Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Nettopp at kampen fortsetter, var tema for en felles markering i kampen mot rasisme og høyreekstremisme i regi av Arbeiderpartiet, AUF og LO onsdag kveld.

Nå har AUF-leder Astrid Willa Eide Hoem, som selv overlevde terroristen Anders Behring Breivik, også et håp om at det virkelig er mulig å få et kontinuerlig oppgjør med det høyreekstremistiske hatet og konspirasjonsteorier.

De siste månedene og ukene har nemlig samfunnsdebatten endret seg.

– Nå tør de som opplevde Utøya snakke mer sant om det som skjedde. Det må fortsette. Vi må ta oppgjøret med de høyreekstreme holdningene. Det har vi alle et ansvar for, sier AUF-lederen til FriFagbevegelse.

– Vi sa at det var et angrep på alle. Men det var ikke hele sannheten. Det var et målrettet angrep på AUF og Arbeiderpartiet. Dette er viktig å vite hvis vi skal lære av historien vår. Jeg var så naiv at jeg hadde tro på at vi skulle sitte her i dag og at hatet og konspirasjonsteoriene ble mindre. Spillerommet for ytre høyre er blitt større. Det er viktig at vi samtaler om dette skal vi komme videre og lære av dette slik at det ikke skjer igjen, sier Astrid Hoem.

Kronikk: «La meg fortelle deg hvor jævlig 22. juli 2011 var»

Står ikke alene

Selv overlevde hun, men mange rundt henne døde. I dag er hun AUF-leder, og står i front for å få debatten etter 22. juli på rett kjøl. Men hun har ikke stått alene i nettopp det.

– Jeg er imponert over de mange sterke og ærlige skildringene som har kommet fram i det siste. De har vist brutaliteten i det hele. Nå må vi slutte å kalle det som skjedde for noe annet enn hva det var. Det var ikke en hendelse eller katastrofe. Det var barnedrap og terror, sier Astrid Willa Eide Hoem.

Dagen før 10-årsmarkeringen ble en travel dag for henne. Det startet med å gi Sveriges statsminister Stefan Löfven en bursdagsgave på Utøya. Den svenske statsministeren tok en pause i ferien og tilbrakte faktisk sin gebursdag med sine politiske søstre og brødre i Norge.

Så var det en rundebordskonferanse i Universitetets aula, hvor tidligere statsminister, Jens Stoltenberg, innrømmet at debatten om beredskap og tilregnelighet gjorde at den politiske debatten i etterkant av 22. juli-terroren havnet i skyggen.

– Den viktige debatten om beredskap tok mye tid. Og debatten om gjerningsmannen var tilregnelig eller ei gjorde den politiske debatten komplisert, sa den nåværende Nato-sjefen.

– Dette tok så mye plass. Slik at når alt dette var håndtert, så skulle vi kanskje alle vært mer oppmerksomme rundt det politiske, sa han.

Löfven besøkte Utøya: AUF har vendt det tragiske til tro på fremtiden

Oppgjør på høyresiden

Venstresiden har lenge forsøkt å ta et oppgjør med ekstremismen. AUF-lederen mener høyresiden nå har et stort ansvar for å si tydelig fra i sitt eget omland.

– Det håper jeg også vi ser framover. Den viktigste beredskapen vi har er hverandre, og et samfunn som står opp mot urett og de kreftene som står langt utenfor det demokratiske tankesettet, sier Astrid Willa Eide Hoem til FriFagbevegelse.

Ap-leder Jonas Gahr Støre er også opptatt av at den demokratiske venstresiden i sin tid tok kraftig avstand og et oppgjør med det ekstreme venstre.

(Saken fortsetter under bildet)

Både Jonas Gahr Støre og Astrid Willa Eide Hoem mener høyresiden må ta større ansvar for den høyreekstreme ekstremismen.

Jan-Erik Østlie

Han mener høyresiden i Norge kan være mer aktive i kampen mot det ekstreme høyre og ta det samme oppgjøret på sin side.

– Ingen i den seriøse debatten peker på andre skyldige enn Anders Behring Breivik. Denne biten har rettsvesenet tatt seg av. Han sitter i fengsel. Men alle har et ansvar for å bruke sin stemme der det blir lyttet til den. På høyresiden lytter man til sin ledere, sier Jonas Gahr Støre.

Han poengterer at han aldri sagt at han vil forby organisasjoner som HRS, men at det er det er feil å gi dem statsstøtte.

– Man bør kunne ta til orde for det uten å bli beskyldt for å kneble ytringsfriheten, mener Støre.

Therese overlevde terroren på Utøya: – Hvis du spør meg i dag vet jeg vet ikke om vi har lært eller styrket oss, kanskje er det heller motsatt

Ble selv anholdt

Også pårørende og overlevende fra Utøya var med på kveldsarrangementet. Og fortalte rystende historier.

Roy Schjetne kjørte sønnen Fredrik til Utøya. Han husker at sønnen ville være tidlig ute, for å få den beste teltplassen. Og faren fortalte viktigheten av å vinne fotballturneringen. Selv var han på Utøya med Oslo AUF, og vant alltid fotballturneringene.

22. juli fikk foreldrene tre tekstmeldinger fra sønnen. Den første handlet om at livet var kjempebra. Den andre var en bekymring om sin tante, som jobbet i regjeringskvartalet.

Den siste var langt verre.

«Det er våpen på øya. Jeg elsker dere. Ikke ring. Vi er i skjul», sto det på meldingen. Det var 15 minutter før Behring Breivik ble tatt.

Den vonde samtalen som ga beskjed om at sønnen var drept, kom fra Dana Barzingi. En annen overlevende, som så at Fredrik ble skutt.

– Det var ingen lett samtale skal jeg si, sa Dana.

Selv var han en av to overlevende som ble lagt i håndjern da politiet kom på øya. På grunn av «atypisk opptreden».

Ann Kristin mistet sønnen 22. juli: – Jeg tenkte det måtte være trygt å sende Aleksander til Utøya

Ikke i et vakuum

LO-leder Peggy Hessen Følsvik avsluttet møtet. Hun poengterte at angrepet på Arbeiderpartiet, AUF, og arbeiderbevegelsen 22. juli ble begått av én mann. Men det skjedde ikke i noe vakuum.

– Gjerningsmannen var en del av noe større. Han var en del av en høyreekstrem bølge som rammer verden, med angrepene i Christchurch, i Charlottesville, i Oslo og på Utøya, og mot Al Noor-moskeen i Bærum. Han var en del av en idé om at menneskene kan deles inn og rangeres etter kjønn, etter rase, etter tro, etter legning, etter, makt, etter penger, etter en eller annen form for unik verdi, sa Hessen Følsvik da hun runde.

– Vi står for det motsatte. For at ideen om at alle mennesker har samme verdi. At mennesker ikke kan grupperes. At mennesker ikke kan rangeres. Men at mennesker kan organiseres. At vanlige mennesker kan få makt over egne liv når vi står sammen. Vi står for solidaritet, sa LO-lederen.

Eskil Pedersen: – Jeg og AUF ble kalt fiender av demokratiet

(Saken fortsetter under bildet)

LO-leder Peggy Hessen Følsvik avsluttet kveldsarrangementet.

Jan-Erik Østlie

– Ungdommene på Utøya ble drept fordi de ved sin eksistens og sitt engasjement bar bud om at disse verdiene skal forme det norske samfunnet også i det 21. århundret. Målet for angrepet var å svekke arbeiderbevegelsen ved å angripe vårt sterkeste ledd: ungdommen. Det beste vi kan gjøre for å hedre ofrene, er å være oss våre verdier bevisst. Å snakke om dem. Å styrke dem. Å sette dem ut i livet, poengterte hun.