Vlantana Norge:
52 underbetalte sjåfører krever millioner i erstatning fra tidligere arbeidsgiver. Nå er selskapet tilbake i Norge under nytt navn
Mens 52 sjåfører venter på en avgjørelse i millionsøksmålet de har tatt ut mot sin tidligere arbeidsgiver, Vlantana Norge, er mange av lastebilene tilbake i Norge.
Vlantana vil selv ikke innrømme at det finnes noen kobling til firmaet D4DXpress. Men de har ikke klart å fjerne alle spor på lastebilene. Her er kontrasten økt noe på bildet for å fremheve logoen som tidligere sto over frontruten på trekkvognen fra D4DXpress.
Stein inge Stølen
stein.inge.stolen@lomedia.no
– Hvis jeg intetanende hadde kjøpt transporttjenester hos dette selskapet for så å finne ut at det egentlig var Vlantana, hadde jeg blitt forbanna, sier Geir A. Mo, administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund (NLF), til FriFagbevegelse.
Attraktivt for lavprisekspresser
Han mener dokumentasjonen som nå har kommet fram, indikerer at Vlantana nok en gang forsøker seg i det norske markedet.
– Det er vel som ventet og slik sett ikke overraskende. Norge er dessverre et attraktivt marked for lavprisekspresser fra Øst-Europa.
I 2019 gjennomførte flere kontrolletater en samordnet aksjon mot Vlantana Norge, som på den tiden var et av landets aller største transportselskaper.
Både Statens vegvesen, Arbeidstilsynet, Skatteetaten, politiet og uavhengige revisjoner utført av oppdragsgivere kom til samme konklusjon:
Det har foregått systematisk manipulasjon av timelister og vesentlig underbetaling av sjåfører som har vært ansatt i bedriften. Foreløpige anslag tyder på en årlig gevinst på mellom 28 og 39 millioner kroner som følge av lovbruddene.
Les også: Regjeringen vil slå hardere ned på ulovlig transport i Norge. Slik reagerer Fellesforbundet
Venter på dommen i sivil sak
To nedslående tilsynsrapporter og påfølgende politianmeldelser fra tre forskjellige instanser skapte massiv kundeflukt, som igjen medførte at Vlantana Norge slo seg konkurs vinteren 2020.
Da hadde de allerede mottatt prosessvarsel på vegne av 52 tidligere ansatte, som krever til sammen 16 millioner kroner i erstatning.
Rettssaken strakte seg over 28 dager denne vinteren og kastet lys over behandlingen sjåførene har vært utsatt for. Kjennelsen er ventet å komme i begynnelsen av juni.
Saken fortsetter under bildet.
Transportselskapet Vlantana satser nok en gang på regionaltransport i Norge, denne gangen under navnet D4DXpress.
Stein Inge Stølen
Konkurs og navnebytte
Omtrent samtidig som Vlantana Norge slo seg konkurs, skjedde det en annen interessant endring i Vlantana-konsernet.
To underselskaper av Vlantana UAB i Litauen, Vlantana Transport og Vlantana Spedition, byttet navn. Det første heter i dag VAS Transport og har foreløpig liten aktivitet i Norge. Det andre har byttet navn til D4DXpress. Og her er det litt av hvert på gang.
På terminaler og døgnhvileplasser begynner nemlig trailere med logoen til D4DXpress å dukke opp i stadig større antall. Koblingen til Vlantana er heller ikke vanskelig å finne når du tar kjøretøyene nærmere i øyesyn:
Avtrykk etter de gamle logoene er fortsatt synlige over frontruta på enkelte av lastebilene. Noen av de ansatte går også med Vlantana-merkede klær. Likevel forteller selskapets nettsted D4dxpress.com ingenting om koblingen til det kontroversielle moderkonsernet.
Aktuelt: MDG har vedtatt ultimatum: Nekter å støtte en regjering som fortsetter å lete etter olje
Saken fortsetter under bildet.
På litauiske bedriftssøkesider er Giedrius Bindza oppgitt som direktør i D4DXpress. Men på LinkedIn står han oppført som direktør for Vlantanas regnskapsavdeling.
Skjermdump fra nettsider
Samme slagord og telefonnummer
Listen over avslørende detaljer er lang:
D4DXpress benytter slagordet «Dedicated for delivery» – ikke helt ulikt Vlantanas slagord «Dedicated to deliver».
Personen som er oppført som direktør for D4DXpress på litauiske bedriftssøkesider, dukker også opp på LinkedIn som direktør for Vlantanas regnskapsavdeling.
Og nummeret som er oppgitt til å være pressetelefonen til D4DXpress, er også oppført på Vlantanas nettsider under selskapets PR-avdeling.
Saken fortsetter under bildet.
Det skorter ikke på likhetstrekk mellom D4DXpress' og Vlantanas nettsider.
Skjermdump fra nettsider
Klare koblinger til Vlantanas direktør
Og som ikke det var nok: Utenlandske selskaper som tilbyr tjenester i Norge, må registrere seg som et norskregistrert utenlandsk selskap (NUF) for å betale moms.
Kontaktpersonen på NUF-et til D4DXpress er Tomas Stonys, administrerende direktør for Vlantana i Litauen. Her er det altså liten tvil: D4DXpress er gode, gamle Vlantana i ny innpakning.
Til tross for gjentatte forsøk over flere dager, er det ingen som svarer på pressetelefonen oppgitt på D4DXpress' nettsider. Men på kundeservicetelefonen svarer en person som identifiserer seg som «Marius».
Han oppgir at han ikke kjenner til noen kobling mellom Vlantana og D4DXpress. Han forteller videre at hans eneste jobb er å ta imot transportforespørsler. Når det stilles flere spørsmål, legger han på røret.
Saken fortsetter under bildet.
NLF-direktør Geir A. Mo setter spørsmålstegn ved motivene bak når et selskap bevisst prøver å skjule koblingene til moderkonsernet.
Norges Lastebileier-Forbund (NLF)
– Best tjent med åpenhet
NLF-direktøren tenker sitt om dette.
– Åpenhet er alltid bra, og jeg tenker at Vlantana, forutsatt at det er de som står bak dette selskapet, er best tjent med å være åpen og ærlig om det. Det motsatte indikerer jo at de har noe å skjule. Og det har de vel ikke?
I tidsrommet desember 2019 og fram til konkursen i mars 2020 ble det flyttet et stort antall lastebiler fra Vlantana Norges base på Gardermoen til moderselskapets base i Klaipeda, Litauen. Våre bilder kan tyde på at det er disse som nå kommer tilbake på norske veier, omregistrert på litauiske vognkort.
Redaksjonen har i tillegg til å kontakte D4DXpress direkte, også gjort flere henvendelser til Vlantanas PR-avdeling, men har så langt ikke mottatt svar.
Bakgrunn: EU har avgjort framtida til europeiske lastebilsjåfører: – En seier for fagbevegelsen
Vlantana Norge ble gjenstand for politietterforskning januar 2020 etter å ha blitt anmeldt som følge av funn gjort ved et samordnet tilsyn utført av Statens vegvesen, Arbeidstilsynet og Skatteetaten våren og sommeren 2019.
Her er noen av funnene:
Etatene mener det er sannsynlig at sjåførene som har vært ansatt i selskapet har gjennomgående mottatt for lav lønn.
Underbetalingen antas å ha vært gjennomført ved bruk av fiktive timelister.
Politiet mener selskapet bevisst har tilbakeholdt og destruert bevismateriale.
Det er estimert at Vlantana Norge har hatt en gevinst på mellom 28 og 39 millioner kroner som følge av lønnstyveriet.
Det er gjort beslag i store verdier i sammenheng med den pågående politietterforskningen.
Lønnstyveriet omfatter mange hundre sjåfører som har vært ansatt i bedriften gjennom årenes løp.
52 tidligere ansatte har tatt ut sivilt søksmål mot Vlantana Norge. Rettssaken gikk i Øvre Romerike tingrett over en periode på to måneder vinteren 2021. De krever til sammen 16,3 millioner kroner i erstatning som følge av systematisk underbetaling over flere år. Saksøkerne er i all hovedsak litauiske statsborgere. Kjennelsen er ventet å komme i begynnelsen av juni.
Flere saker
Vlantana Norge ble gjenstand for politietterforskning januar 2020 etter å ha blitt anmeldt som følge av funn gjort ved et samordnet tilsyn utført av Statens vegvesen, Arbeidstilsynet og Skatteetaten våren og sommeren 2019.
Her er noen av funnene:
Etatene mener det er sannsynlig at sjåførene som har vært ansatt i selskapet har gjennomgående mottatt for lav lønn.
Underbetalingen antas å ha vært gjennomført ved bruk av fiktive timelister.
Politiet mener selskapet bevisst har tilbakeholdt og destruert bevismateriale.
Det er estimert at Vlantana Norge har hatt en gevinst på mellom 28 og 39 millioner kroner som følge av lønnstyveriet.
Det er gjort beslag i store verdier i sammenheng med den pågående politietterforskningen.
Lønnstyveriet omfatter mange hundre sjåfører som har vært ansatt i bedriften gjennom årenes løp.
52 tidligere ansatte har tatt ut sivilt søksmål mot Vlantana Norge. Rettssaken gikk i Øvre Romerike tingrett over en periode på to måneder vinteren 2021. De krever til sammen 16,3 millioner kroner i erstatning som følge av systematisk underbetaling over flere år. Saksøkerne er i all hovedsak litauiske statsborgere. Kjennelsen er ventet å komme i begynnelsen av juni.
