FORBLIR SYK: Christine Strandmann får så lite utbetalt i arbeidsavklaringspenger at hun lever under fattigdomsgrensa. – Det er greit at «det skal lønne seg å jobbe», men de laveste ytelsene må ikke være så lave at de gjør folk sykere, sier Strandmann.
Emmie Olivia Kristiansen
Lever på arbeidsavklaringspenger:
AAP dekker ikke behandlingene Christine trenger: – Myndighetene kan ikke skremme folk friske med lave stønader
Stønaden hun får fra Nav dekker ikke selv et nøkternt forbruk, men regjeringa vil ikke øke den laveste satsen for arbeidsavklaringspenger.
yngvil@lomedia.no
135.000 mennesker leste saken om Christine Strandmann, som har ulike helseplager og får Nav-stønaden arbeidsavklaringspenger for å bruke tiden sin på å bli utredet og behandlet, og finne ut hva hun kan jobbe med og hvor mye.
Stønaden hun får, er ikke nok til å dekke et svært nøkternt forbruk, selv om hun får bostøtte i tillegg. Hun lever rett og slett under fattigdomsgrensa.
Mange ble berørt av saken og 3000 personer delte den på sosiale medier, ifølge Retriever.
Under fattigdomsgrensa med AAP: Christine lever på 14.300 kroner i måneden: – Norge har råd til å gjøre dette på en bedre måte
Så tikket en melding inn på Christines mobil. En fremmed privatperson leste saken om Christine. Høyre-velgeren delte hennes fortvilelse over systemet, spurte om å få gi et lite bidrag og vippset 10.000 kroner.
Da fikk Christine råd til noe av behandlingen hun trengte, hos kiropraktor og osteopat.
– Noen tusenlapper i gave gjorde at jeg fikk så god hjelp at ting har snudd litt for meg, sier hun til FriFagbevegelse.
Hun er svært takknemlig. Dette har hjulpet henne noen skritt videre på veien til en bedre helse.
Hva er arbeidsavklaringspenger?
«AAP skal sikre deg inntekt i perioder du på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra Nav for å komme i arbeid», forklarer Nav på sine nettsider. AAP sikrer inntekt, men for Christine og mange andre sikrer den en lav inntekt.
Arbeidsavklaringspenger utgjør 66 prosent av tidligere inntekt, og er altså et kraftig innhogg i økonomien for dem som får det.
Minsteytelsen i arbeidsavklaringspenger er litt over 16.000 kroner i måneden, før skatt.
– Folk med vanlig lønn skjønner ikke
Christine opplever at mange har vanskelig for å forstå hvor lav en lav inntekt er.
– Når jeg forteller folk med helt vanlig lønn hva jeg tjener, virker det som det ikke går helt inn hvor lite det er. Jeg har ikke råd til sånn og slik, for jeg har bare utbetalt 14.300 kroner i måneden, inkludert bostøtte. Av dette går 8000 kroner til husleie alene, før strøm og internett for eksempel. De skjønner ikke det. De kan ikke forestille seg utryggheten ved å ikke ha råd til et sted å bo.
Kombinasjonen av dårlig råd og sakte oppfølging i helsevesenet, gjør at hun blir utslitt.
– Myndighetene kan ikke skremme folk friske med lave stønader, sier Christine Strandmann.
– Det er greit at «det skal lønne seg å jobbe», men de laveste ytelsene må ikke være så lave at de gjør folk sykere, sier Strandmann.
Høyre: Høy trygd svekker motivasjonen
Høyre mener høye stønader kan svekke folks motivasjon til å lete etter jobb.
– I hvilken grad den enkeltes adferd påvirkes av økonomiske insentiver, vil avhenge av om den enkelte har reelle valgmuligheter. For folk med reelle valgmuligheter, vil de økonomiske insentivene bety mer. Hvis kompensasjonsgraden på trygden er høy, kan det svekke insentivet for å finne arbeid, sier Saida Begum som er statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet for Høyre.
– Mener du at folk som grunnet sykdom står utenfor arbeidslivet, i påvente av eller under behandling eller utredning i helsevesenet, og som lever på trygd blir mer motivert til å jobbe når ytelsene er lave?
– Det er flere hensyn som må veies mot hverandre når kompensasjonsgraden i inntektssikringsordningene skal fastsettes, sier hun.
Begum mener høye trygder er uheldig fordi det kan svekke motivasjonen til å søke arbeid framfor å motta trygd.
– På den andre siden må trygden sikre en inntekt som gjør det mulig å opprettholde en anstendig levestandard, svarer Saida Begum.
– For folk med store helseproblemer spiller ikke de økonomiske insentivene så stor rolle, siden de reelt sett ikke kan velge mellom arbeid og trygd. Økonomiske insentiver vil imidlertid kunne påvirke de med mindre omfattende helseproblemer, sier statssekretæren fra Høyre.
– Økonomisk stress gir større helseproblemer
Christine Strandmann mener det er vanskelig å skille mellom «mindre omfattende helseproblemer» og «store helseproblemer».
– Mindre omfattende helseproblemer blir gjerne store helseproblemer etter flere år med økonomisk stress. Så er det heller ikke bare, bare for en med «mindre omfattende helseproblemer», som for eksempel sammensatte lidelser, å finne en helsemessig bærekraftig jobb de kan ha over tid. Jeg er heldig som har variert arbeidserfaring og høy utdanning. Det er ikke alle som har det, sier Strandmann, som har hovedfag i sosiologi.
Fikk du med deg denne? Overlege i smertemedisin: På sitt verste gjør Nav folk sykere
– Dette er ikke økonomisk trygghet
Strandmann mener det ligger en antakelse om at folk egentlig er late, bak stønadsnivået.
– Tror de som bestemmer trygdesatsene at folk vil velge å ikke jobbe, hvis trygden blir høyere? Ingen friske mennesker har lyst til å drive dank, mener Christine Strandmann.
FriFagbevegelse legger fram uttalelsen for statssekretær Saida Begum. Hun svarer:
– For de som har reelle valgmuligheter, vil de økonomiske insentivene spille en større rolle, gjentar Begum.
Begum sier videre:
– Det er et sentralt dilemma i utformingen av inntektssikringsordningene at de både skal støtte opp om arbeidslinja ved at det skal lønne seg å jobbe, men samtidig gi gode nok ytelser til at de gir økonomisk trygghet for de som ikke kan jobbe. Inntektssikringsordningene må balansere begge disse hensynene, sier Begum.
Christine Strandmann tviler på at Høyre-statssekretæren forstår realiteten for mennesker som for eksempel var hjemme med barn, jobbet deltid, eller hadde en lavt betalt jobb før de ble syke, og er enslige eller aleneforsørgere.
– Det er ikke økonomisk trygghet for meg å ha så lav inntekt, når det er så dyrt å leie, kommenterer Strandmann.
– Hadde jeg for eksempel hatt partner med en ok inntekt og som kunne betale husleie eller huslån, skulle jeg nok klart meg fint på det jeg får i arbeidsavklaringspenger, sier Strandmann.
Hun mener mange enslige som får lite i arbeidsavklaringspenger blir avhengige av sosialhjelp for å klare seg.
Ingen grunn til å øke satsene
FriFagbevegelse spør Høyres Saida Begum om hun mener det er grunn til å øke de laveste AAP-satsene slik at folk kan slippe å leve under lavinntektsgrensa.
– Nei, svarer Begum og begrunner svaret slik:
– Sysselsettingsutvalget har sammenlignet de helserelaterte ytelsene i Norge med tilsvarende ytelser i Sverige, Danmark og Nederland. Gjennomgangen viser at de norske ordningene samlet sett har høyere kompensasjonsgrader, svarer Begum.
Hun påpeker at for eksempel bostøtte, gratis kjernetid i barnehage og gratis skolefritidsordning er målrettede ordninger som kommer i tillegg til stønader som arbeidsavklaringspenger for folk med dårlig råd.
– Dette vises ikke i statistikken for lavinntekt. Det har stor betydning for mange at de slipper å betale disse regningene selv, sier Begum.
– I tillegg har vi sosialhjelp som det siste økonomiske sikkerhetsnettet, sier Begum.
– Bør grunnlaget for å beregne sosialhjelp og minsteytelsene for AAP være forskningsbasert og være det en husholdning faktisk trenger? For eksempel referansebudsjett for «alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold» fra instituttet for forbruksforskning ved OsloMet?
– Man har blant annet sett hen til dette budsjettet og SSBs forbrukerundersøkelser for å sette de veiledende satsene for sosialhjelp, svarer Begum.
* Den vanligste lavinntektsgrensa Statistisk sentralbyrå bruker, altså fattigdomsgrensa, som vi viser til i denne saken, følger EU-definisjonen av fattigdom. Grensa settes på 60 prosent av medianinntekten etter skatt, justert for husholdningenes sammensetning.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.
Erlend Angelo
Nå skal norsk laks erobre India: – En «game changer»
Kathrine Geard