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

– Framveksten av de høyrepopulistiske partiene i Europa henger nok også sammen med sosialdemokratiets svekkede stilling, sier idéhistoriker og journalist Simen Ekern som nettopp har utgitt boka «Folket, det er meg» - om den europeiske høyrepopulismens vekst og framtid. Men fenomenet er sammensatt. Og akkurat som med alle politiske bevegelser – det går opp og ned.

• Les også: Høyrepopulistiske partier styrker seg i hele Norden

Et vendepunkt?

For i det tyske valget med en brakseier for det høyrepopulistiske Alternative für Deutschland (AfD), fikk de igjen noe å glede seg over etter nedturer både i det franske og det nederlandske valget tidligere i år. Skjønt, det tyske sosialdemokratiet er slett ikke slått ut sjøl om de gikk markert tilbake – de har kanskje lagt seg for tett på Angela Merkel, mener Ekern. Og Merkels kristeligdemokratiske parti måtte også tåle en merkbar tilbakegang. Det koster som regel å sitte med regjeringsmakt.

– AfDs seier i helga er et pr-messig vendepunkt for Europas høyrepopulister. Vi er ikke borte, vi kommer sterkere tilbake, kan de nok tenke nå. De vinner stadig vekk den politiske samtalen. Og glem ikke at politikk jo også handler om retorikk og følelser, sier han.

• Følg oss på Facebook

Sosialdemokratisk nyorientering

At høyrepopulismen vinner terreng må være dobbelt provoserende for den politiske venstresida. Ikke bare av politiske grunner, men også fordi mange av velgerne til høyrepopulistene kommer fra arbeiderklassen – den delen av befolkningen som venstresida søker støtte hos. Og kanskje også burde få støtte fra.

– Mange av AfDs velgere befinner seg i den østlige delen av Tyskland der det ikke er så mange innvandrere. Jeg tror det handler mye om hvordan de snakker til folk. Kanskje må moderne sosialdemokrater slutte å kopiere høyresiden i innvandringspolitikken, kanskje bør de heller fronte en annen form for optimisme – en åpenhet mot de nye gruppene og en ny politikk. En fryktbasert og angstbitersk politikk er en blindvei. Og jeg misliker tankene om mer norske verdier, sier Ekern.

• Få nyhetsbrevet vårt

Demokrati er vanskelig

Ekern mener det de siste årene har vært mye snakk om glemte velgere, velgere som har blitt ignorert. At ulike høyrepopulistiske og nasjonalistiske bevegelsers suksess på meningsmålingene er en naturlig reaksjon på en elite som har oversett folket, at disse partiene er et folkelig svar på dette – det er Ekern ikke uten videre enig i. Han mener at den høyrepopulistiske framgangen også er en konsekvens av et langsiktig ideologisk arbeid. Og har skrevet bok om dette temaet fordi han ønsket å finne ut hva de høyrepopulistiske partiene i Europa sier de faktisk vil gjøre – han vil ta dem på alvor som ideologiske aktører som er med å skape dagens virkelighet. Han ser en viss fare for at begrepet populisme kan bli tømt for politisk innhold, men er samtidig redd for tanken om at noen skulle ha direkte kontakt med folkemeningen.

– Demokrati og demokratiske institusjoner er vanskelig, ingen må late som dette er lettere enn det er.

Nasjonal Front

I boka har han lagt hovedvekten på analysen av franske Nasjonal Front sjøl om han vier både de nederlandske, de italienske og de nevnte tyske høyrepopulistene et eget kapittel også. Nasjonal Front er imidlertid det eldste av dem, har vist stor utholdenhet, har hatt stor innflytelse og har ambisjoner om makt. Partiet ble grunnlagt av Jean-Marie Le Pen i 1972 i ei tid da de høyreekstreme bevegelsene stort sett sloss på gata. Den i dag gamle partipatriarken som til alt overmål er ekskludert fra partiet han er æresmedlem i, er ifølge Ekern er en tradisjonell høyreekstrem politiker. Hans datter Marine, som nå leder partiet, har forsøkt å luke ut mesteparten av farens tankegods, og antatt en noe mykere stil – et langt stykke unna farens mer aggressive stilt.

– Men hun er ikke myk og mild når hun snakker om islam. Hennes nasjonalisme har en annen klang. Dessuten han hun en mye bredere tematisk orientering. Mens Marion Le Pen, det nye stjerneskuddet i familien – Marines niese – har tatt mål av seg til å redde den vestlige, kristne kulturen. For henne står kampen om å bevare Europa innvandringsfritt, sier idéhistorikeren.

Intern strid

Marine Le Pens interne prosjekt i Nasjonal Front betegner han som «avdjevling». Ekern innrømmer at den kan ligne litt på hva for eksempel Fremskrittspartiet har gjennomgått i Norge – en prosess mot å bli mer stuerein. At kraften ligger i å få oppmerksomhet og makt, ikke bare være et parti som sutrer og klager på alt og alle. Og der det blir viktig å koble mange politiske utfordrende spørsmål sammen med en faktor – for eksempel innvandringsspørsmålet. Her er det likhetstrekk mellom Nasjonal Front og Fremskrittspartiet, mener han.

Og hadde det ikke vært for de gjentagende indre stridighetene, kunne det kanskje gått enda bedre.

– Ja, det er reelle ideologiske konflikter i flere av de høyrepopulistiske partiene. AfD er et eksempel på det, forteller Ekern.

• Bokanmeldelse: Der journalismen møter høyrepopulismen

Hvor står Norden?

Og sånt kan det fort bli maktkamper og uenigheter av. Det er ikke bare arbeiderbevegelsen som ikke er en søndagsskole.

– Noen mener det kan være smart å provosere sine politiske motstandere, andre mener det stikk motsatte. Euro-spørsmålet kan være problematisk for enkelte – og det kan være splittende.

Ekern bruker en del plass i boka på å beskrive et møte Nasjonal Front, AfD, Geert Wilders nederlandske Frihetsparti og italienske Lega Nord holdt i den tyske byen Koblenz i januar i år.

- Hvorfor ble ikke for eksempel Sverigedemokratene invitert til dette møtet?

– Det er jeg usikker på. Kanskje er det svenske partiets arv for ytterliggående for Marine Le Pen, kanskje ville ikke Sverigedemokratene være med. Danske Folkeparti står nok disse partiene nærmere. For eksempel har danskene kommet med råd til Geert Wilders – så helt fraværende fra denne siden er høyrepopulistiske partier i Norden ikke, sier Simen Ekern.

FORFATTEREN: Simen Ekern har skrevet bok om høyrepopulismen i Europa.

Jan-Erik Østlie

Les mer:

• – Mennesket er ikke født til lønnsarbeid. Vi har et liv å leve.

• Tillitsvalgt provosert av LO-nei til ansiktsdekkende plagg

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside