JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Musikerlønn

Artist Tove Bøygard har stått bak scenen og spydd i ei bøtte før konsert

– Avlyser jeg konserter fordi jeg blir syk, får verken jeg eller bandet betalt, forteller Tove Bøygard.
I min bransje kan man ikke være syk, forteller artist og tillitsvalgt i fagorganisasjonen Creo, Tove Bøygard.

I min bransje kan man ikke være syk, forteller artist og tillitsvalgt i fagorganisasjonen Creo, Tove Bøygard.

Martin Guttormsen Slørdal

yngvil@lomedia.no

Artistisen og andre selvstendig næringsdrivende kulturarbeidere har mye dårligere velferdsordninger enn folk som er ansatt.

De får for eksempel ikke full sykelønn, og får ingenting overhodet før det har gått 16 dager. Så hvordan ordner de seg da?

Ble musiker på heltid

Før jobbet Tove på gata i Oslo med rusavhengige og prostituerte, og hadde arbeidsplassen sin på sprøytebussen og i sprøyterommet.

I 2010 sa hun opp fast jobb i Oslo kommune, og tok sjansen. Sosionomen ble musiker på heltid, har gitt ut åtte plater og holdt i snitt 150 konserter i året.

– Drivkraften er å skape nytt materiale, få det ut og dra ut på turné med nye sanger, forteller hun.

Tove er fra Ål i Hallingdal, er låtskriver, musiker og sanger, og synger på halling.

Mangler velferdsordninger: Musiker Hans Martin fikk en uventet melding fra ledelsen - mistet inntekt og trygghet

Kan egentlig ikke bli syk

Men syk kan hun ikke bli. Ikke når hun skal ha konserter i alle fall. For ingen andre enn hun selv dekker tapet, hvis hun avlyser.

Tove forteller at hun «lever greit av musikken», men ikke sånn at hun har blitt rik. Hun har ikke opparbeidet seg en fet bankkonto, forteller artisten.

I periodene hun lager ny musikk, lever hun av pengene hun har spart opp. Når hun skal ut på veien igjen og holde konserter, er det ikke mye igjen av pengene til å dekke tap for henne og bandet om hun skulle bli syk.

– Jeg kan ikke være syk. Bank i bordet. Hvis jeg avlyser en konsert, får jeg ikke betalt. Det går også utover bandet mitt. Avlyser jeg, må folk få billettpengene sine tilbake. I min bransje kan man ikke være syk.

Da presser man seg

Tove har nesten mistet stemmen, hun har stått bak scenen og vært så syk at hun har spydd i ei bøtte, men likevel har hun fullført konsertene.

Skulle hun bli alvorlig syk, får hun bare 80 prosent sykelønn når hun har vært syk i 16 dager. Etter 16 dagers sykdom har selvstendig næringsdrivende kulturarbeidere en viss dekning. Men heller ikke da på lik linje med folk som er ansatt.

Tove vil endre på dette. I tillegg til å være utøvende kunstner, er hun tillitsvalgt i Creo, landets største fagforbund for kunstnere, i Viken fylke.

Egentlig vil Creo ha 100 prosent sykepenger fra første dag ved sykdom, som ansatte får. Men det er et lengre lerret å bleke, mener Tove.

Seier i retten: Sanger Harald fikk fast stilling og 100.000 kroner i erstatning

Vil ha 100 prosent sykepenger

– Kravet vårt nå er 100 prosent sykepenger fra dag 17 med sykdom, sier hun.

Vi møter artisten på Creos landsmøte denne uka. Dit kom også kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap). Hun sa «vi er klar over kravene og vi jobber med saken».

– Fortsett å stå på for det. Det er viktig med press, kan jeg si, sa kulturministeren til landsmøtedelegatene.

Statsråden la til at mange av virkemidlene for bedre vilkår ikke ligger i kulturdepartementet, men i arbeidsdepartementet.

Samtidig sa Trettebergstuen at regjeringa jobber sammen om dette.

Fakta om velferdsordningene til selvstendig næringsdrivende kulturarbeidere

• Selvstendig næringsdrivende med enkeltpersonsforetak har i gjennomsnitt mye lavere inntekt enn lønnsmottakere.

• En av fire selvstendige som driver over tid, har under 200.000 kroner i året før skatt i inntekt fra enkeltpersonsforetaket sitt.

• De har en dårligere ordning for sykepenger. De får sykepenger fra sykedag 17 - ikke fra første dag som ansatte. De får da 80 prosent sykepenger - ikke 100 prosent slik ansatte lønnsmottakere får.

• Tidligere var ordningen enda dårligere. Den forrige regjeringa lyttet til kravene fra fagforbundet Creo, og bedret den noe, fra 65 prosent til 80 prosent fra sykedag 17.

• Creo krever nå 100 prosent sykepenger fra sykedag 17.

• Svært få har råd til å betale ekstra avgift til Nav for å få sykepenger fra første dag.

• De har ingen rett på dagpenger ved arbeidsløshet.

• De har ikke tjenestepensjonsordning, som er den lønnsmottakere får fra arbeidsgiver.

• Man må ha minst 700.000 kroner i næringsinntekt fra enkeltpersonsforetaket sitt for at det skal lønne seg å spare til pensjon i en innskuddsordning.

• For alle de selvstendige som tjener under 700.000 i året, fins en annen begrenset pensjonsordning. Men den er ikke særlig god fordi den ikke er ment som et alternativ til tjenestepensjon.

Kilde: Fafo (2022) Velferdsordninger for selvstendig næringsdrivende - utfordringer og tilpasninger

Annonse
Annonse

Fakta om velferdsordningene til selvstendig næringsdrivende kulturarbeidere

• Selvstendig næringsdrivende med enkeltpersonsforetak har i gjennomsnitt mye lavere inntekt enn lønnsmottakere.

• En av fire selvstendige som driver over tid, har under 200.000 kroner i året før skatt i inntekt fra enkeltpersonsforetaket sitt.

• De har en dårligere ordning for sykepenger. De får sykepenger fra sykedag 17 - ikke fra første dag som ansatte. De får da 80 prosent sykepenger - ikke 100 prosent slik ansatte lønnsmottakere får.

• Tidligere var ordningen enda dårligere. Den forrige regjeringa lyttet til kravene fra fagforbundet Creo, og bedret den noe, fra 65 prosent til 80 prosent fra sykedag 17.

• Creo krever nå 100 prosent sykepenger fra sykedag 17.

• Svært få har råd til å betale ekstra avgift til Nav for å få sykepenger fra første dag.

• De har ingen rett på dagpenger ved arbeidsløshet.

• De har ikke tjenestepensjonsordning, som er den lønnsmottakere får fra arbeidsgiver.

• Man må ha minst 700.000 kroner i næringsinntekt fra enkeltpersonsforetaket sitt for at det skal lønne seg å spare til pensjon i en innskuddsordning.

• For alle de selvstendige som tjener under 700.000 i året, fins en annen begrenset pensjonsordning. Men den er ikke særlig god fordi den ikke er ment som et alternativ til tjenestepensjon.

Kilde: Fafo (2022) Velferdsordninger for selvstendig næringsdrivende - utfordringer og tilpasninger