Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Tidligere afrikarådgiver for LO, Camilla Houeland ved Universitetet i Oslo, har i mange år forsket på arbeidsliv og fagbevegelse. Hun er sterkt bekymret for hva som vil skje når koronasmitten sprer seg som ild i tørt gress på det afrikanske kontinentet.

I følge Public Services International døde 8 prosent av Liberias helsearbeidere under ebola-epidemien.

Mangler både utstyr og folk

Houeland presiserer at både regjeringer, arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgivere har en viktig rolle for å bekjempe denne globale helsemessige nødssituasjonen for å sikre folks liv og helse. Og det er viktig på dette stadiet at det er helsearbeiderne som nå står i front og også tar den største risikoen.

p

Houeland er bekymret for om helsesektoren er rustet for det som kan komme.

– Legedekningen i mange afrikanske land er dårlig, og det er for lite helsepersonell og utstyr. Jeg ser at den norske bistandsministeren sier at han vil vri bistanden slik at den kan hjelpe folk i koronakrisen. Vår bistand bør vris slik at helsearbeidere får opplæring raskt, og at de også får beskyttelsesutstyr og testutstyr. For kort tid siden var det bare Senegal og Sør-Afrika som hadde testutstyr, sier hun.

Saken fortsetter under bildet.

Tidligere afrikarådgiver for LO, Camilla Houeland ved Universitetet i Oslo er sterkt bekymret for hva som vil skje når koronasmitten slår inn på det afrikanske kontinentet.

NMBU

Mangler smittevern

Afrikansk helsepersonell har lenge slitt med dårlige arbeidsforhold. Sykepleiere i Kenya, Sør-Afrika og Ghana har truet med streik for manglende sikkerhet på jobb og leger i Nigeria har streiket for å få utbetalt lønn for de siste månedene og for sikre seg mot smitte.

– Vi så at dette skjedde i Liberia under ebolaepidemien i 2014. Selv om de hadde lave og delvis uteblitte lønninger og dårlig verneutstyr, stilte helsearbeidere opp da Ebola-viruset kom. Men de hadde dårlig utstyr – og mange helsearbeidere døde. I tillegg ble fagforeningsledere som krevde rettigheter fengslet. Dette må ikke skje når koronaviruset treffer kontinentet. Vi må støtte helsearbeidere som skal redde liv og helse til befolkningene, sier hun.

Mangler velferdssystem

I tillegg mener hun at man også må understreke grunnleggende faglige rettigheter som i mange år har vært ignorert.

p

– IMF (Det internasjonale pengefondet) og bistandsgivere har i altfor mange år presset afrikanske land til å minimalisere statens rolle, og liberalisere velferdsgodene. Dette har ført til større arbeidsledighet og økt fattigdom og vekst i uformell sektor. Arbeidsfolk og fattige har ikke sikkerhetsnett eller helseforsikring, og folk flest må betale sykehusopphold av egen lomme. Fattigfolk har ikke sparepenger, så når koronaen nå kommer, vil det ramme dem hardt, sier hun.

Fagbevegelsen som bindeledd

Camilla Houeland tror fagbevegelsen kan få en viktig rolle her. Både i kampen for sosial rettferdighet, men ikke minst med å spre informasjon og å gi råd.

– Med et stort organisatorisk bredde, representerer fagbevegelsen et stort antall arbeidere inn i forhandlinger med myndighetene og arbeidsgivere. Den sprer informasjon og råd knyttet til koronaepidemien tilbake til medlemmene og ellers i samfunnet, sier hun.

Som eksempel har lærerforbund og helsearbeiderforbund medlemmer over hele landet.

Mangelfulle koronatiltak

Det har vært ulik respons fra afrikanske myndigheter for å forebygge og svare på pandemien i den tidlige fasen. Noen har innført tiltak som inkluderer stenging av skoler og universitet, forbud mot større samlinger og karantene mot mistenkte personer og stenging av luftfart og landegrenser, og noen offentlige kontorer er steng mens arbeiderne bes ta hjemmekontor. I Kenya har de stengt alle grenser. Men Houeland mener myndighetene også må foreta seg langt større investeringer i offentlig helseinfrastruktur, inkludert sanitærforhold og hygiene for å sikre tilgang til drikkevann for folk.

– Det er ikke bare å si til folk at de skal holde seg hjemme, når de verken har tilgang til vann eller sanitærforhold og bor tett sammen, sier hun.

Men mange stater er lånetyngede og vil trenge bistand utenfra. Dette bør også skje i dialog med representanter fra troverdige organisasjoner, dersom myndighetene ikke er til å stole på.

I Zimbabwe har LO-lederen vist bekymring for at eventuelle midler fra Verdens helseorganisasjon (WHO) vil bli misbrukt.

Trepartssamarbeid

Heller ikke på arbeidsplassene er det tilstrekkelig HMS-tiltak for å beskytte arbeidstakere mot virus. Fagbevegelsen er allerede med på å presse myndighetene gjennom en trepartsdialog, slik at det blir bedre for vanlige arbeidsfolk. Og her vil fagbevegelsen spille avgjørende rolle for å få ut informasjonen, også i samarbeid med myndigheter.

p

– De siste dagene har jeg sett pressemeldinger fra Nigeria, Ghana, Sør-Afrika og Rwanda etter trepartssamtaler om tiltak. Det kan være vanskelig å forstå at LO i Uganda, NOTU, aksepterer og oppfordrer medlemmer til å akseptere permitteringer uten lønn, sier Houeland.

– Men lederen i NOTU bekrefter at fagbevegelsen har akseptert dette, fordi det er en måte å beholde jobben på. Alternativet hadde vært å miste jobben og eventuelt kommet tilbake med dårligere lønn og betingelser på et senere tidspunkt, sier hun.

Dette er stater som ikke har sparepenger eller kapasitet til slike krisepakker som vi ser i Norge.

Ledigheten og fattigdommen vokser

Houeland sier at rundt 70 prosent av arbeiderne i Afrika jobber i uformell sektor uten sosiale rettigheter, og at disse vil bli ekstra rammet av korona.

Også den økende andelen arbeidere som jobber i semiformell sektor som er ansatt av bemanningsbyrå eller på korttidskontrakter er spesielt sårbare.

– Det er fra før veldig høy arbeidsledighet, men den vil vokse og det vil bli enda mer fattigdom, sier hun.

Hun tror også næringslivet blir hardt rammet da både tilbud og etterspørsel forsvinner.

– Hvem vil liksom kjøpe avskårne blomster fra Kenya eller kaffe fra Etiopia og Eritrea? Det blir mindre eksport fra Afrika, men også mindre varer fra blant annet Kina, og mange vil miste næringsgrunnlaget sitt, sier Camilla Houeland.

Olje- og mineralprisene har allerede gått ned, og etterspørselen minker, vi kan regne med mindre investering i en så vidt gryende industri og bistand vil typisk reduseres.