JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Gerhardsen, tankesmia Agenda:

– Vi må ikke spørre hva teknologien gjør med oss, vi må spørre hva vi vil med teknologien

Teknologiutviklingen har gitt forbrukerne mange nye muligheter. Men forbrukerne tar ikke nødvendigvis de beste valgene.
Selv om flertallet ønsker gode og trygge arbeidsplasser, gjør de valg som fører til det motsatte. Gerhardsen mener politikerne må ta de overordnede valgene når teknologien skaper endringer.

Selv om flertallet ønsker gode og trygge arbeidsplasser, gjør de valg som fører til det motsatte. Gerhardsen mener politikerne må ta de overordnede valgene når teknologien skaper endringer.

Ole Palmstrøm

morten.hansen@lomedia.no anne.siri.rena@lomedia.no

– Vi må ikke spørre hva teknologien gjør med oss, som er det spørsmålet som blir stilt på mange konferanser for tiden. Vi må spørre hva vi egentlig vil med teknologien, sier Marte Gerhardsen, leder av tankesmia Agenda.

I løpet av de siste årene har teknologiutviklingen akselerert. For seks år siden ble en førerløs bil sett på som helt utenkelig. Nå har Googles førerløse biler tilbakelagt tusenvis av kilometer.

Tankesmia Agenda konstaterer at denne utviklingen vil skape utfordringer. Det vil bli økte ulikheter – de med mest ressurser har lettere tilgang til teknologien. Robotene kommer til å erstatte eksisterende arbeidsplasser – og hva da med de som mister jobbene?

– Det er en del skremmende trender. Hvis vi ikke tar tak i det, kan samfunnet bli veldig annerledes enn det vi ønsker. Vi må være tydelig på hva vi vil. Hvordan vil vi Norge skal være i for eksempel 2050 og 2060.

Markedet vet ikke best

Hun konstaterer at vi vet en del om hva nordmenn vil. Agenda har gjort undersøkelser som viser at folk vil ha et samfunn med små forskjeller, hvor alle har arbeid, og at folk ønsker seg faste jobber.

Men det holder ikke at folk har gode intensjoner, slår Gerhardsen fast. Det er politikken, ikke markedet, som må følge opp nordmenns egentlige ønsker.

– Vi vet at folk vil ha trygghet. Problemet er at vi ikke lever etter det vi ønsker. Selv om vi mener at trygge jobber er det beste, kjøper vi for eksempel svart arbeid. Halvparten av de som får noen til å vaske hjemmet sitt, betaler svart. Dette gjør vi selv om vi vet at de som jobber svart ikke har noen rettigheter - som for eksempel sykepenger.

Derfor mener hun at en ikke kan overlate alt til oss selv og markedet.

– Vi velger det som er billigst på kort sikt, selv om det er dårlig for samfunnet på lang sikt. Vi som borgere må bli enige om spillereglene. Det er det politikken handler om.

– Vi bestemmer framtida

Mange i landsmøtesalen hadde tanker om Agendas innlegg.

Anne Åsheim fra Bergen foreslår at Norge lager en kunnskapsbank over den teknologiske utviklingen, sånn at teknologisk infrastruktur blir felleseie og sånn sett kan bidra til færre forskjeller mellom folk.

Noen mente fagforeningene bør tenke over hvordan de kan være med å påvirke denne utviklingen. Et svar fra Gerhardsen på dette er å passe på at arbeidstakeren ikke skal stå alene overfor arbeidsgiver. Fagbevegelsen skal sørge for at nye grupper kommer inn i arbeidslivet og at de organiserer seg.

Flere snakket om at politikken må inn og styre, for eksempel når det er snakk om effektivisering.

Hvorfor effektivisere folk vekk, når vi blir flere og lever lengre?

Agenda-Gerhardsen var alt i alt positiv til framtida:

– Det koker ned til at vi selv er med på å bestemme hvordan dette skal bli, sa hun.

Noen i salen trakk for øvrig fram hvor bra det er at Postkom velger å være såpass politisk under dette landsmøtet.

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i Posten, Bring og DNB.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse