I seks år har Ann Ingrid Hauge (33) jobbet som bioingeniør på Sykehuset i Vestfold. Hun syntes det var rart at hun tjente så lite.
Werner Juvik
Bioingeniør:
Ann Ingrid «googlet» seg til 70.000 mer i årslønn: – Jeg fikk helt hakeslipp
Et enkelt grep skal gi bioingeniør Ann Ingrid Hauge (33) 70.000 kroner mer i årslønn
bjorn.grimstad@fagbladet.no
I seks år har Ann Ingrid Hauge (33) jobbet som bioingeniør på Sykehuset i Vestfold. Hun trives i en variert jobb med et godt arbeidsmiljø. Men det er ett problem. Lønna er lav. Hun bor alene og tjener ikke nok til å dekke de løpende utgiftene.
– Bilen synger på siste verset. Det er en del litt småprekære ting i leiligheten jeg har utsatt. Den eneste grunnen til at jeg kom inn på boligmarkedet, er at Grenland er et av landets billigste områder å bo i, sier bioingeniøren om sin privatøkonomi.
• Les også: Dette er snittlønna i over 350 yrker
Lønn som lagermedarbeiderne
Hauge jobbet i flere år i butikk og i hjemmetjenesten før hun utdannet seg til bioingeniør. Under studiene ble hun rekruttert av ingeniørfagforeningen Nito. Medlemskapet ble med inn i det nye yrket.
– Nito var veldig «på» og profilerte seg overfor studentene. Det ble sett på som det naturlige valget, også her på sykehuset, sier hun.
Hvor mye det skulle ha å si for økonomien, fant hun først ut nå nylig. Med en grunnlønn på 420.000 kroner, og et tillegg på 10.000 kroner, tjener hun langt mindre enn sammenlignbare yrker med høyskoleutdanning. Det synes hun ikke er riktig.
Bioingeniør Ann Ingrid Hauge gikk opp 70.000 kroner i årslønn på å bytte fagforening fra Nito til Fagforbundet. Hun jobber på Sykehuset i Vestfold, avdeling Larvik.
Werner Juvik
– Vi har et stort ansvar og må ofte stå alene på laboratoriet. Da er det rart at vi får mye mindre i lønn enn sykepleierne på samme sykehus. Søstera mi jobber på lager, uten noen påkrevd utdanning, og tjener like mye som meg, sukker hun oppgitt.
Kommer til å tjene en halv million
Nylig tok Hauge og noen av kollegene skjeen i egen hånd og begynte å lese seg opp. Det de fant ut, overrasket dem.
– Jeg har tidligere vært medlem av Fagforbundet og har lenge vurdert å melde overgang. Nå etter nyttår begynte jeg selv å søke på nettet etter hva som egentlig var forskjellene, sier hun.
Der fant hun Fagforbundets satser for minstelønn på sykehusene. Hauge fant ut at som medlem av Fagforbundet skulle hun vært garantert en årslønn på minst en halv million kroner. Det er hele 70.000 kroner mer enn hva hun tjener i dag.
– Jeg fikk hakeslipp da jeg så det og tenkte at det ikke kan stemme. Man skulle ikke tro at det betyr så mye hvilken fagforening man er i. I alle fall ikke at det skal føre til en så stor forskjell i lønn, sier hun til Fagbladet.
Nå har hun meldt seg inn i Fagforbundet. Tilsammen har fem av de elleve som jobber på laboratoriet meldt overgang fra Nito til Fagforbundet. Etter det Fagbladet erfarer, skal det føre til høyere lønn for dem alle. Men det skjer først til høsten.
Det er fordi man er bundet av den gjeldende tariffavtalen helt til neste hovedoppgjør, selv om man bytter forbund underveis i perioden.
På grunn av koronaepidemien er årets lønnsoppgjør utsatt til september i år.
Fikk seks års lengre ansiennitet
Årsaken til lønnsforskjellene er at ansiennitet blir beregnet forskjellig for medlemmer av ulike forbund.
Som medlem i Nito er kun Ann Ingrid Hauges seks år som bioingeniør gyldig ansiennitet. I Fagforbundet blir all tidligere arbeidserfaring tatt med i beregningen. Denne forskjellen gjelder ikke alle helseforetakene.
For Hauge, som har jobbet i mange år både før og under studiene, blir lønnsbykset spesielt stort. Etter å ha gått over fra Nito til Fagforbundet, vil hun doble ansienniteten fra seks til tolv år.
Dermed havner hun toppen av minstelønnsstigen i Fagforbundets tariffavtale, som sikrer henne en årslønn på 500.000 kroner. (se faktaboks).
Forhandler sentralt
En annen viktig forskjell er at Nito forhandler lønnsoppgjørene lokalt for hvert av de 20 helseforetakene. Dermed kan lønnsnivået for samme yrkesgruppe variere ut fra hvor man jobber.
Det er i sterk kontrast til Fagforbundet, som ønsker at lønn først og fremst skal forhandles sentralt.
Det tok en del år før Hauge oppdaget at disse forskjellene eksisterte. Ingen har fortalt det til verken henne eller kollegene. Hun velger å ikke tenke på pengene hun har tapt ved å ikke ha byttet tidligere. Til Fagbladet uttrykker hun stor glede over snart å få en romsligere økonomi.
– Endelig er jeg ikke lavtlønnet lenger. Det er en så stor lettelse at ting endelig ordner seg økonomisk. Det er faktisk viktig for å ha det bra, sier hun.
Minstelønn og ansiennitet på sykehusene
Slik regner Fagforbundet ansiennitet i helseforetakene:
«Ved tilsetting i helseforetak godskrives all offentlig og privat tjeneste fullt ut i lønnsansienniteten. Som privat tjeneste regnes også arbeid i hjemmet og omsorgsarbeid med inntil tre år. Som offentlig tjeneste regnes verneplikt.»
Kilde: Fagforbundet
Fagforbundets minstelønnsstige for Spekter helse og sykehus:
Stillinger uten særskilt krav om utdanning:
0 år: 322.000 4 år: 327.000 8 år: 338.000 10 år: 383.000 16 år: 410.000
Stillinger med krav om fagbrev/videregående utdanning:
0 år: 358.000 4 år: 363.000 8 år: 376.000 10 år: 430.000
Stillinger med krav om treårig utdanning:
0 år: 410.000 4 år: 425.000 8 år: 450.000 10 år: 500.000
Stillinger med krav om treårig og spesial-/universitets-utdanning:
0 år: 450.000 4 år: 475.000 8 år: 510.000 10 år: 538.000
Nito har egne lønnsstiger innen hvert helseforetak. Noen steder kan de ha lønnstrinn på for eksempel null, fire, åtte og ti år. Andre steder kan det være færre trinn, som for eksempel null og ti år. Mens andre igjen har null, to, fire og seks år.
Nito: – Slik skal det ikke være
Nito mener lønnsforskjellene på Sykehuset i Vestfold er et problem arbeidsgiveren har skyld i.
– Nito er for en individuell lønnsmodell, men forskjellene som kommer fram her er altfor store. Det skal ikke være slik innenfor den offentlige helsesektoren. Dette er et problem vi er oppmerksomme på og jobber med, sier leder for Nito Spekter, Brynhild Asperud.
Hun mener dette skyldes arbeidsgivers feil bruk av den lokale lønnsmodellen.
– Det er arbeidsgiverens ansvar at annen arbeidserfaring ikke blir beregnet. Våre medlemmer blir da sammenlignet på feil grunnlag. Derfor slår dette uheldig ut, sier hun.
Problemet er at to av landets 20 helseforetak, hvor ett er Sykehuset i Vestfold, regner bare ansiennitet i det aktuelle yrket innenfor Nitos tariffavtale.
I de 18 andre helseforetakene er annen arbeidserfaring gyldig ansiennitet også for Nito-medlemmene. I de fleste tilfeller vil «fagforbunds-shopping» ikke utløse veldig store lønnshopp.
– Noen steder ligger grunnlønna i Nito noe under Fagforbundet, andre steder ligger den over. Ubekvemstilleggene kan være bedre i Nitos tariffavtaler. Så man må se på totalpakka for å finne ut hva som lønner seg best, sier Brynhild Asperud.
Hun legger til at forbundstilhørighet handler om mer enn lønn og trekker fram kompetanseutvikling, stipendordninger og spesialistgodkjenning.
Minstelønn og ansiennitet på sykehusene
Slik regner Fagforbundet ansiennitet i helseforetakene:
«Ved tilsetting i helseforetak godskrives all offentlig og privat tjeneste fullt ut i lønnsansienniteten. Som privat tjeneste regnes også arbeid i hjemmet og omsorgsarbeid med inntil tre år. Som offentlig tjeneste regnes verneplikt.»
Kilde: Fagforbundet
Fagforbundets minstelønnsstige for Spekter helse og sykehus:
Stillinger uten særskilt krav om utdanning:
0 år: 322.000 4 år: 327.000 8 år: 338.000 10 år: 383.000 16 år: 410.000
Stillinger med krav om fagbrev/videregående utdanning:
0 år: 358.000 4 år: 363.000 8 år: 376.000 10 år: 430.000
Stillinger med krav om treårig utdanning:
0 år: 410.000 4 år: 425.000 8 år: 450.000 10 år: 500.000
Stillinger med krav om treårig og spesial-/universitets-utdanning:
0 år: 450.000 4 år: 475.000 8 år: 510.000 10 år: 538.000
Nito har egne lønnsstiger innen hvert helseforetak. Noen steder kan de ha lønnstrinn på for eksempel null, fire, åtte og ti år. Andre steder kan det være færre trinn, som for eksempel null og ti år. Mens andre igjen har null, to, fire og seks år.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin