NTB

– Det er nå over 98.000 barn som vokser opp i relativ fattigdom i Norge. Det tilsvarer 10 prosent av alle barn. Andelen har tredoblet seg siden 2001, og denne utviklingen er vi bekymret for, sier direktør Mari Trommald i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Direktoratet legger fram Oppvekstrapporten for 2017 torsdag. Tallene viser at andelen norske barn som vokser opp i vedvarende lavinntekt i Norge, har økt fra 4,1 prosent i perioden 1997–1999 til 10 prosent i 2013–2015.

Det er store forskjeller mellom de ulike kommunene innad i fylkene. Oversikten viser også at barnefattigdommen i Norge er høyere i de største byene enn landsgjennomsnittet. På fylkesnivå har Oslo og Hedmark flest barn i fattige familier.

Blant storbyene er det Drammen som har høyest barnefattigdom. Her vokser 17,7 prosent av barna opp i lavinntektsfamilier. Oslo kommer på andreplass. Der lever 17,5 prosent av barna i familier med lav inntekt.

– Det viktigste vi kan gjøre for å få barn ut av fattigdom er å gi de voksne varig tilknytning til arbeidslivet, sier utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal i Drammen kommune til Aftenposten.

• Så lenge lever folk i ditt yrke

Fosnes på bunn

Blant kommunene er det Fosnes i Namdalen i Nord-Trøndelag, med sine snaut 700 innbyggere, som kommer dårligst ut. I 2015 var andelen barn i familier med lav inntekt over en treårsperiode hele 30,2 prosent i denne kommunen.

– Statistisk sett så er det mange fattige her, men jeg tror ikke det oppfattes sånn å være barn i Fosnes. Vi har to butikker, begge selger matvarer, så det er ikke så mange fristelser. Og så har vi har ingen rike her, så de fleste er i samme båt. Da blir det litt mindre synlig at man ikke har så mye penger, sier oppvekstsjef Kari Thorsen til NRK.

Også flere bydeler i Oslo har like høy barnefattigdom. I hovedstaden varierer imidlertid andelen fra 5,4 prosent i Vestre Aker til hele 34,1 prosent i Gamle Oslo. I både Træna, Bindal, Bø og Kautokeino ligger andelen barn som lever i fattigdom like over eller under 20 prosent.

– Med så store interne forskjeller i fylkene og i de største byene, er det viktig at kommunene skaffer seg en oversikt over de lokale barnefattigdomsforholdene, sier Trommald. Med denne rapporten håper hun at kommunene får hjelp til å sette i gang de riktige tiltakene i lokalområdene.

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside

Innvandrerbakgrunn

En rekke tall i Bufdirs rapport forteller noe om omfanget av barn som lever i risiko for fattigdom. I 2015 levde for eksempel i underkant av 160.000 barn i husholdninger med enslig forsørger. I de familiene der den enslige forsørgeren har såkalt lavinntekt, lever 38 prosent av barna under fattigdomsgrensen.

Snaut 68.000 barn levde i 2015 i husholdninger som hadde mottatt sosialhjelp, mens drøyt 92.000 barn bodde i familier hvor ingen var i jobb.

Mer enn hvert åttende barn – 135.953 – levde i 2015 i husholdninger som mottok mer enn halvparten av de samlede inntektene gjennom offentlige overføringer.

Tallene viser dessuten at det blir stadig flere barn i lavinntektshusholdninger med innvandrerbakgrunn. I 2015 hadde 53 prosent av alle barn i lavinntektsfamilier bakgrunn fra et annet land enn Norge. Særlig gjelder dette barn der familien har bakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa. Barn som kommer fra Somalia, Syria, Afghanistan, Irak og Eritrea er særlig utsatt.

Trangbodd

Rundt seks av ti barn i lavinntektsfamilier bor i leid bolig, og mange barn i familier med lav inntekt bor også trangt, noe som kan være utfordrende for muligheten til å gjøre lekser og ha privatliv.

– De nyeste tallene viser at halvparten av alle barn i relativ fattigdom er trangbodde – i Oslo gjelder det tre av fire barn i relativ fattigdom. Det er ett av mange eksempler på de levekårsulempene som disse barna opplever, sier Trommald.

• Følg oss på Facebook