Arbeidsinnvandrerne styrkes
Partene i arbeidsmarkedet har en hovedrolle for å bekjempe forskjellsbehandling av arbeidsinnvandrere i EU. Nå skal deres rettigheter styrkes.
Sissel M. Rasmussen
nina.sandas@lomedia.no
Den danske sosialdemokraten Ole Christensen, aktivt medlem i Europa-parlamentets komité for sysselsetting og sosiale forhold, har fått komiteen med på flere endringsforslag til EU-kommisjonens opprinnelige direktivtekst, skriver fagligt.eu. Europa-parlamentet er parat til å forhandle med de nasjonale regjeringer i Rådet, etter at parlamentets komité for sysselsetting og sosiale forhold vedtok en uttalelse 5. november. Den fremmer arbeidstakernes rett til fri bevegelse over landegrensene i EU, en grunnleggende rett.
Fagbevegelsens rolle
– Det var viktig å få understreket at partene, først og fremst fagbevegelsen, har en spesiell rolle å spille på dette området. Utenlandske arbeidstakere skal vite at de kan få hjelp hos fagbevegelsen. Og fagbevegelsen skal ha mulighet til å føre saker mot arbeidsgivere som ikke overholder overenskomster, sier Ole Christensen som ville ha denne muligheten slått fast, selv om arbeidstaker ikke klager.
Dette skal nå inn i det nye EU-direktivet om «tiltak for å lette utøvelsen av rettigheter som arbeidstakere i forbindelse med fri bevegelse over landegrensene». Blant foreslåtte tiltak er etablering av nasjonale kontaktpunkter med ansvar for informasjon, assistanse og rådgivning til arbeidstakere og arbeidsgivere. I direktivet skal også inngå sikring av egnede nasjonale tvisteløsningsordninger, og adgang for fagforeninger, NGOer og andre til å sette i gang administrative eller rettslige prosedyrer på vegne av arbeidsinnvandrere fra et annet EU-land ved tilfeller av diskriminering.
Ikke mål for fri bevegelse
I dag er 6,6 millioner – drøyt 3 prosent – europeiske borgere i yrkesaktiv alder bosatt i et annet EU-land. 15 prosent an innbyggerne er ikke interessert i å arbeide i en annen medlemsstat, fordi de føler at det er for mange hindringer. EU-kommisjonen setter ikke mål for hvor mange den ønsker skal benytter retten til frie bevegelsen..
Direktivforslaget legger ikke opp til nye rettigheter, men en bedre håndhevelse av de eksisterende. Direktivet er EØS-relevant og vil gjelde også i Norge, etter behandling i plenum i Europa-parlamentet og Rådet.
