Arbeiderpartiets Terje Aasland anklager Rødt for å være naive og useriøse i oljepolitikken

HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

Næringspolitisk talsperson Terje Aasland i Arbeiderpartiet reagerer på at Rødt vil stanse alle nye lete- og prøveboringer og ikke gi nye utslippstillatelser på norsk sokkel. Rødt ønsker å trappe ned oljevirksomheten med mellom 5 og 7,5 prosent årlig fram mot 2030 for å unngå en klimakatastrofe.

Oljearbeiderne skal få nye jobber i grønn indsutri, en satsing som skal dekkes via Oljefondet, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Aftenposten.

– Rødt later som de er opptatt av arbeidsfolk i oljenæringen, men drar teppet vekk under beina på dem. Partiet er naivt og useriøs i sin tilnærming til oljen. Vi kan ikke legge ned én industri for så å starte opp en ny. Det er ikke sånn man bygger industri. Det er heller ikke sånn vi snakker om jobbene til folk, sier Terje Aasland til FriFagbevegelse.

p

Svarer på tiltale

Nestleder i Rødt, Marie Sneve Martinussen, viser til Rødts 12 punkter for en ny, kraftig industrisatsning som er til behandling i Stortinget.

– De går ikke ut på å bygge opp nye fantasinæringer, men tar nettopp utgangspunkt i det olje- og leverandørindustrien selv mener de kan bli verdensledende på, som flytende havvind, hydrogen til skipsfart og avansert boreteknologi til geotermisk energi, siert hun til FriFagbevegelse.

– Samtidig vil vi sikre rammevilkårene til den kraftkrevende industrien og øke videreforedlinga i de råvarebaserte næringene som havbruk, skogdrift og mineralnæring. Vi jobber for en politikk som styrker industrien, der Arbeiderpartiet har gått inn for å overlate kraftpolitikken til Brussel via Acer, i strid med en samlet fagbevegelse og lokalsamfunnene dette angår, legger hun til.

Naive og useriøse

Når Rødt vil ha en sluttdato for olje- og gass og diskutere hva vi skal leve av etter oljen, mener Aasland i Ap at Rødt glemmer én viktig ting.

– Vi stoppet ikke med vannkraft da vi fant olje. Vi stoppet ikke med olje da vi fant gass. På samme måte er det galt å sette en strek for olje- og gassindustrien i overgangen til fornybare teknologier, mener han.

– Olje- og gass er en industri for framtida. Den skal utvikles, ikke avvikles. Vi skal ikke sette en sluttdato. Det vil trekke både penger, teknologi og kompetanse bort fra Norge. Det vil ha motsatt klimaeffekt. Vi må bygge videre på det vi kan. Vi har verdens beste fagfolk, fra fagarbeideren til ingeniøren, som har drevet fornyelsen fra vannkraft til olje til gass og nå til vindkraft, mener Terje Aasland.

p

Vil stille krav

Arbeiderpartiet vil heller stille krav til olje- og gassindustrien.

– Mange av svarene vi trenger for å bli et lavutslippssamfunn, finnes i dagens olje- og gassnæring. Næringen har vist at den er blant verdens beste til å omstille og leder nå an for karbonfangst og karbonlagring, påpeker han.

– Vi skal gi vårt bidrag til å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. EU har satt ambisiøse klimamål og skal være klimanøytrale i 2050. Norge skal bli et lavutslippssamfunn på samme tid, og vi skal kutte utslipp med 40 prosent på elleve år. Arbeiderpartiet vil sørge for at overgangen til et klimavennlig samfunn blir rettferdig. Jobber vil forsvinne, men det skal finnes arbeid. Arbeidsfolk i alle lag skal få påfyll av kunnskap underveis i arbeidslivet. Da må de ansattes organisasjoner være sterkt involvert, mener han.

Utfordrer Arbeiderpartiet tilbake

Rødt tror arbeidere tilknyttet oljen er bekymret fordi Ap ikke leverer et troverdig løsningsforslag på hvordan deres jobb-fremtid skal se ut.

– Jeg kan skjønne at oljearbeidere blir bekymra når det når går debatter i Ap om å trappe ned letevirksomhet på sokkelen, men det er jo fordi Ap ikke har lagt på bordet en annen industripolitikk som sikrer at en såkalt grønn omstilling ikke blir en omstilling til arbeidsledighet. Da blir arbeidsplasser og miljø satt opp mot hverandre, og det er en debatt som kun aksjonærene og toppledelsen i oljeselskaper tjener på. Vi så hva som skjedde sist gang oljeprisen falt, da folk mista jobben i tusentalls samtidig som selskapene betalte ut milliarder i utbytte og store bonuser. Alternativet til en planlagt omstilling med offensiv industripolitikk, er å vente på en markedsstyrt krasjlanding av Norges viktigste næring, mener Sneve Martinussen.