En konsekvens av koronakrisa er å bli varig utstøtt fra arbeidslivet. Det kan ramme 15.000 av dagens koronaledige, tror forsker.
Emmie Olivia Kristiansen
Ett år med koronaen:
15.000 koronaledige vil aldri komme tilbake i jobb igjen, frykter forsker
Varige virkninger av koronakrisa er å miste jobben for godt. Det er den brutale virkeligheten når alt er over, tror forsker Simen Markussen ved Frisch-senteret.
aslak@lomedia.no
12. mars 2020: Norge blir mer eller mindre stengt for å stoppe spredningen av koronaviruset. Pandemien utløser et skred av permitteringer og den høyeste arbeidsledigheten siden depresjonen på 1930-tallet. På det meste søker over 410.000 personer om dagpenger fra Nav.
Det vil ta lang tid å lege de økonomiske sårene. I 2022 vil det være 86.000 ledige i Norge, ifølge Nav. I mars er 205.700 registret som helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak.
Mye lest og delt: Ett år siden Norge stengte ned: Se den eksplosive utviklingen i ledigheten
Varig utstøtt
Et velfungerende trepartssamarbeid og kraftfulle krisepakker til tross: Situasjonen etter koronautbruddet og stengingen av Norge har vært utrolig krevende.
Ny rapport fra Sintef: Lavere forbruk kan gi Norge 20.000 nye jobber
For mange er fremtidsutsiktene dystre. Virkningene av koronakrisa er varige. Forsker Simen Markussen Frisch-senteret frykter en permanent ledighet når tingenes tilstand er normale igjen.
– Det er god dekning for å si at en god del av de koronaledige aldri vil få jobben sin tilbake, sier Markussen, som forsker på arbeidsmarkedsøkonomi, til FriFagbevegelse.
Jobbene som forsvant
Antakelsen hans er at 10 prosent av dem som har mistet jobben under pandemien, aldri vil komme tilbake i arbeid igjen. Det tilsvarer ifølge Markussen rundt 15.000 koronaledige personer. Frisch-forskeren har også lagt fram de samme tallene overfor minervanett.no.
Beregningene har han hentet fra en studie om bedriftsnedleggelser av forskerkolleger ved Frisch-senteret. Markussens regnestykke er basert på 10 prosent av rundt 150.000 av dagens helt eller delvis ledige.
– Vi kan forestille oss at de koronaledige er blitt rammet av en stor konkurs. En konsekvens av det er flere mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd. Det vil også være personer utenfor arbeidsstyrken som ikke mottar ytelser i det hele tatt, sier Frisch-forskeren.
– En god del av dem som er blitt permitterte under koronakrisen, vil sannsynligvis være tilbake i samme jobb når markedet tar seg opp igjen. Andre jobber vil være borte når krisa er over. Mange vil være på jakt etter et annet arbeid og slite med å finne seg noe nytt, sier han.
Les også: Over en halv million nordmenn mottok ledighetstrygd i koronaåret
Saken fortsetter under bildet.
Simen Markussen er seniorforsker ved Frisch-senteret.
Leif Martin Kirknes
Psykisk helse og utenforskap
Markussen tenker spesielt på arbeidstakere som har passert 50 år, eller de som har slitt med helsa og lært seg å leve med redusert livskvalitet. Han tror det vil være et større hinder for dem å få seg jobb.
Psykiske lidelser er årsaken til 20 prosent av sykefraværet og den viktigste årsaken til at unge mellom 18–29 år blir uføre, ifølge tall fra Nav. Seks av ti unge uføre får trygd for psykiske lidelser.
– Pandemien forsterker et allerede stort problem. Nemlig en økning i psykiske lidelser og utenforskap. Folk blir nedstemte og deprimerte av en slik krise, mener Markussen.
Kronikk: «Sykmelding – fra rettighet til oppsigelsesgrunn». Ebba Wergeland forklarer
Kostnader for samfunnet
Koronaviruset rammer norsk økonomi. Flere uføre enn tidligere har uheldige virkninger og er ensbetydende med store samfunnsøkonomiske kostnader, mener Frisch-forskeren.
– Kostnadene for det offentlige dreier seg om ytelser fra Nav. Fjerner du en sysselsatt fra arbeidsstyrken, mister samfunnet skatteinntekter og får trygdeutgifter, sier Markussen, som synes det er vanskelig å anslå størrelsen på hvor mye koronakrisen vil koste samfunnet.
– Å ta folk ut av arbeidsstyrken innebærer uansett et samfunnsøkonomisk tap, påpeker han.
Markussen tror den største kostnaden med koronakrisen på sikt vil være den svekkede arbeidsstyrken.
– Går vi ti år fram i tid og skuer tilbake på perioden med pandemien i Norge, vil det at folk falt ut av arbeidslivet være den tyngste og mest langvarige kostnadsbyrden, mener Markussen.
Nav og lønnstilskudd
Det vil kreve mye av Nav for å gjøre de økonomiske sårene mindre etter koronakrisa, ifølge Frisch-forskeren. Når etaten får flere brukere, er det også nødvendig med mer ressurser og kapasitet.
– To faktorer er viktige for at færre skal bli varig utstøtt av arbeidslivet, sier Markussen.
– Det første er en tettere oppfølging av Nav. Det andre er lønnstilskudd til bedrifter som tar ansatte tilbake i jobb. Virkningene over lang tid er mindre med gode tider i arbeidsmarkedet og høy etterspørsel etter arbeidskraft. Å styrke Nav vil derfor være en god investering, mener han.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin