Arbeidspress i barnevernstjenesten
Ansatte i barnevernet blir utbrente: – Vi må ta bekymringene på alvor, sier universitetslektoren
Siv Merethe Kapstad jobber ved utdanning for barnevernspedagoger. Hun mener vi gjør klokt i å lytte til de som jobber i barnevernet.
Siv Merethe Kapstad mener vi må ta bekymringene til ansatte i barnevernet på alvor.
Hanna Skotheim
hanna@lomedia.no
– Ansattes bekymring må sees i sammenheng med deres ønske om å jobbe på en faglig forsvarlig måte. Når rammene legger press på dette, oppstår det vanskelige arbeidssituasjoner, sier Siv Merethe Kapstad, lektor ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Hun sier det er godt dokumentert at det å jobbe så tett på barn, unge og familier i kriser, kan føre til en belastning over tid.
– Samtidig vet vi mye om hva som kan bidra til å redusere belastningen for ansatte, sier Kapstad.
Hun kommer med noen eksempler: God og tydelig faglig ledelse, ordninger for veiledning og kulturen på kontorene.
Krevende yrke
– I flere debattinnlegg skriver studenter at de er redde for å bli utbrente allerede før de er ferdig utdannet. Risikerer vi en selvoppfyllende profeti?
– Studenter som utdanner seg til barnevernspedagoger, velger et viktig, men også krevende yrke. Jeg tror det er viktig at studentene er bevisste på dette. Det er også viktig at utdanningene forbereder studentene på det arbeidet de skal gjøre på best mulig måte.
Tilpasninger må til
Kapstad anser studentenes bekymringer som et engasjement for det feltet de utdanner seg til.
– Det gir samtidig et signal om at den offentlige samtalen om barnevernet kanskje bør adresseres mer i utdanningene.
– Noen tjenester klarer seg bra selv om de ikke er så mange ansatte. Da handler det gjerne om organisering og arbeidsmiljø. Hvor stor betydning har dette sammenlignet med antall ansatte som vil frigjøre tid?
– Det er viktig at vi lærer av kommunene som lykkes godt med tjenestene de gir og ivaretakelsen av ansatte. I barnevernet stilles det stadig strengere krav til dokumentasjon. Det er viktig, men også tidkrevende. Det tar også tid å bygge relasjoner med barn og foreldre. Derfor kan man snu på spørsmålet og spørre: Hvor mange saker er det faglig forsvarlig at en saksbehandler har ansvar for? Selv med et tak på antall saker eller en bemanningsnorm vil det være nødvendig med tilpasninger etter sakskompleksitet og når det skjer uforutsette ting.
