NTB

– Det kan komme når som helst, sier Anne Enger til NTB.

Torsdag er det nøyaktig 25 år siden folkeavstemningen der norske velgere for annen gang sa nei til EU. Enger var den store seierskvinnen den gang. Nå tror hun det godt kan hende at EU-debatten blusser opp igjen.

– Akkurat nå er det ikke noe særlig diskusjon i den retning, sier hun.

– Men jeg tenker nok at det er folk som ønsker det. Så jeg sier til neifolk at vi må være klar.

Nei-dronningen

I mediene ble hun kalt nei-dronningen. Men det var ikke hennes begrep. Enger beskriver nei-siden som en bred bevegelse og et lagarbeid der hun selv, som den gang ledet Senterpartiet, bare var én brikke.

Hun bekrefter at hun er like mot EU i dag som hun var i 1994.

– Ja, det er jeg, sier Enger.

p

– Jeg har forståelse for folk som har ansett EU for å være et fredsprosjekt. Men jeg kan ikke se det sånn. Hvis det hadde framstått som et fredsprosjekt for meg, så ville jeg kanskje ha støttet det. Men jeg tenker at dette er et prosjekt som først og fremst fremmer kapitalens interesser ved de fire friheter og markedsliberalismen, sier hun.

«Seier'n er vår»

Den kvelden i 1994 holdt nei-siden en stor valgvake i Oslo Spektrum. Men Enger er ikke en sånn «armene i været»-person. Hun satt i stedet for seg selv sammen med noen rådgivere.

Klokka hadde passert midnatt da hun endelig kom til valgvaken.

– Da eksploderte det i den salen. Jeg gikk litt ved siden av meg selv, forteller hun.

Jubelen sto i taket. Forsamlingen sang «Seier'n er vår».

– Vi sier ja til Europa. Ja til solidaritet, men nei til union. Nå fortsetter vi kampen mot fremmedfrykt og rasisme her hjemme, sa Enger fra talerstolen.

Ble beskyldt for løgn

Enger mener svaret på hvorfor nei-siden vant, er enkelt:

– Vi hadde de beste argumentene!

Det handlet om folkestyre, miljø og solidaritet. I debattene var det mye humor og stort engasjement. Men det ble også ampert. Under den avgjørende TV-debatten rant begeret over for statsminister Gro Harlem Brundtland (Ap). Da Enger hevdet at EU ville føre til svekkede faglige rettigheter, beskyldte Brundtland henne for løgn.

– Da følte jeg meg litt maktesløs, for du sitter jo der på direkten.

Bekymret for sosial uro

Enger mener ettertida likevel har vist at hun hadde rett.

– Det jeg er bekymret for, er at det blir så store forskjeller at det blir sosial uro, sier hun.

Hun viser til det som i EU-kampen ble kalt «grønne enker», det vil si pendlerkoner som blir igjen, mens mennene jobber andre steder, bor kummerlig og sender penger hjem.

p

– I mitt ideelle samfunn bor familier sammen og ikke i brakker, sier Enger.

Fire friheter

En annen bekymring er den veksttenkningen som ifølge Enger ligger til grunn for EU og EØS.

– Jeg er skeptisk til om det er mulig å redde klimaet med den veksten vi har, og det økonomiske systemet vi har.

Kjernen er de fire friheter: fri bevegelse av varer, tjenester, arbeid og kapital. Men Enger liker de opprinnelige fire friheter bedre. De ble lansert av USAs president Franklin D. Roosevelt i 1941 og var ytringsfrihet, trosfrihet, frihet fra frykt og frihet fra nød.

– Det verden trenger nå, er en kraftfull renessanse for disse opprinnelige fire friheter.