Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

25. februar for ett år siden kom den første meldingen om covid-19 smitte i Norge. Da Hapro Electronics på Jaren i Innlandet sendte ut permitteringsvarsel til samtlige ansatte to dager senere, begynte frykten å spre seg også her hjemme.

– Vi fikk tydelige signaler om at flere fabrikker i Kina var i fare for å stenge på grunn av koronaviruset, sier administrerende direktør i Hapro, Tor Asak Giæver til FriFagbevegelse.

– Da måtte vi handle raskt. Vi aksjonerte, la inn flest mulig ordre til våre råvareleverandører og forsøkte å få så mye leveranser som mulig av det som var kritisk for oss, forteller Per Edgar Stuksrud, logistikk og innkjøpssjef på Hapro.

For nøyaktig ett år siden: Koronaviruset rammer norsk bedrift: 240 ansatte kan bli permittert

Fryktet råvaremangel

På grunn av det som var fristen for permitteringsvarsler på den tiden, måtte varselet gå ut så raskt som mulig da bedriften så problemene. Den prosessen tok to dager.

Frykten hos bedriften var at det ville bli produksjonsstans med årsak i råvaremangel, slik at noen av de ansatte måtte permitteres. Men samtlige 240 ansatte fikk varselet.

– Det er aldri hyggelig å få permitteringsvarsel. Hvordan reagerte de ansatte?

– De ble raskt kjent med situasjonen og vi fikk ut god og løpende informasjon. Vi var åpne hele veien med de ansatte, sier Mari Ulven Blekkerud, som er personalsjef ved bedriften.

Fagforeningene på huset ble raskt informert. Både Fellesforbundet og FLT (Forbundet for Teknikk og Ledelse) fra LO, og Lederne og NITO, ble involvert i prosessen.

Til alt hell ble det aldri noe av permitteringene.

Jobbsøking: Hvordan skriver jeg en god jobbsøknad og CV?

Hapro er en hjørnesteinsbedrift på Hadeland i Innlandet, med 240 ansatte.

Helge Rønning Birkelund

Kriseplan

– Vi planla raskt for langsiktige ordre for å sikre kritiske komponenter, reorganiserte noen arbeidsplasser for å øke avstanden mellom ansatte, etablerte flere skift og klarte likevel å få en god flyt i produksjonen, poengterer Stuksrud.

Bedriften skjønte likevel raskt at det kom til å bli tøft for arbeidslivet også i Norge.

– Det kom etterhvert en god del informasjon fra Kina om at dette viruset spredde seg raskt, og at det tok liv. Vi så på dette med alvorlige øyne også hos oss. Med tiden kom det også hjem folk fra reiser i Østerrike og andre europeiske land, som gjorde at viruset spredde seg nesten som ild i tørt gress også i Norge. Vi skjønte at dette kunne ramme oss like mye som alle andre, sier Tor Asak Giæver.

Derfor la bedriften tidlig en kriseplan, og innførte strenge smittevernregler. Blant annet er inngangsdøren stengt for andre enn de ansatte. FriFagbevegelse måtte for eksempel gjøre intervjuene på Teams.

Ingen smitte

Ansatte i støttefunksjoner ble flyttet over til hjemmekontor. Det ble satt opp flere skift for å ha færrest mulig på jobb samtidig og krav med større avstand mellom folk. Nedvasking etter bruk av håndverktøy, arbeidsbord og annet utstyr ble innskjerpet. Stengte kjøleskap og kaffeautomater. Kantinen var nedstengt en periode, før den ble reåpnet med avstandsregler. Og spisetidene ble forskjøvet slik at færre var i kantinen samtidig.

Resultatet har vært ingen smittet blant de ansatte, og ingen har heller vært permittert. Tvert imot er det ansatt flere enn det var for ett år siden. Årsresultatet for bedriften er meget bra og i henhold til budsjett.

Selskapet ble stiftet i 1973 som en attføringsbedrift. Senere har det utviklet seg til å bli en solid elektronikkbedrift, med både fylkeskommune og flere kommuner fortsatt på eiersiden.

I 2017 ble morskonsernet Hapro AS stiftet med Hapro Jobb og Karriere AS og Hapro Electronics AS som to datterselskap.

På det meste hadde selskapet en milliardomsetning med 630 ansatte i 2011. Nå er bedriften på vei opp igjen, med en omsetning på rundt 600 millioner kroner med «bare» 240 ansatte pr. utgangen av 2020.

Hapro: Milliardbedriften mistet nesten alt – nå er den i ferd med å reise seg igjen

Bedriften har mellom 40 og 50 aktive kunder, med markedssegmenter innen telekom, offshore, industri og forsvar.