Av Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagforbundet.no

– Også høyresida omfavner den norske modellen. Men de legger noe annet i den enn vi gjør, og særlig undervurderer de arbeidslivets betydning, sier Jan-Erik Støstad, samfunnsøkonom, tidligere statssekretær i Arbeidsdepartementet og nå spesialrådgiver i LO.

I sommer ga Støstad ut boka Sosial dumping, som i disse dager lanseres som e-bok. Denne uka var han invitert av samfunnsavdelinga i Fagforbundet for å snakke om boka og diskutere forutsetningene for den norske modellen og mulighetene for å bevare den.

Tre bein

Jan-Erik Støstad har også ansvar for LOs oppfølging av NordMod2030-prosjektet som ser på trusler og muligheter for den norske og nordiske samfunnsmodellen. Han mener utviklingen i Sverige, med utvikling av et lavlønnsmarked, viser at diskusjonen om innholdet i den nordiske modellen er en ideologisk kamp.

Støstad mener vi må forstå den norske modellen bedre, og viser til Jon Erik Dølviks notat om grunnpilarene i modellen:

* Ansvarlig økonomisk styring for å holde ledigheten nede

* Offentlige velferdsordninger basert på skatt

* Et godt organisert arbeidsliv

Støstad understreker viktigheten av den undervurderte tredje grunnpilaren; et velregulert arbeidsliv med sterke, ansvarlige organisasjoner som gjennom sentrale oppgjør jevner ut levekårene.

– Modellen trenger alle sine tre bein, ellers faller den. Et angrep på faglige rettigheter er derfor også et angrep på hele samfunnsmodellen vår, sier han.

Mulighet til vekst

Forfatteren oppfatter sosial dumping som et tungt anslag mot det norske arbeidslivet også i kommunene, og dermed også mot en av de tre grunnpilarene i den norske modellen.

– Hvis ikke fagbevegelsen klarer å håndtere de problemene som ansatte møter i form av sosial dumping, vil organisasjonsgraden fortsette å gå ned, frykter han.

På den annen side ser Støstad også på økt bevissthet om sosial dumping som fagbevegelsens mulighet til verving og vekst.

– Dette er et felt som tillitsvalgte kan brenne for og som gir dem mulighet til å plukke opp uorganiserte ansatte, sier han.

Til det trenger tillitsvalgte ballast og solid støtte.

– Ballasten håper jeg de får med denne boka. Støtten må dere gi dem, sa han til Fagforbundets ansatte.

Vikarer og midlertidige

Spesialrådgiveren i LO er svært bekymra for midlertidig ansettelse.

– Lemper vi på regelverket for fast ansettelse, vil flere bevege seg i arbeidslivet som gjennom svingdører. Det vil svekke ansattes medbestemmelse, makt og varslingsmuligheter, sier Støstad.

Siden organisasjonsprosenten blant midlertidig er lavere enn blant fast ansatte, er økt mulighet for midlertidige og vikarer et indirekte angrep på fagbevegelsen.

Kommersialisering av velferd

Mens byggebransjen, restaurantnæringen og renholdssektoren hittil har vært mest utsatt for sosial dumping i form av lave lønninger og manglende sosiale rettigheter, ser Jan-Erik Støstad for seg at deler av offentlig sektor også kan fristes.

– Kommunene vil ikke svekke rettighetene på grunn av direkte profittjag. Men det er også i kommunene et løpende effektiviseringspress, både for å spare penger og for å gi innbyggerne tjenester med høy kvalitet. Dessuten vil press for mer anbud, og generelt kommersialisering av velferden, i praksis åpne for lavlønnskonkurranse og sosial dumping. Også i offentlig sektor kan det være fristende for ledelsen med billigere ansatte, for eksempel pleie- og omsorgssektoren, sier Støstad.