JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Atle Berge får LOs første pris for arbeiderlitteratur

LOs første pris for å fremme arbeiderlitteraturen i Norge går til Atle Berge (34), en stril fra Nordhordland som reiser land og strand rundt og heier på fotballaget Brann.
PRISVINNEREN: Atle Berge har alltid visst at han skulle bli forfatter. Nå har han også stukket av med en pris.

PRISVINNEREN: Atle Berge har alltid visst at han skulle bli forfatter. Nå har han også stukket av med en pris.

Jan-Erik Østlie

– Jeg har forsøkt å bruke Mongstad og oljebransjen litt slik Kjartan Fløgstad buker smelteverket og aluminiumsindustrien. Fortelle hva industriarbeidsplassen gjør med den lokale kulturen. Raffineriet har skapt store ringvirkninger i regionen jeg kommer fra, sier Atle Berge, vinneren av LOs første litteraturpris som skal gis til forfattere som klarer å løfte fram arbeidsfolks fortellinger.

Pris gir trygghet

Jeg møter forfatteren og den nybakte prisvinneren på Litteraturhuset, stedet hvor prisen på 100.000 kroner deles ut 26. august. Berge kommer presis til avtalen i svart hettegenser med påskriften «Bergen» i hvitt over det venstre brystet. Før sommerferien fikk han vite at hans roman «Puslingar» var vinneren av litteraturprisen. Berge var nominert sammen med Amalie Kasin Lerstang fra Notodden og Lars Ove Seljestad fra Odda, så prisen henger høyt.

– Jeg ble stum. Men gøy at juryen velger ungt og friskt, sier Berge.

Julie Lødrup, LOs førstesekretær og juryens leder, sier «Puslingar av Atle Berge formidler arbeidets betydning for stolthet, identitet og livsbetingelser – også når tragedien rammer. Arbeidet i oljen påvirker både enkeltmenneskene og lokalsamfunnet, og blir den røde tråden i livet for hovedpersonen Marita, datteren til en av de omkomne i Alexander Kielland-ulykken. Boken tar for seg allmennmenneskelige temaer som å finne sin egen vei, å klare å leve med det ulevelige og trangen etter fellesskapet.»

– Boka mi svarer jo bra til hensikten med prisen da, den er jo et eksempel på fortellinger som sjelden blir fortalt, sier forfatteren som innrømmer at det gir en viss trygghet i å bli nominert og å vinne priser.

Skulle bli forfatter

«Puslingar» handler om da boligplattformen Alexander L. Kielland veltet, 123 mennesker omkom – og ikke minst problematiserer romanen årsaken til ulykken. Sistnevnte er tekstens sentrale tema.

Berge har vært forfatter i ti år, men drømt om det siden han sendte inn sitt første manus da han var 14. De ti første årene opplevde han refusjoner. Nå har han i tillegg til forfatterskapet en 50-prosent stilling som forfatterkonsulent i Norsk Forfattersentrum. Her har han siden 2016 jobbet med kommunikasjon. Han skulle gjerne visst hvem som foreslo ham til prisen. Som NTL-medlem så han faktisk utlysningen i medlemsbladet. Da tentes håpet.

Lite skjønnllitteratur om olja

De tre nominerte forfatterne var med i et TV-program på NRK i slutten av mai. Der ble de alle tre etter sending enige om å kalle seg arbeiderforfattere. Og fortsette å fortelle historier om at Norge ikke er en eneste stor, trygg middelklasse. Å definere hva som er arbeiderlitteratur syns han likevel ikke er så lett, men prøver seg med «en litteratur som skildrer det konkrete arbeidet og dets konsekvenser for lokalsamfunnet». Berge peker på at i oljebransjen, det miljøet han skriver fra, er det mye usikkerhet. Får selskapet nye boreoppdrag og verftet nye kontrakter? Går helikopterturene til og fra plattformen bra? Er det trygt å jobbe der ute? På 1970-tallet, før Kielland-ulykka i 1980, var det slett ikke trygt. Og det har skjedd ulykker seinere også. Dette er det skrevet lite skjønnlitteratur om.

Et hemmelig forlik

I 2010 ble det markert at det var 30 år siden Kielland-ulykken. Før det ante den da 24 år gamle Berge ingenting om hendelsen. Det gjorde ikke den unge redaktøren hans heller. Kanskje en generasjonsgreie, mener forfatteren. Han startet med å lese mye sakprosa som ble skrevet de fem første åra etter ulykka. Dette fant han på Internett. I 2015 startet Universitetet i Stavanger opp et forskningsprosjekt om årsakene til ulykka. Konklusjonen her går imot den nasjonale granskningskommisjonen som har slått fast at det var snakk om en feil i sveisingen i ett av stagene. Det endte for øvrig med et hemmelig forlik i 1990. Og der står saken ennå.

Berge legger ikke skjul på at «Puslingar» er en slags sosialrealisme, en sjanger han aldri har skrevet i før – og en sjanger han også er grunnleggende skeptisk til. Nå vil han at flere skal bli interesserte i denne ulykka. Og ikke minst i hvorfor plattformen veltet.

– Det fins folk som har ødelagt livet sitt i forsøket på å finne ut hva som egentlig skjedde. Nå skal heldigvis Riksrevisjonen granske granskningskommisjonens arbeid. Den konklusjonen Riksrevisjonen kommer fram til bør ikke forbigås i stillhet, sier han.

Fra bonde- til industrikultur

Hva er så en pusling? Forfatteren Alexander L. Kielland skriver i åpningen av sin roman «Garman og Worse» om puslinger der han skildrer enkeltmenneske i kamp mot natur- og markedskreftene. Her har Berge hentet begrepet. Marita, romanens hovedperson som ønsker å få vite hva som var årsaken til at faren hennes Jonny mistet livet der ute i slutten av mars 1980 sammen med 122 andre oljearbeidere, roper implisitt ut sin fortvilelse mot de maktmenneskene som skjuler årsaken til ulykken. Det er de små mot de store.

Men ifølge Berge er dette mer enn romanen om puslingene, romanen skildrer også et spesifikt lokalmiljø som blir forandret fra en bondekultur til en industrikultur. Det er snakk om hjemstedet til forfatteren som har Oljeraffineriet på Mongstad som en hjørnesteinsbedrift. Og ellers mange oljearbeidere offshore.

– Vi har blitt stoltere over hva vi kan få til, sier han.

Arbeidsmiljøloven offshore

Berge karakteriserer romanen sin mer som en samfunnsskildring enn samfunnskritikk. Han er heller ikke av dem som mener det skrives for lite samfunnskritisk skjønnlitteratur i Norge. Tvert imot syns han det skrives mye norsk skjønnlitteratur som peker på ulike problemområder. Sjøl har han altså vekslet litt i sitt forfatterskap. Og det skal han fortsette med. Han er allerede i gang med en muntermodernistisk bok som har beskjeftiget ham i disse koronatider. Når den er ferdiggjort, går han i gang med ei oljebok fra 1970-tallet der en fiktiv plattform skal under den skjønnlitterære lupen. Her skal arbeidskulturen i oljeindustrien fram i lyset. Det blir neppe en munter fortelling.

– Arbeidsmiljøloven kom jo til fastlandsnorge i 1977, men den var et fremmedord på plattformene i Nordsjøen, sier Atle Berge.

Annonse
Annonse