– Det koster penger å heve kompetansen, men det koster mer å la være, mener Mari Trommald, direktør i Bufdir.
Eirik Dahl Viggen
Alvorlige tall i barnevernet bekymrer. Nå stilles det krav om mastergrad for de ansatte
Tydelige krav til bemanning og kvalitet skal sørge for at de mest utsatte barna får hjelp.
solfrid.rod@lomedia.no
• 21 prosent av de ansatte oppgir at de i liten eller noen grad kan identifisere omsorgssvikt
• 66 prosent svarer at de i liten eller noen grad har kompetanse til å vurdere omsorg hos foreldre med annen sosial, kulturell eller erfaringsmessig bakgrunn
• 29 prosent mener de i liten grad eller noen grad har kompetanse til å unngå ulike former for feilslutninger i arbeidet
Dette framkommer i en rapport Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har utført på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet (BFD).
ph
To nye masterløp
For å tette kompetansehullene foreslår Bufdir krav om femårig masterutdanning for alle som jobber med kjerneoppgaver i det kommunale barnevernet. Andelen med master skal opp fra dagens åtte prosent, til 80. De som skal jobbe på institusjon bør ha minimum bachelor, og flere enn i dag bør ha mastergrad.
Videre anbefaler Bufdir at alle ansatte i det kommunale barnevernet og ledere i institusjonsbarnevernet må ta en nasjonal juridisk eksamen.
Direktoratet anbefaler en ny modell for mastergrader i barnevern, med to nye mastergrader. Den ene er en såkalt integrert mastergrad, et fem års profesjonsstudium. Denne kreves for å få tittelen barnevernspedagog.
Den andre skal være en toårig master i barnevernsarbeid, som kan tas på toppen av ulike bachelorgrader, for eksempel sosialt arbeid og vernepleie. Denne skal ligne dagens master i barnevern, men innholdet bør i større grad rettes mot praksisutøvelse, skriver Bufdir.
– Det koster mer å la være
De ansatte i barnevernet har altfor lenge vært nedprioritert med tanke på utdannelse og kompetansekrav, sier direktør Mari Trommald i en pressemelding.
ph
– Det er på høy tid å gjøre noe med utdanningen, det fortjener både de ansatte og familiene de møter, mener hun.
Trommald påpeker at ansatte i barnevernet har stor makt og stort ansvar. Hun mener det er en god investering å ruste dem bedre til det svært viktige samfunnsoppdraget de er pålagt.
– Disse tiltakene vil koste penger. Men det vil koste mye mer å la være. Til grunn for utredningen ligger det en grundig samfunnsøkonomisk analyse fra Oslo Economics. Den konkluderer med at alle tiltakene vi foreslår for å heve kompetansen i barnevernet vil være samfunnsøkonomisk lønnsomme, sier Trommald.
– Glad for forslaget
Barneombud Inga Bejer Engh sier til Aftenposten at hun er glad for forslaget om en femårig, integrert masterutdannelse. De ansatte driver med inngripende myndighetsutøvelse, det krever god kunnskap om barneverns- og forvaltningsrett, i tillegg til kompetanse om barns behov og utvikling, påpeker ombudet.
Hun trekker sammenligning til skolen, der lærerne har fått utdannelse på masternivå og der det er satt tydelige krav til bemanning og kvalitet.
– Dette må også gjelde for barnevernet, der de mest utsatte barna skal få hjelp, sier Engh til Aftenposten.
Saken fortsetter under bildet.
Inga Bejer Engh, barneombud
Monica Strømdahl
Departementet: – En god rapport
Bufdir-rapporten er laget på oppdrag for Barne- og familiedepartementet, og ligger nå på barneminister Kjell Ingolf Ropstads bord. På spørsmål om hvordan rapporten nå følges opp politisk, svarer statssekretær Jorunn Hallaråker:
ph
«Bufdir har levert en god rapport. Departementet er godt i gang med å vurdere forslagene, men på grunn av omfanget vil departementets arbeid nødvendigvis ta noe tid. Flere av forslagene forutsetter endringer i barnevernsloven. Hvis det er aktuelt å gå videre med disse, vil det skje i egne lovprosesser. Forslagene vil da bli sendt på høring, slik at alle berørte kan uttale seg om dem.»
FO: – Vi heier på ambisjonene
Fellesorganisasjonen (FO) heier på Bufdirs ambisjoner for barnevernet og er spent på hvordan forslagene lar seg gjennomføre i praksis.
– Det er allerede i dag vanskelig å rekruttere nok ansatte, særlig i små kommuner. Rapporten ser ikke godt nok på hvordan kravet om master vil påvirke rekrutteringsgrunnlaget. Det må diskuteres, sier Christian Wiik Kynsveen, AU-medlem og leder av FOs profesjonsråd for barnevernspedagoger.
Kathrine Haugland Martinsen, AU-medlem og leder for sosionomenes profesjonsforbund, mener det er uklart hvor mange utdanningssteder som skal tilby de ulike masterne. Hun er bekymret for at noen studiesteder som i dag tilbyr bachelor i barnevern ikke vil klare å tilby den femårige integrerte masteren fordi de ikke har nok ansatte med doktorgrad eller fordi de ikka har mange nok studenter til at det lar seg gjøre økonomisk.
– Det jobber ca. 5.500 i kommunalt barnevern. Intensjonen om å øke andelen ansatte med utdanning på masternivå er god, men jeg stiller spørsmål ved om det er realistisk at utdanningsinstitusjonene skal tilby to ulike masterløp til et såpass lite felt. Jeg mener det riktige ville være å utvikle en felles master for barnevernspedagogere og sosionomer, sier Martinsen.
Saken fortsetter under bildet.
Kathrine Haugland Martinsen, FO-ledelsen.
Hanna Skotheim
– Svakhet ved rapporten
De to profesjonsrådslederne mener det er en svakhet at rapporten utelukkende ser på kompetansen, og ikke på ikke kapasiteten. For få ansatte er et stort problem i kommunalt barnevern, mener FO.
ph
– Det er alvorlige tall i denne rapporten. 21 prosent sliter med å identifisere omsorgssvikt, 66 har for lite kompetanse til å møte foreldre med annen bakgrunn. Hjelper det med flere ansatte hvis de ikke har nødvendig kompetanse?
– Nei, og vi er helt enige i at kompetansen må heves. Jeg skulle bare ønske at rapporten hadde sett hele feltet mer i sammenheng, og også sett på utdanningen i sosialt arbeid, sier Martinsen.
– Det er haugevis av rapporter som viser at det er behov for økt kompetanse. Vi klapper i hendene for Bufdirs ambisjoner, men dette må sees i sammenheng med ressurser, supplerer Kynsveen.
Saken fortsetter under bildet.
Christian Wiik Kynsveen, FO-ledelsen.
Eirik Dahl Viggen
– Det vil koste mye penger
FO applauderer direktoratets forslag om at det skal stilles tydelige kompetansekrav for ansatte, at alle må ta juseksamen, at nyutdannede skal motta veiledning det første året og at både barnevernstjenster og institusjoner blir pålagt å ta imot studenter i praksis. Men det er problematisk å se barnevernet isolert fra andre tjenester, mener Martinsen og Kynsveen. Barn og familier i barnevernet mottar gjerne hjelp fra flere andre instanser. Både kompetansen og kapasiteten i disse kunne med fordel blitt sett i sammenheng, mener de to.
– Det som bekymrer meg mest er barnevernspedagogens plass i andre tjenester. Barnevernspedagogen spiller en viktig rolle i skole og andre forebyggende tjenester. Når tittelen flyttes over til en femårig master, hva skjer da med det barnevernsfaglige perspektivet i tjenester som ikke krever master, spør Kynsveen.
– Dere understreker tydelig at dette blir dyrt. Bør ikke dere som fag- og profesjonsforbund heie på et slikt løft og kreve de ressursene som trengs?
– Jo, og det gjør vi. Vi heier på ambisjonene, og vi er helt sikre på at kompetansen i barnevernet vil bli bedre. Vi bare minner om at dette vil koste mye penger. Hvis det kreves master for å jobbe i barnevernet, skal vi passe på at ansatte får betalt for det. Vi må også passe på at det ikke blir færre ansatte når lønnsnivået går opp, sier Martinsen.
Professor: – Ikke nok doktorgrader
Ingunn Studsrød er professor på Institutt for sosialt arbeid på Universitetet i Stavanger, og har nylig gitt ut Barnevernspedagog - en grunnbok. På spørsmål om det er realistisk for høgskoler og universiteter å etablere de masterløpene Bufdir anbefaler, svarer hun:
– Det kommer veldig an på hvilken institusjon du spør. Her i Stavanger har vi allerede en master. Vi kunne nok klart å binde den sammen med en femårig profesjonsutdanning. Men vi har 100 studenter på bachelor i barnevern, og kunne ikke tilbydd master til så mange.
ph
Annerledes utdanning
Studsrød minner om at en femårig profesjonsutdanning er noe annet enn dagens løp med tre år bachelor og to år master.
– Praksis er ikke så vanlig på dagens master. Derfor må vi rigge utdanningen helt annerledes for å tilby femårig profesjonsutdanning med praksis.
– Finnes det nok lærekrefter med doktorgrad til å drifte de masterstudiene som foreslås?
– Jeg tror ikke det. Vi sliter allerede i dag med å rekruttere folk som har doktorgrad, og som har våre profesjonsutdanninger. Jeg har forsvart femårig utdanning til barnevern, fordi jeg mener studentene skal ut i veldig komplisert arbeid og ta vanskelige vurderinger. Og jeg har tro på kompetanseheving. Men her ligger det en stor utfordring til myndighetene. Hvis vi skal tilby fem års utdanning til folk som skal ut å jobbe i barnevernet, forutsetter det blant annet undervisnings- og veiledningskompetanse utover det vi har i dag, sier Studsrød.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
Jørn Eggum i Fellesforbundet (til venstre) og Knut Sunde i Norsk Industri (til høyre) møttes hos riksmekler Mats Ruland for å planlegge veien videre i frontfagsforhandlingene.
Jan-Erik Østlie
Brudd i lønnsoppgjøret: Kan bli storstreik etter påske
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
Brian Cliff Olguin
Passasjeren skrek til Rebecca at han skulle voldta og drepe henne
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
Leif Martin Kirknes
Telenor-tillitsvalgte har fått nok: – Det er galskap
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
Det var ikke mye varme igjen i Olsens hender etter å ha strevd seg igjennom snøen i Arendal.
Sissel M. Rasmussen
Kim Alexander må velge mellom å fryse på jobb eller søle til private klær
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen