2,5 millioner arbeidsløse amerikanere mister stønad
Mange amerikanske delstater planlegger å avvikle spesielle pandemiutbetalinger som ble gitt til arbeidsløse. Flere millioner kan bli rammet.
Debatten går i USA om trygdeytelsene er blitt så gode at bedriftene ikke får folk til å ta ukvalifisert arbeid på minstelønn. Flere delstater med republikansk styre kutter nå i ekstratrygden til ledige for å få folk ut i jobb.
Gage Skidmore
Ledighetstallene har under pandemien vært høye, og arbeidspenger er blitt forlenget flere ganger, særlig til dem som jobber for seg selv. Nå er ordningen forlenget til 6. september, også for dem som har utnyttet maksimum utbetalingsperiode.
Mange stater har gitt særskilte bidrag ut over de føderale satsene, men nå setter 21 av 27 delstater som styres av Republikanerne, foten ned.
Stater som Missouri, Alaska, West Virginia, Indiana og Georgia vil snart redusere eller avvikle denne tilleggsstøtten, framgår det av en rapport fra Oxford Economics.
Store variasjoner
Dette innebærer at rundt 2,5 millioner av de 16 millioner arbeidsløse i USA vil miste denne tilleggstrygden fra juni eller juli. Satsene på ledighetstrygden varierer fra delstat til delstat, noen utbetaler 230 dollar i uken, andre 820 dollar i uken.
Denne summen ble økt med 300 dollar i uken som en håndsrekning for å møte følgene av pandemien. Men flere industriledere mener at trygdeytelsene for mange er såpass gode at de ikke vil søke ukvalifiserte jobber med minstelønn.
Den republikanske guvernøren i South Carolina, Henry McMaster, skriver i et brev av 6. mai at ledighetstrygden betaler arbeidstakerne for å være hjemme snarere enn å oppmuntre dem til å komme seg i arbeid.
– Det som var ment som et kortvarig økonomisk håndslag for de mest sårbare da pandemien var på sitt verste, er blitt til en farlig føderal rettighet, skriver McMaster, en tilhenger av tidligere president Donald Trump.
Alarmen går
Blant dem som jobber for de svakeste og ressursløse i South Carolina, ringer alarmbjellene.
– Dette vil bli ødeleggende. Følgene blir store for familier som ikke har stabil inntekt, som ikke kan betale husleie, strøm og andre regninger. Særlig vil barn merke de trange tidene, sier Sue Berkowitz. Hun jobber i en frivillig organisasjon som hjelper dem nederst på inntektsstigen.
McMaster mener at trygdene undergraver økonomien i South Carolina og svekker utsikten til et oppsving.
Berkowitz repliserer at dersom politikerne frykter at mange blir hjemme på trygd fordi den overstiger minstelønna, en det den som bør heves, ikke trygdesatsene som bør kappes.
Flere årsaker
Oxford Economics sier at de spesielle trygdesatsene som er innført under pandemien, kan bidra til å begrense tilgangen på arbeidskraft. Men den viktigste faktoren er helsebekymringer, siden en stor andel av USAs befolkning ennå ikke er vaksinert. Også problem med barnepass spiller inn, særlig i områdene der skolene ikke har gjenopptatt full virksomhet med lærere på heltid.
Den siste runden med kritikk av ledighetstrygdene ble utløst av de føderale tallene som viser at det i april bare ble skapt 266.000 nye jobber, mens forventningen var på over en million.
I Montana gikk den republikanske guvernøren Greg Gianforte til det uvanlige skritt å først fjerne tilleggsstønaden for ledige, men så å utlove en bonus på 1.200 dollar for den som melder seg i arbeidslivet.
– Montana er klar for business. Men jeg hører at mange arbeidsgivere ikke kan finne folk. I nesten hver eneste bransje er det mangel på arbeidskraft, sier Gianforte.
