JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arbeidstid for dummies

Hvem skal egentlig bestemme når og hvor mye du og jeg skal jobbe? Har vi noen innflytelse over hvilken arbeidstid vi skal ha? Her er svarene.

iStockphoto

eva.ler.nilsen@lomedia.no

Ifølge arbeidsmiljøloven kan du jobbe maksimalt ni timer i løpet av et døgn og 40 timer i løpet av en uke. Tariffavtalene begrenser det mer; 7,5 timers dag og 37,5 timers uke. Du skal jobbe kortere uker dersom du jobber skift eller turnus. Nattarbeid og søndagsarbeid er forbudt etter loven med mindre «arbeidets art» gjør det nødvendig, men her er det mange unntak. Skal det jobbes netter eller søndager, skal det drøftes med de ansatte.

Hvem bestemmer akkurat når vi skal jobbe?

Arbeidstid er underlagt arbeidsgivers såkalte styringsrett. Det er arbeidsgiveren som bestemmer når han trenger de ansatte på jobb, hvor mange som skal jobbe når og hvor store stillingene skal være. Men styringsretten har sine begrensninger. Regler om medbestemmelse for ansatte finnes i både arbeidsmiljøloven og i de ulike tariffavtalene.

Hvordan beregnes arbeidstida?

Lover og avtaler setter som sagt grensene, men det er også muligheter til såkalt gjennomsnittsberegning av arbeidstiden i løpet av et år. Det gjøres oftest på arbeidsplasser hvor man jobber både netter og helger. Gjennomsnittsberegning og forskjøvet arbeidstid krever en sentral eller lokal avtale. Det er også regler for hvor mye man kan jobbe i en enkeltuke. Timetallet kan ikke overstige 54. Noen ansatte ønsker komprimert arbeidstid og lengre friperioder, av ulike årsaker. Regjeringen vil åpne opp for flere muligheter til dette. Fagbevegelsen er bekymret for at folks ønske om valgfrihet kan gå ut over den enkeltes helse. De ansatte må huske på at de skal stå i jobben sin lenge, og ikke slite seg ut.

Hva er fleksibel arbeidstid?

Alle ansatte har en lovfestet rett til fleksibel arbeidstid, dersom det ikke er til vesentlig ulempe for arbeidsgiver. Dette avtaler som oftest partene på den enkelte arbeidsplassen. Det mest vanlige er å ha en kjernetid mellom 09.00 og 15.00, og at arbeidstakeren selv kan bestemme resten av arbeidstida, om det skal jobbes før og/eller etter kjernetida.

Hva sier loven om medbestemmelse over arbeidstida?

I arbeidsmiljøloven heter det at du har rett til individuell tilpasning av arbeidstid, dersom sosiale eller helsemessige grunner tilsier det. Da er det arbeidsgiveren som har ansvaret for å tilrettelegge for en arbeidstid som passer. Men arbeidsgiveren kan jo ikke vite dette på forhånd. Du må fortelle om dine eventuelle behov for tilpasset tid. Der kan HK-klubben hjelpe til dersom du trenger bistand.

Kan jeg være med og bestemme en vanlig arbeidsplan?

Ja. Har du arbeidstider som varierer på flere tidspunkter i døgnet, for eksempel butikker med lang åpningstid, lager og annet salgsarbeid, så skal det foreligge en arbeidsplan. Den skal drøftes. Dersom det er en klubb på din arbeidsplass, er det naturlig at den tillitsvalgte er med på disse drøftingene. Er det ikke en klubb der, skal arbeidsplanen drøftes med den enkelte ansatte. Arbeidsplaner skal ikke tres ned over hodene på folk. Det skal være forutsigbarhet. Om det blir endringer i arbeidsplanen, så skal du varsles om dette minimum 14 dager før planen skal tre i kraft. Om en butikk for eksempel utvider åpningstiden, skal ny arbeidstid drøftes.

Hvor ofte kan egentlig en slik plan endres?

Det er ingen absolutte grenser for det. Kravet er at det skal skje på en ordentlig måte, at det skal drøftes og varsles i god tid. Overtidsarbeid er unntatt. Det kan ikke alltid planlegges. Om det koker, kan man pålegges endringer i arbeidstid. Det skal selvsagt da betales.

Når regner man arbeid som overtid?

Overtid er altså når du er pålagt ekstra arbeid utover den vanlige arbeidstiden din. Man kan ikke bestemme selv å jobbe overtid, du kan ikke bare bli igjen, jobbe ekstra og kreve overtidsbetaling. Det må pålegges av sjefen og det må være avtalt. Men du kan ikke jobbe mer overtid enn ti timer i uka, 25 timer i måneden eller 200 timer i året. Dette står i loven. Tariffavtalene åpner for å avtale noen flere overtidstimer.

Hva er mertid?

Mertid er den tiden du jobber utover din fastsatte arbeidstid. Har du kontrakt på 50 prosent og jobber 60 prosent, så er det 10 prosent mertid. Dersom du i løpet av et år jobber mer enn avtalt, skal mertiden inn i arbeidskontrakten din.

Har deltidsansatte noen spesielle rettigheter?

Det finnes ikke spesielle rettigheter for deltidsansatte i arbeidsmiljøloven. Man kan ikke kreve å jobbe arbeidstimene i deltidsstillingen på bestemte tidspunkter, dersom dette er til ulempe for arbeidsgiver. Han kan kreve at du møter opp noen få timer hver dag hvis det er bedriftens behov. Du må jobbe når arbeidsgiveren trenger deg på jobb. Men dersom det er sosiale eller helsemessige årsaker til at arbeidstida skal organiseres på en bestemt måte, så kan du kreve det. Er du for eksempel aleneforsørger bør det telle med i planleggingen av arbeidet. Da skal arbeidsgiver høre på deg og legge til rette. Er du syk og ikke kan jobbe på nettene, så skal du ikke jobbe da. Men dersom grunnen er at du helst ikke vil jobbe på natta, så er ikke arbeidsgiver nødt til å rette seg etter dine ønsker. De må være begrunnet i noe.

Kan avtalte fridager endres?

La oss si at du har en 80 prosent stilling med avtalt fridag på mandager. I utgangspunktet kan man ikke bryte en slik avtale, så en avtalt fridag kan dermed ikke legges inn i arbeidsplanen. Men en arbeidsgiver kan selvfølgelig forsøke å forhandle om dette dersom det viser seg at det er bruk for deg på mandager og du kan tilbys en annen dag fri. I slike tilfeller må man prøve å bli enig lokalt.

Hva med skift og turnus, rår vi over det?

Det er kanskje ikke så mange av HK-medlemmene som jobber skift, altså i bedrifter som bemanner like mye gjennom hele døgnet. Men turnus er det en del av, og den kan man forhandle om. I en turnus er det ofte færre folk på jobb på kveld og natt enn det er på dagtid. De som er omfattet av skift- og turnusordninger skal ha kortere ukentlig arbeidstid.

Hva med hvile og pauser?

Alle ansatte har rett til elleve timers hvile i løpet av døgnet, og 35 timers sammenhengende fri i løpet av en uke. I bedrifter hvor det er tariffavtale er det mulig for arbeidsgiver og tillitsvalgte å avtale kortere hviletid. Man har selvsagt også krav på hvile underveis, dersom arbeidsdagen varer over fem timer. Da har man rett til en halvtimes pause. For de fleste av oss er dette lunsjen. Om denne pausen er betalt eller ikke avhenger av om du står til disposisjon i løpet av pausen eller om du fritt kan forlate arbeidsplassen. Må du bli på arbeidsplassen skal pausen regnes som en del av arbeidstida. En annen pause er ferie. Alle arbeidstakere har rett til minimum 25 dager ferie etter ferieloven (fire uker og en dag). Har du tariffavtale på jobben får du fem uker ferie. Også uttak av ferie skal drøftes mellom ansatt og sjef. Blir dere ikke enige, er det arbeidsgiveren som har det siste ordet. Men som ansatt kan du kreve tre uker sammenhengende ferie i perioden 1. juni til 30. september.

Hva om arbeidstida går på helsa løs?

Arbeidstid har betydning for helse, miljø og sikkerhet. Derfor bør både tillitsvalgte, verneombud og bedriftshelsetjeneste, altså arbeidsmiljøutvalget, være engasjert i en bedrifts arbeidstidsordninger. Det bør være tema på deres møter, siden de har som oppgave å bidra til helsefremmende arbeidsplasser. Mange hevder at vi i Norge har få risikofylte arbeidstider, men det er en sannhet med modifikasjoner. Statens arbeidsforskningsinstitutt har akkurat lagt fram en ny rapport som på nytt påpeker sammenhengen mellom nattarbeid og forekomsten av brystkreft. Dette viser at noen arbeidstider kan være sykdomsfremkallende. Det må man ta skikkelig alvorlig.

Hjelper det å ha en tariffavtale for å få medbestemmelse over arbeidstida?

Absolutt. Hvor mye innflytelse du har over arbeidstida, avhenger av hvilken tariffavtale som gjelder på din arbeidsplass. I HKs standardoverenskomst med NHO, er det for eksempel veldig gode bestemmelser. Her kreves det at de ansatte må samtykke, ikke bare drøfte, dersom arbeidstidsordningen skal forandres. Det er en langt bedre medbestemmelsesrett enn den loven gir deg. Slike eksempler viser at tariffavtalen vil bli stadig viktigere dersom nye politiske regimer endrer arbeidsmiljøloven.

Hva skal til for ikke å ha fast arbeidstid?

Ledere og ansatte i det som kalles særlig uavhengige stillinger er unntatt fra lovens bestemmelser om arbeidstid. De skal dermed kunne fastsette sin egen arbeidstid etter eget forgodtbefinnende, og for eksempel ikke stå på en arbeidsplan.

Kilder:

Leder av forhandlingsavdelingen i HK, Jon Olav Bjergene, Fafo, Arbeidslivet.no, arbeidsmiljøloven og tariffavtaler.

HK vil kurse tillitsvalgte

Handel og Kontor er i ferd med å utvikle et kursopplegg i arbeidstidsplanlegging for tillitsvalgte. Leder av HKs forhandlingsavdeling, Jon Olav Bjergene, mener det er viktig at de tillitsvalgte er gode til å forvalte tariffavtalebestemmelsene om innflytelse over blant annet arbeidstid og arbeidsplaner.

Som vi skrev om i forrige utgave av HK-Nytt, har regjeringen varslet at de ønsker å innskrenke arbeidsmiljøloven på dette feltet. Derfor vil HK skolere sine medlemmer i å bruke tariffavtalene når arbeidstidsplanlegging skal skje.

– Det blir antakelig viktigere og viktigere å bruke avtaleverket for det det er verdt. Loven er presset, sier Bjergene.

Annonse

Flere saker

Annonse