JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
VEIENS LANGE ARM: Jobben deres er å sørge for trygghet og flyt i trafikken. Her ser du trafikkdirigent Kjetil Gunleiksrud ile til for å stoppe en eldre dame som vil ta en snarvei forbi stoppsignalet.

VEIENS LANGE ARM: Jobben deres er å sørge for trygghet og flyt i trafikken. Her ser du trafikkdirigent Kjetil Gunleiksrud ile til for å stoppe en eldre dame som vil ta en snarvei forbi stoppsignalet.

Ole Palmstrøm

Av og til blir trafikkdirigentene truet med juling. Andre ganger blir de kontaktet av politiet

Derfor ser teamleder Gunnar Braadland etter folk med god helse og stabilt lynne når han ansetter nye trafikkdirigenter.
2018092013114920180920134724

merete.holtan.garte@lomedia.no

Tre menn står plassert i Bø i Telemarks mest travle veikryss. De er kledt i refleksvest og bukser i verneklasse tre, har tunge støvler og en blinkende spak i hånda. De jobber i Trafikkdirigering AS, landets største firma for trafikkdirigenter.

Teamleder Gunnar, hans høyre hånd Terje og læregutten Kjetil skal sørge for sømløs kjøring i krysset denne dagen. Opp Gymnasbakken leder de en flokk på rulleski. Lenger nede sørger de for at en rullestolbruker med skiltet «jeg er gående» kommer seg uskadd over veien, mens de hindrer en eldre dame i å snikkjøre forbi køen foran stoppsignalet – enkelte «skal bare». Slik er trafikkdirigentenes hverdag.

Men av og til får teamleder Gunnar Braadland en telefon fra politiet, med spørsmål om de kan gjøre en tjeneste litt utenom det vanlige.

«Folk har ikke noe særlig respekt for veiarbeid. De kan kjøre som svin»

HJELPSOM: Gunnar Braadland hjelper en mann i elektrisk rullestol med å komme over veien.

HJELPSOM: Gunnar Braadland hjelper en mann i elektrisk rullestol med å komme over veien.

Ole Palmstrøm

«Dere er livsnødvendige»

Antydningen til et smil kan sees i Braadlands ansikt, der han forteller hva han og kollegene i Trafikkdirigering opplever på jobb. Selskapet har rundt 200 ute i arbeid rundt om på Norges veier hvert eneste døgn. Sesongen strekker seg fra omtrent mai til oktober, avhengig av temperatur og tele. Dirigentene ledsager nemlig stort sett asfaltleggerne i deres jobb.

KUNNE VÆRT PENSJONIST: Braadland mener han selv er født i "gullalderen" med tanke på pensjonsrettigheter. 68-åringen er nemlig i den generasjonen som både kan motta pensjon og full lønn samtidig.

KUNNE VÆRT PENSJONIST: Braadland mener han selv er født i "gullalderen" med tanke på pensjonsrettigheter. 68-åringen er nemlig i den generasjonen som både kan motta pensjon og full lønn samtidig.

Ole Palmstrøm

– Trafikkdirigering ble startet for åtte år siden av to karer, hvor den ene jobba med asfalt i Veidekke. Han skjønte behovet for beskyttelse, forteller Gunnar Braadland.

For mens asfaltleggerne raker og valser, sørger dirigentene for at trafikken flyter forbi, uten å skade verken mennesker eller nylagt vei. Blant oppgavene er det å måle temperaturen i asfalten, for å avgjøre når den kan kjøres på.

– Og så undersøker vi om det er kommet hulrom i asfalten. Er det det, får vi med Vegvesenet å gjøre, da blir det reklamasjon, forklarer Braadland.

Arbeidslaget han leder består av ti personer: fire dirigenter fra Trafikkdirigering og seks asfaltleggere fra NCC. For noen år siden ble teamet kåret til «Årets asfaltlag» av Vegvesenet, det gjør Braadland kry. Han blir også glad for skryt fra sine egne.

– En av asfaltleggerne sa nettopp til meg: «Dere er livsnødvendige!»

Braadland står avslappet på post, med walkietalkie og oversikt over dirigentene ute i krysset.

– Og akkurat sånn er det.

Hvordan er det muuulig å drive handel på norsk side av svenskegrensa? Vi dro til Halden for å sjekke

JOBBER SAMMEN: Tom Martinsen er asfaltlegger for NCC, og er glad trafikkdirigentene holder bilistene unna når det trengs.

JOBBER SAMMEN: Tom Martinsen er asfaltlegger for NCC, og er glad trafikkdirigentene holder bilistene unna når det trengs.

Ole Palmstrøm

Ble førstehjelpsarbeider i varmen

Kontoret hans er parkert foran en bensinstasjon i Bø – det har sort karosseri, blinklys på taket og er til forveksling likt et utrykningskjøretøy. Men teamlederens bil står rolig og på tomgang for at airconditionanlegget skal gi ly for varmen. Det er høysommer og 30 grader, og dagen før gikk en av lagets asfaltarbeidere i bakken etter et illebefinnende.

– Plutselig ble jeg førstehjelpsarbeider, forteller Braadland, som sendte vedkommende av sted i ambulanse og forsikrer at alt gikk bra. – Kanskje klarte han bare ikke å drikke nok.

Teamlederen åpner døra til bagasjerommet, der det ligger drikkeflasker til hele laget. Flaskene blir fylt hver kveld og lagt i fryseren gjennom natten, så de langsomt kan tine neste arbeidsdag.

– Du skal ha god helse for å være trafikkdirigent, slår Braadland fast.

Han legger vekt på personlige kvalifikasjoner som nettopp god helse, men også sindighet og omgjengelighet, når han skal ansette nye folk. Det kreves ingen fagprøve for å komme inn i yrket, men et kurs i regi av bedriften. Kurset følges opp med eksamen og opplæring ute i felten.

Det er først da Gunnar Braadland ser om han har fått fatt i gull.

– Du skal være glad i å prate, for du må kunne forklare folk hvorfor de må stoppe. Og så må du være rolig. Når jeg prøver ut nye dirigenter, ser jeg raskt om han eller hun egner seg.

KONTORET: Gunnar Braadland har det meste han trenger i bilen.

KONTORET: Gunnar Braadland har det meste han trenger i bilen.

Ole Palmstrøm

Hoppet av pensjonistlivet

Selv kom Gunnar Braadland sent inn i yrket, faktisk som pensjonist. I et helt yrkesliv hadde han reist verden rundt med tetningslister i bagasjen for en gummibedrift, da den Nav-ansatte datteren hans sa at han kunne gå av med AFP og leve godt. Men så fortsatte kona å jobbe. Og så var det plutselig ikke så stas å sitte hjemme likevel.

– Dermed tok jeg et kurs i trafikkdirigering, og så bare «balla det på seg», sier Braadland, som i løpet av kort tid ble både tillitsvalgt for rundt 90 organiserte i Trafikkdirigering AS og leder for et team stasjonert i Buskerud og Telemark.

Nå sitter 68-åringen foran en skjerm montert i firmabilen hans. Den viser en oversikt over hvilke skilt som er satt ut i forbindelse med oppdraget i Bø, og hvor de står plassert - på centimeteren.

– Skiltpresisjon er viktig. Det første arbeidsgiveren Vegvesenet spør om når de kommer på kontroll, er: «Har du vedtak?» Og så sjekker de skiltene. Begge deler er mitt ansvar, forklarer Braadland.

SKILTPRESISJON: På en skjerm i bilen står det notert på centimeter hvor alle skilt er utplassert.

SKILTPRESISJON: På en skjerm i bilen står det notert på centimeter hvor alle skilt er utplassert.

Ole Palmstrøm

... men kona får lønnen

Teamlederen sørger også for at folk er på rett plass til rett tid, han koordinerer dirigeringen på stedet, prater trafikanter til fornuft, lærer opp nye ansatte og tar imot henvendelser om stort og smått som personalleder.

– Jeg vet mye om folk i bedriften. I snitt fem telefoner i uka handler om problemting, også private, sier han med et lite smil.

Selv har han vært gift med Liv i 42 år, de har to barn sammen og seks barnebarn, og Braadland mener han har funnet oppskriften på suksess på hjemmebane, i tre trinn: Hver søndag når han vasker firmabilen, tar han konas bil i samme slengen. Hver sene kveld og grytidlige morgen når han er borte på jobb, ringer han hjem til Liv. Og den femtende i hver måned settes lønna hans fra dirigentjobben inn på konas konto.

Braadland peker på et vindu i en finere klesbutikk på den andre siden av gaten.

– Ser du den kjolen der? I morgen har kona bursdag! Jeg kjøpte den til henne – er den ikke fin?

Litt camping og mye Fjordland

Ikke alt er like eksklusivt for trafikkdirigenter på jobb. Arbeidsperioden strekker seg fra mandag morgen til torsdag kveld, med reiser til og fra hjemstedet i begge ender. Av og til bor dirigent- og asfaltlaget på hotell, andre ganger tar de inn på et gjestehus. Denne gangen bor de i ei campinghytte på Beverøya.

– Men alle har sitt eget soverom, det er jeg nøye på, vi har jo også damer med oss på laget, presiserer Gunnar Braadland.

Likevel får trafikkdirigenter og asfaltarbeidere sjelden fri fra hverandre. De jobber 40 timer i uka, av og til med overtid. I tillegg kommer de felles måltidene.

– Vi er sammen omtrent 24 timer i døgnet fra mandag til torsdag. Da er det viktig å gå godt sammen. Selv er jeg sjef på dagen og kompis om kvelden. Og kokk, forteller Braadland.

Kollegaen Terje Dammen, som teamlederen kaller «min høyrehånd i bilen» og «en kamerat jeg kunne leie til vanns» fyller nemlig fridagene med fisking.

– Av og til kommer han med en bråte fisk, og da blir det jeg som står på kjøkkenet. Men vi er også gode kunder hos Fjordland. Og hos Toro. «Rett i koppen» blir det mye av, med et rundstykke til - det måltidet ligger nederst på rangstigen.

Braadland drar på smilebåndet igjen.

– Men sulte, det gjør vi ikke.

VERN MOT VARMEN: Støvelene beskytter mot glohet asfalt.

VERN MOT VARMEN: Støvelene beskytter mot glohet asfalt.

Ole Palmstrøm

– Jeg har på en måte litt makt

Både teamlederen, høyrehånden Terje Dammen og lærlingen Kjetil Gunleiksrud går kledd i støvler og langbukser i refleksstoff denne dagen, selv om det er 34 innlandsgrader i Bø. Nylagt asfalt er nemlig enda varmere.

– Den kan holde over 100 grader. Går vi i shorts, kan vi brenne oss, sier Kjetil Gunleiksrud i en liten pause fra dirigeringen. Unggutten er egentlig utdannet murer, men hadde mer lyst til å prøve seg som trafikkdirigent. Allerede etter to uker som lærling er han sikker på at det er noe for ham.

LÆRLING: Kjetil Gunleiksrud stortrives etter kort til i dirigentrollen.

LÆRLING: Kjetil Gunleiksrud stortrives etter kort til i dirigentrollen.

Ole Palmstrøm

– Jeg synes dette er morsomt. Jeg har på en måte litt makt, sier han, og beveger litt på dirigentspaken.

– Med denne kan jeg vise at du må stoppe, du har egentlig ikke noe valg. Den makta har jeg ikke hatt før.

Gunleiksrud synes de fleste han møter på veien er hyggelige, men har truffet på noen råtne epler. Dagen før opplevde han at en mann kom ut av bilen og ville dytte ham.

– Blir du sint når sånt skjer?

– Jeg blir på en måte forbanna, men jeg viser det ikke. Ingen har så langt i livet sett meg sinna, bortsett fra mamma.

Også kollega Terje Dammen, som er inne i sin femte sesong som trafikkdirigent, opplever å bli sint. Men bare inni seg.

– Jeg har aldri mista besinnelsen, sier han, og presiserer at det stort sett er trivelige trafikkanter som passerer. Legger til, med glimt i øyet, at folk fra hjemstedet hans Kongsberg er litt mer uhøflige enn andre.

– Er det deilig å kunne bestemme over dem?

Dammen lyser opp.

– Ja, hvis ikke hadde jeg ikke vært i dette yrket!

Roy-André holdt på å slutte som tillitsvalgt. Isteden vervet han hele asfaltlaget

TRYGT: En bobil suser forbi bare en halvmeter unna. - Jeg er aldri blitt skremt, det føles helt trygt, forsikrer Terje Dammen.

TRYGT: En bobil suser forbi bare en halvmeter unna. - Jeg er aldri blitt skremt, det føles helt trygt, forsikrer Terje Dammen.

Ole Palmstrøm

«Da kjenner du ikke kona mi»

Sirener skjærer gjennom luften, en ambulanse kjører forbi og teamleder Braadland gir tegn til at gutta skal slippe opp på sperringene. – Vi er pliktig å slippe til alle med blålys, opplyser han, før vi blir vitne til dagens lille spenningsmoment i trafikkrysset i Bø.

En ganske så unnselig bil svinger sakte, men målrettet, forbi køen foran Kjetil Gunleiksruds rødblinkende stoppsignal. Bilen er på vei ut i traseen der asfalten ennå ikke er tørr, og Gunleiksrud får bilisten til å rygge. Det er en eldre dame, med følgende forklaring: Hun skulle bare inn til forretningen som ligger langsmed den stengte veien – det kunne da ikke gjøre noe, om hun bare var rask?

Gunnar Braadland sukker.

– Pensjonistene er verst. Det er de som ikke har tid til å vente. Jeg hadde en eldre mann foran meg en gang, som var helt stressa. «Du skjønner, kona mi står på butikken og venter», sa han. «Kan hun ikke vente i fem minutter til, da?» foreslo jeg. «Da kjenner du ikke kona mi», svarte han.

Norske bedrifter skriker etter håndverkere

Det hender han ber om bank

Braadland får en telefon inne i bilen, og setter seg ned og lytter til personen i den andre enden. – Det var Bjørn fra NCC som ringte, forteller han etterpå. – Han ringte meg for å si at vi trenger en ekstra mann i morgen tidlig – vi starter i Tuddal klokka seks og det er så bratt oppover der.

Arbeidslederen er vant til uforutsigbare vendinger – sånn er det når man fungerer som støttespiller for entreprenører langs veiene i norsk landskap, man vet aldri helt når et prosjekt slutter og et nytt begynner.

Det er jobben hans å ta disse vendingene med knusende ro. Og det er jobben hans å dempe gemytter. Han tar fram telefonen for å vise fram en nettsak fra Drammens Tidende, der han selv er intervjuet. Saken forteller historien om en illsint bilist som var lei asfaltlegging i Drammens hovedgate nattestid, og om en trafikkdirigent som tok fram humor for å løse opp situasjonen:

– Fyren kom ut av bilen og så truende ut. Da sa jeg: «Jeg skal bare ta av meg solbrillene, så kan du banke meg opp.»

MYNDIG: Men også glad i å prate. Det mener teamleder Gunnar Braadland er gode kvalifikasjoner i dirigentrollen.

MYNDIG: Men også glad i å prate. Det mener teamleder Gunnar Braadland er gode kvalifikasjoner i dirigentrollen.

Ole Palmstrøm

Den gangen politiet ringte

Denne hendelsen er langt fra den groveste Gunnar Braadland har vært utfor. Av og til ser han eller de andre trafikkdirigentene ting de bør rapportere til politiet. Og av og til tar lovens lange arm kontakt med dem.

– En gang vi gjorde en jobb i Seljord, varslet politiet om en lastebilsjåfør fra Estland som hadde noe han ikke skulle ha i lasten. Vi rydda et helt kryss for å stoppe traileren, og da den kom, sveiva vi den inn på et gatekjøkken. Der ble sjåføren pågrepet og havna i fengsel.

Braadland har også opplevd å se en mann komme løpende gjennom et område under nattarbeid, og dagen derpå kunnet identifisere vedkommende som den voldtektsmannen politiet lette etter. Han har hanka inn en fyllekjører på en veistrekning i Svelvik, hvor vedkommende nektet å åpne vinduet for alkotest og ble dratt ut av politiet med jern på både hender og føtter.

– Og så var det hendelsen som skjedde her i går, begynner Braadland.

– Det kom en mann og ville forbi sperringene - han hadde tre barn bak i bilen, skulle rekke skolefritidsordningen og hadde ikke tid til å vente de minuttene det tok før asfalten var kald. Han geipa til læregutten min, og kom helt opp i ansiktet på ham.

I sånne tilfeller er det teamlederen på stedet som skal ta diskusjonen, og Braadland ble tilkalt. Igjen tok han fram en avvæpnende kommentar:

– Jeg gikk bort til ham og forklarte hvorfor han måtte vente, men han var like sint. Da sa jeg: «Vær så snill og slå meg, for jeg kan ikke slå deg først.»

STOPP: Dirigentspaken gir tydelig signal til folk. Det er ikke alltid det hjelper.

STOPP: Dirigentspaken gir tydelig signal til folk. Det er ikke alltid det hjelper.

Ole Palmstrøm

Fikk vafler på nattskift

Heldigvis kom det verken slag fra trebarnsfaren som skulle rekke SFO i Bø eller fra den utålmodige bilisten i Drammen.

– Men begge ble anmeldt og fikk bøter. I sånne tilfeller er det ikke noe å diskutere, sier Braadland rolig – han greier ikke skjule at han liker denne typen konflikthåndtering.

Faktisk liker han jobben sin så godt at han også tar oppdrag utenfor sesongen. Rundt 20 prosent av trafikkdirigentene jobber hele året.

– Det er alltid noen som skal legge asfalt et sted i Norge, eller sprenge eller sette opp et nytt autovern. Da har de behov for oss, sier eks-pensjonisten, som helst vil dirigere trafikk noen år til. Han forteller om den natten en eldre dame kom med en stabel nystekte vafler til hele arbeidslaget – hun hadde sett dem jobbe natt på natt der ute i mørket og syntes det så ut som de trengte litt omsorg.

– Jo da, vi møter også mange hyggelige folk i denne jobben, sier Gunnar Braadland.

RULLESKI: Også de er trafikkanter. Og verdt en ekstra titt.

RULLESKI: Også de er trafikkanter. Og verdt en ekstra titt.

Ole Palmstrøm

{"411920":{"type":"s","url":"/image-3.411920.56622.42ead1246f","cap":"STOPP: Dirigentspaken gir tydelig signal til folk. Det er ikke alltid det hjelper.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411923":{"type":"m","url":"/image-3.411923.b3b0536329","cap":"HJELPSOM: Gunnar Braadland hjelper en mann i elektrisk rullestol med å komme over veien.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411925":{"type":"m","url":"/image-3.411925.6b865eef4b","cap":"JOBBER SAMMEN: Tom Martinsen er asfaltlegger for NCC, og er glad trafikkdirigentene holder bilistene unna når det trengs.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411929":{"type":"l","url":"/image-3.411929.56622.d0495411e0","cap":"RULLESKI: Også de er trafikkanter. Og verdt en ekstra titt.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411931":{"type":"s","url":"/image-3.411931.6e56eedd60","cap":"KONTORET: Gunnar Braadland har det meste han trenger i bilen. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411935":{"type":"m","url":"/image-3.411935.aaf5e55ebf","cap":"TRYGT: En bobil suser forbi bare en halvmeter unna. - Jeg er aldri blitt skremt, det føles helt trygt, forsikrer Terje Dammen.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411937":{"type":"s","url":"/image-3.411937.a5ad07c33c","cap":"LÆRLING: Kjetil Gunleiksrud stortrives etter kort til i dirigentrollen.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411938":{"type":"m","url":"/image-3.411938.d2f595dc02","cap":"VERN MOT VARMEN: Støvelene beskytter mot glohet asfalt.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411944":{"type":"m","url":"/image-3.411944.2a1c8f7988","cap":"SKILTPRESISJON: På en skjerm i bilen står det notert på centimeter hvor alle skilt er utplassert.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411948":{"type":"m","url":"/image-3.411948.9e1cf40c0b","cap":"MYNDIG: Men også glad i å prate. Det mener teamleder Gunnar Braadland er gode kvalifikasjoner i dirigentrollen.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411949":{"type":"s","url":"/image-3.411949.7626e6157a","cap":"KUNNE VÆRT PENSJONIST: Braadland mener han selv er født i ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"79","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}

{"411920":{"type":"s","url":"/image-3.411920.56622.42ead1246f","cap":"STOPP: Dirigentspaken gir tydelig signal til folk. Det er ikke alltid det hjelper.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411923":{"type":"m","url":"/image-3.411923.b3b0536329","cap":"HJELPSOM: Gunnar Braadland hjelper en mann i elektrisk rullestol med å komme over veien.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411925":{"type":"m","url":"/image-3.411925.6b865eef4b","cap":"JOBBER SAMMEN: Tom Martinsen er asfaltlegger for NCC, og er glad trafikkdirigentene holder bilistene unna når det trengs.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411929":{"type":"l","url":"/image-3.411929.56622.d0495411e0","cap":"RULLESKI: Også de er trafikkanter. Og verdt en ekstra titt.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411931":{"type":"s","url":"/image-3.411931.6e56eedd60","cap":"KONTORET: Gunnar Braadland har det meste han trenger i bilen. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411935":{"type":"m","url":"/image-3.411935.aaf5e55ebf","cap":"TRYGT: En bobil suser forbi bare en halvmeter unna. - Jeg er aldri blitt skremt, det føles helt trygt, forsikrer Terje Dammen.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411937":{"type":"s","url":"/image-3.411937.a5ad07c33c","cap":"LÆRLING: Kjetil Gunleiksrud stortrives etter kort til i dirigentrollen.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411938":{"type":"m","url":"/image-3.411938.d2f595dc02","cap":"VERN MOT VARMEN: Støvelene beskytter mot glohet asfalt.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411944":{"type":"m","url":"/image-3.411944.2a1c8f7988","cap":"SKILTPRESISJON: På en skjerm i bilen står det notert på centimeter hvor alle skilt er utplassert.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411948":{"type":"m","url":"/image-3.411948.9e1cf40c0b","cap":"MYNDIG: Men også glad i å prate. Det mener teamleder Gunnar Braadland er gode kvalifikasjoner i dirigentrollen.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"411949":{"type":"s","url":"/image-3.411949.7626e6157a","cap":"KUNNE VÆRT PENSJONIST: Braadland mener han selv er født i ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"79","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}