Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

– Vær nysgjerrig og undrende på hva rusen har gitt det mennesket du har foran deg, oppfordrer Skjælaaen.

Han skrev doktoravhandling om morgenpilsen, tar ekstravakter på Sprøyterommet i Oslo, har jobbet ti år som rusforsker og utga i høst boka Meningen med rus.

p

– Artig å bli intervjuet av Fontene. Moren min er sosionom, og jeg vokste opp med Fontene på stuebordet, sier han.

Hva vil du oppnå med boka?

– Det er skrevet forbløffende lite om hva som gjør at vi trekkes mot rusen. Jeg mener at samfunnet kan håndtere rus bedre dersom vi også anerkjenner de positive sidene. All dritten som følger med er udiskutabel. Men hvor mange gode stunder har ikke folk hatt i rus? Også på sosionomkonferansene er det jo sånn at folk har betydningsfulle samtaler i baren om kvelden som de ikke ville hatt på selve konferansen.

Mange av personene i boka har forsøkt å komme ut av rusen uten å lykkes. Er det noen fellestrekk?

– En del opplever at hjelpeapparatet ikke forstår dybden i det de sliter med. Enten du er fastlege, Nav-ansatt eller jobber i rusbehandling; hvis du ikke forstår den betydningen rusen har spilt, er det vanskelig å skjønne hva som skal til for å erstatte rusen. En reell erstatning er helt avgjørende, man gir ikke opp rusen uten å få noe tilsvarende betydningsfullt tilbake.

Du problematiserer at rusbehandlingen sikter mot et A4-liv?

– For noen er det riktig med utdanning og jobb. Men hvis du mangler skolegang og aldri har hatt jobb, er det ikke sikkert veien ut går gjennom generell studiekompetanse og absolutt rusfrihet.

p

Tror du boka vil provosere?

– Jeg kan forstå hvis den gjør det, særlig hvis du har vokst opp med foreldre som ruser seg altfor mye, og så kommer det en og snakker om det positive med rus. Det er jo helt forferdelig det mange barn opplever. Jeg er ikke spesielt rusliberal. Men jeg mener vi må være nysgjerrige og undrende, og ikke fordømmende.

Hvorfor er du så interessert i rus?

– Jeg fant raskt ut at rus var helt topp. Det har blitt mer og mer klart for meg hvor mange gode opplevelser rus har gitt meg. I tillegg har jeg en faglig interesse for de steile frontene. Før Oslo fikk sprøyterom var det en voldsom debatt og flere offentlige utredninger. Jeg ble nysgjerrig på at det kunne bli så mye oppstyr for et så begrenset tilbud.

Hva sier din soionom-mor om boka?

– Hun leste manus og kom med gode innspill før den gikk i trykken. Hun synes den er bra. Jeg tror mange fagfolk er enige i at vi trenger flere perspektiver på rus. Jeg håper boka kan være et bidrag til samtalen om rus, både blant profesjonelle og i samfunnet.