Tekst og foto: Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Fredag formiddag ble boka og antologien «Alkohol + arbeidsliv = sant?» lansert med et miniseminar hos utgiver og forlag Gyldendal Akademisk.

– Arbeidslivet trenger ny kunnskap om dette feltet – denne boka gir den kunnskapen, sa forlagsredaktør Arne Bernhardsen.

Les også: Alkohol + arbeidsliv = sant

Omfattende kostnader

Miniseminaret i forlagets Hamsunsal samlet flere av bokas artikkelforfattere, og den ble godt mottatt også av helsemyndighetene – under lanseringen representert ved avdelingsdirektør Ole Trygve Stigen i Helsedirektoratet.

– VI veit at det er omfattende kostnader ved alkoholbruk for både samfunnet og arbeidslivet. Ikke minst bidrar det til økt sykefravær. Og vi veit det fins virkemidler som er forebyggende. Det store paradokset er derfor hvorfor vi ikke tar virkemidlene i bruk, sa Stigen før han slapp katta ut av sekken:

– Helsedirektoratet vil ta initiativ til at rusforebygging blir en ny og integrert del av IA-avtalen. Dette falt i god jord hos de mange rus- og arbeidslivsforskerne som var til stede.

Ledere og alkohol

Hildegunn Sagvaag, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger har vært bokas hovedredaktør. Hun har gjort omfattende forskning på alkohol og kvinner i arbeidslivet, særlig kvinnelige ledere. Hun poengterte at denne forskningen først og fremst skal være nyttig for praksis, men la også vekt på at ledere i arbeidslivet er i en særstilling fordi lederne i større grad enn andre blir eksponert for alkohol i ulike arbeidsrelaterte sammenhenger.

Ritualer og markeringer

– Hva skal de gjøre som ikke drikker? Spurte Sverre Nesvåg, sosialantropolog og rusforsker ved Stavanger Universitetssykehus – også han en kapasitet på dette temaet og bidragsyter til boka.

– Mye drikking i norsk arbeidsliv pakkes inn i ritualer og makeringer. Og det er utallige muligheter. For eksempel når noen skal slutte og når noen skal begynne, sa Nesvåg og reflekterte rundt spørsmålet hvorfor det synes å være naturlig å drikke, ikke det han kaller «kulturlig» – altså innlært.

– På enhver arbeidsplass bør det utføres en kulturkritikk, sa han.

AKAN gjør mye riktig

AKAN-direktør Elisabeth Ege mente funnene i denne boka stemmer godt overens med AKANs erfaring fra praksisfeltet. Hun registrerte også funnet om at alkoholbruken er større i privat sektor enn i offentlig sektor. Men kanskje aller viktigst for henne:

– Boka bekrefter at mye av det AKAN gjør i norsk arbeidsliv er riktig.

Norge og alkohol

Og her er det nok viktig å gjøre mest mulig riktig. Inger Synnøve Moan, forsker ved Sirus kunne nemlig fortelle at Verdens helseorganisasjon kan dokumentere at alkohol er den tredje viktigste årsak til sykelighet i den vestlige verden. Vi drikker riktig nok ikke mest verken i verden eller i Europa, men konsentrasjonen om drikking i helgene er urovekkende. Dessuten er vi nordmenn ofte fullere enn andre. For eksempel drikker vi oss beruset dobbelt så ofte som nederlenderne.

Og skremmende nok: Tall fra 2001 viser at 43 prosent av totalforbruket av all alkoholdrikking i Norge de siste to ukene forekom i arbeidsrelaterte situasjoner. Og da antas det også at det er ganske mye underrapportering i sammenheng med disse tallene

Utforsk alkoholens positive sider!

Hvor ble det så av alkoholens gleder? Hildegunn Sagvaag glemte dem ikke.

– Alkoholen har også positive sider. Om bruken er moderat og fornuftig, kan den bidra til at vi bygger gode kollegiale relasjoner. Som hun skriver i et kapittel i boka: «Konstruktiv bruk av arbeidsrelatert alkohol må utforskes, og studier om bruk av alkohol som trivselsskapende og miljøfremmende virkemiddel blir også etterlyst av Frøyland.»