Anders Hauge-Eltvik,

anders@lomedia.no

Kai Hovden,

kai.hovden@lomedia.no

Merete Jansen og

merete.jansen@lomedia.no

Alf Ragnar Olsen

alf@lomedia.no

Kartellkonferansens siste dag inneholdt klimadebatt. Først ut var Jørn Eggum i Fellesforbundet:

– Våre medlemmer har bygget landet, og de kan bygge om landet også, sa han.

Eggum mener at løsningen på klimaspørsmålet må være teknologiutvikling.

Fellesforbundet vil se mulighetene

– Jeg er stolt over å representere de flotte folkene som jobber i oljenæringene. Og ikke minst hva de har gitt landet vårt, hvordan de har løftet velferden og gitt muligheten til å bygge ut den flotte offentlige sektoren vi har, sier han.

p

Eggum understreker at de ansatte i industrien er en del av løsningen. Han er mest interessert i de som bidrar til endring:

– Jeg er drita lei av passive oljesnyltere. De som sitter og venter, og lager skrivebordsvedtak. De tror at noe magisk kommer til å skje, at omstilling kommer av seg selv, og sitter i en verden der ingen har jobb og ingen får bidra fordi man bare ser begrensningene. Vi skal se mulighetene. Men tidene endrer seg, og vi må endre oss, sa han.

Eggum mener den grønne omstillingen innebærer endring, men spør om det ikke kan gjøres på en bedre måte.

– Kan vi ikke gjøre det på den fornuftige måten? Slik vi alltid har gjort? spør Eggum og viser til hvordan industrien har jobbet med å få ned utslipp fra tidlige tider.

Blant Eggums medlemmer finnes de som lager elektriske gravemaskiner, kabler for overføring av strøm og glassfiber til vindmøller.

– Vi er frontfaget, også på klima. Våre medemmer løser klimaspørsmål samtidig som vi skaper nye jobber. Dét er bærekraft. Ikke å låse seg inne i gangen og puste minst mulig på alt for små kontorer, sa Eggum.

Forbundslederen er lei av at «forståsegpåere» som sier at de i Fellesforbundet ikke henger med. Men for å nå klimamålene, må én sak på plass, mener han:

– Klimamålene kan bare oppnås med karbonfangst- og lagring. Det er dyrt, men det er dyrere å la være.

En slik ny næring kan gi 70.000 nye arbeidsplasser. Samtidig understreker han at det vil være nødvendig med olje- og gassutvinning i lang tid framover, blant annet for å lage de produktene vi trenger.

– Om Norge skal være et foregangsland, hjelper det ikke å tåle så inderlig vel de utslippene som ikke rammer oss selv. Løsningen må være å satse på teknologiutvikling. Det er viktig for oss og verden, sier Eggum.

LO må svare på klimaengasjementet, mener NTL Ung-lederen: – Unge må kjenne seg igjen i arbeiderbevegelsen

Må være i forkant

Emma Karlstrøm Thylander fra Sparebank 1 Hallingdal Valdres, viste hvordan banken jobber aktivt for å være i forkant av det grønne skiftet.

– Det går fortere enn hva vi tror, slo Thylander fast under sin innledning.

Saken fortsetter under bildet.

Emma Karlstrøm Thylander, Sparebank 1 Hallingdal Valdres.

Ole Palmstrøm

Sparebankene har historisk sett vært opptatt av bærekraft og lokale initiativ. Slik er det også i møtet med klimautfordringene.

– Målet er å ligge i forkant av omstillingen. Vi skal ta en aktiv posisjon, og har derfor utviklet ulike produkter som belønner grønne initiativ, sa Thylander.

p

Det gjelder for både privat- og næringskunder i banken. Miljølån, bedre rente som følge av klimatiltak i egen bolig, og gunstig finansiering av grønn omstilling i bedrifter er blant hva banken kan tilby.

Thylander var også klar på at mangel på omstilling kan føre til en finansiell risiko. Her kan både de fysiske klimaendringene og evnen til å omstille driften i bedriften spille inn.

– Det er viktig at vi går fra prat til handling. Sammen kan vi få til en grønn fremtid, slo hun fast.

Ungdom ønsker konkrete tiltak

Lederen av Natur og Ungdom, Gaute Eiterjord, høstet applaus fra deler av salen da han slo fast at de unge nå har tatt de voksnes rolle i klimaspørsmålet.

– Det er de som viser vei, og det skulle strengt tatt ikke vært nødvendig.

Saken fortsetter under bildet.

Gaute Eiterjord, leder i Natur og ungdom.

Ole Palmstrøm

Han påpekte at de unge gjennom klimastreiker og andre markeringer det siste året har vist at de er klare for å endre livsstilen sin radikalt for å unngå de mest katastrofale klimaendringene. Men han har ikke sett mange tegn til at de voksne vil gjøre en slik innsats. Spesielt etterlyste han grep fra regjeringen. Eiterjord ønsker en rettferdig omstilling fra olje- til klimajobber, men mener at dette ikke er mulig hvis hele innsatsen skal overlates til markedet.

p

– Til tross for det enorme engasjementet i befolkningen siste året, ser vi ingen handling. Alt vi etterlyser, er konkrete tiltak fra politikerne.

Stabilitet i stedet for vekst

Ebba Boye i Rethinking Economics stiller spørsmål ved hvorvidt verktøyene som ble utviklet i det 20. århundre, er det vi trenger for å løse utfordringene i det 21. århundret - og maner til å søke økonomisk stabilitet fremfor vekst.

– Dette er en utfordring, ettersom verden er i rask endring. Mye er også for virkelighetsfjernt. Så her må det gjøres grep, mente Boye.

Saken fortsetter under bildet.

Ebba Boye, leder i Rethinking Economics.

Ole Palmstrøm

– Det er den økonomiske veksten vi har hatt, som har fått oss hit i dag. Hva kan vi gjøre for å øke veksten? Er vi sikre på det som skal skje fremover, at veksten vil fortsette? Spørsmålet er om vi ikke bør se på perioden vi har hatt som en ungdomstid, og søke mer stabilitet. Altså at vi ikke bør presse frem mer vekst, men heller finne hvordan vi kan skape en trygg og god økonomi - med arbeid til alle - i en økonomi som ikke er avhengig av vekst.

p

Boye spør om målet om vekst er riktig framover:

– Børsen, bankene og pensjonsfondet er avhengig av at veksten fortsetter, så det er ikke enkelt. Når vi ser fremover er det en annen type utvikling vi ser mot. Men hvis ikke vekst er målet, hva er det da vi sikter på? Jo - å dekke de grunnleggende behovene, samtidig som vi håndterer de store globale utfordringene - som klimaproblematikk og forurensning, sa Boye - som refererte dette til bompengesaken.

Samtidig er det dilemmaer rundt hvilke virkemidler som brukes.

– Avgifter er en effektiv måte å få til endringer på. Men slike tiltak kan være usosiale og være upopulære. Som i denne saken. Der en økonomisk løsning møter virkeligheten og treffer folk, påpekte Boye, og legger til:

– Sirkulær økonomi vil være løsningen og et godt veivalg på vei til en bærekraftig fremtid, fremfor dagens lineærøkonomi. Her må myndighetene legge til rette for sirkulære løsninger og markeder.