AFP-omlegging førte ikke til flere uføre
Omleggingen av AFP-ordning i privat sektor har ikke ført til flere mottakere av uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger, slik mange fryktet.
Mange blir stående i jobb etter omleggingen av AFP. Illustrasjon.
Tri Nguyen Dinh
Avtalefestet pensjonsordningen (AFP) i privat sektor ble fra 2011 endret fra en tidligpensjon for aldersgruppen 62–66 år til en livsvarig pensjon som blir høyere jo lenger man venter med å ta ut pensjonen. Omleggingen gjorde det mindre attraktivt å ta ut AFP fra 62 år, og man fryktet den gang at antall uføre igjen ville øke.
En ny analyse fra Nav avkrefter nå denne hypotesen, sier seksjonssjef i Nav, Ole Christian Lien.
For mens 13 prosent av alle yrkesaktive 61-åringer født i 1943 gikk over på arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, var det bare 8 prosent av alle yrkesaktive 61-åringer født i 1951 som gjorde det samme.
Nedgangen har imidlertid vært omtrent like stor i offentlig sektor, som ikke har vært omfattet av den samme omleggingen av AFP-ordningen som i privat sektor.
– At det stadig blir færre over 62 år som mottar uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger, har trolig sammenheng med bedre helse, høyere utdanningsnivå, bedre fysisk arbeidsmiljø og mer positive holdninger til seniorer i arbeidslivet, sier Lien.
– Samtidig er det etter pensjonsreformen flere som har fått adgang til å ta ut alderspensjon fra 62 år, noe som også har bidratt til nedgangen, sier han.
Andelen uføre øker imidlertid blant en liten gruppe, og det gjelder rundt 10 prosent av de ansatte i private AFP-bedrifter som ikke har tilstrekkelig pensjonsopptjening til å ta ut AFP fra 62 år.
(©NTB)
