En faglig standard er viktig for å lykkes med forebyggende arbeid, mener Jonas Chabchoub (i midten), her på patrulje sammen med erfaringskonsulentene Abdi Ali Mohamed (t.v.) og Jacob Mohad.
Hanna Skotheim
Ansatte i Uteseksjonen får endelig en faglig standard som klargjør yrkesrollen
– Ungdom skal vite hva de møter når de møter en utekontakt, sier barnevernspedagog Jonas Chabchoub. Han er glad for at det er laget en faglig standard for oppsøkende sosialt arbeid.
solfrid.rod@lomedia.no
– Felles retningslinjer vil bidra til kvalitet og likere tjenester. Det er nødvendig for å lykkes bedre med det forebyggende arbeidet, og ikke minst viktig fordi oppsøkende arbeid er lite omtalt i faglitteraturen. Ungdom skal vite hva de møter når de møter en utekontakt, sier barnevernspedagog Jonas Chabchoub.
Han jobber som oppsøker i Uteseksjonen og tar Fontene med på sin vanlige rute mot Oslo S, et område som patruljeres fast av de 30 feltarbeiderne.
Oppsøkende sosialt arbeid rettet mot utsatte unge har ikke vært tydelig definert. Den ferske Oslostandarden for oppsøkende arbeid rammer inn en yrkesrolle som ikke har vært tydelig definert, mener Børge Erdal, leder av Uteseksjonen i Oslo.
Han leder landets største uteseksjon og har vært en pådriver for en faglig standard for denne typen arbeid. Da Uteseksjonen, og med det også oppsøkende sosialt arbeid, fylte 50 år i 2019, etterlyste han en faglig standard fra nasjonale myndigheter. Det har han ikke fått, men nå har fagmiljøene selv laget en slik standard.
– Dette er en milepæl
Erdal er stolt over Oslostandarden, som har blitt til i tett samarbeid med de ansatte, både i Uteseksjonen og i de ulike bydelene. Den inngår i byrådets strategiske plan for rusfeltet i Oslo, og er også en politisk anerkjennelse av oppsøkende arbeid, mener han.
– Dette er en milepæl. Standarden vil også ha nasjonal interesse da det ikke finnes slike kvalitetskriterier, og jeg vet at det er etterspurt i feltet, sier Erdal.
Thomas Pedersen er seksjonssjef for barne- og ungdomstjenesten i bydel Østensjø og har vært med på å utvikle standarden. Han opplever at dokumentet brukes aktivt av ansatte. I tillegg kan det brukes politisk for å sikre en tjeneste som ikke er lovpålagt, og som dermed alltid er utsatt i dårlige tider, mener Pedersen.
(Saken fortsetter under bildet)
Oslostandarden er en milepæl for oppsøkende sosialt arbeid, mener Thomas Pedersen (t.v.) og Børge Erdal (t.h.).
Hanna Skotheim
Samfelting i Oslo
Spesielt for Oslo er at standarden anbefaler såkalt samfelting, der ansatte i Uteseksjonen sentralt patruljerer sammen med ansatte i bydelene. Det gir bedre oversikt og bidrar til at informasjon deles.
– Ungdommene er mobile. Det må vi også være, påpeker Erdal og Pedersen.
– Samfelting gir meg bedre innsikt. I perioder er det en del av våre ungdommer som henger i sentrum, sier Jørgen Korum, sosionom og utekontakt i bydel Østensjø.
– Det er nyttig for meg også. Hvis en ungdom er skeptisk til meg, kan det virke ufarliggjørende at jeg kommer sammen med Jørgen, som de kjenner fra bydelen sin, sier Jonas Chabchoub.
(Saken fortsetter under bildet)
Jørgen Korum jobber i en av bydelene, men synes det er nyttig å patruljere i sentrum av og til. Det gir bedre overblikk over hvilke miljøer ungdommene vanker i.
Hanna Skotheim
Korum og Chabchoub er glade for at fagfeltet deres endelig har fått en faglig standard. De to oppsøkerne tror at den nye standarden kan bli noe mer enn et fint dokument i en skuff, nettopp fordi de ansatte har vært involvert i hele prosessen. De er også stolte av at ungdommenes stemme er hørt. Standarden sier tydelig hva ungdom ønsker seg av en slik tjeneste: En god utekontakt er tilgjengelig, bruker humor og er lett å prate med, dømmer ikke, har tid, viser empati og kjærlighet og har et godt rykte i ungdomsmiljøene.
(Saken fortsetter under bildet)
Jacob Mohad (t.v.) og Jørgen Korum ser etter kjente på Oslo S.
Hanna Skotheim
En storebrorsrolle
Oslostandarden fastslår at oppsøkende tjenester skal ha en kjerne av helse- og sosialfaglig kompetanse. Samtidig understrekes betydningen av ansatte som selv har erfaring fra de miljøene oppsøkerne forholder seg til. Uteseksjonen i Oslo har brukt erfaringskonsulenter i flere år. Denne ettermiddagen er det Jacob Mohad og Abdi Ali Mohamed som er ute i Oslos gater.
– Jeg har vært den ungdommen som står der og selger dop, som ruser seg og som har opplevd vold. Jeg har en slags storebrorsrolle og bruker aldri pekefinger. Jeg prøver å finne ut hvorfor de er der og si at de kan stole på meg og systemet, at vi skal prøve å hjelpe dem, sier Mohad.
Han mener det er veldig bra at standarden er så tydelig på tidlig forebygging.
(Saken fortsetter under bildet)
Oppsøkerne er ute på patrulje hver dag, også under pandemien. Munnbind og håndsprit brukes flittig.
Hanna Skotheim
– Jeg snakker enkelt og direkte
Erfaringskonsulent Abdi Ali Mohamed trives best på Vaterland, et område dominert av unge som selger dop. Mange av dem har innvandrerbakgrunn, og Mohamed opplever at han drar fordel av sin somaliske bakgrunn.
– Jeg snakker enkelt til dem, uten faguttrykk, og ofte veldig direkte. Jeg har selv hatt utfordringer med familie, og opplever at jeg kan bidra til å ufarliggjøre slike problemer, forteller Mohamed.
(Saken fortsetter under bildet)
Erfaringskonsulent Abdi Ali Mohamed trives best på Vaterland, et område dominert av unge som selger dop. Mange av dem har innvandrerbakgrunn, og Mohamed opplever at han drar fordel av sin somaliske bakgrunn. – Jeg snakker enkelt til dem, uten faguttrykk, og ofte veldig direkte, sier han.
Hanna Skotheim
Han er fornøyd med at Uteseksjonen har klart å få flere i Vaterlandsmiljøet i rusbehandling. Behandling er et ord som får mange til å gå i selvforsvar. Derfor er det så viktig å jobbe godt med å få innpass, mener erfaringskonsulenten.
Han roser Uteseksjonen for å være en flerkulturell arbeidsplass, der du som ansatt har tett forhold til ledelsen og du får lov til å jobbe med de målgruppene du mener du har mest å tilføre.
Oppsøkende ungdomsarbeid
Ikke lovfestet tjeneste, stor variasjon mellom kommuner og bydeler.
Utekontaktene i storbyene har etterlyst en nasjonal faglig standard, uten hell.
Nå har ledere og ansatte i Oslo utviklet Oslostandarden, som beskriver faglige kriterier for godt oppsøkende arbeid.
Uteseksjonen i Oslo har 30 heltidsansatte feltarbeidere, bydelene har til sammen ca. 50 årsverk.
Strategisk plan for rusfeltet i Oslo (vedtatt av byrådet sommeren 2020) har som mål å vri ruspolitikken fra reparasjon til forebygging.
Oslostandarden
Oppsøkende arbeid skal være kunnskapsbasert.
Kontakten med ungdom baseres på tillit.
Tjenesten har en kjerne av helse- og sosialfaglig kompetanse.
Anbefaler faste ansettelser og heltidsstillinger for å sikre kontinuitet og kvalitet i tjenestene.
Tjenesten skal være ungdomsvennlig, tilgjengelig og fleksibel, bruke et enkelt språk og vektlegge ungdommens egne meninger og forventninger.
Skal bruke erfaringskompetanse.
Oppsøkende ungdomsarbeid
Ikke lovfestet tjeneste, stor variasjon mellom kommuner og bydeler.
Utekontaktene i storbyene har etterlyst en nasjonal faglig standard, uten hell.
Nå har ledere og ansatte i Oslo utviklet Oslostandarden, som beskriver faglige kriterier for godt oppsøkende arbeid.
Uteseksjonen i Oslo har 30 heltidsansatte feltarbeidere, bydelene har til sammen ca. 50 årsverk.
Strategisk plan for rusfeltet i Oslo (vedtatt av byrådet sommeren 2020) har som mål å vri ruspolitikken fra reparasjon til forebygging.
Oslostandarden
Oppsøkende arbeid skal være kunnskapsbasert.
Kontakten med ungdom baseres på tillit.
Tjenesten har en kjerne av helse- og sosialfaglig kompetanse.
Anbefaler faste ansettelser og heltidsstillinger for å sikre kontinuitet og kvalitet i tjenestene.
Tjenesten skal være ungdomsvennlig, tilgjengelig og fleksibel, bruke et enkelt språk og vektlegge ungdommens egne meninger og forventninger.
Skal bruke erfaringskompetanse.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Kathrine Geard