JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Barneombud Inga Bejer Engh er bekymret for ungdommer som bor på barnevernsinstitusjon.

Barneombud Inga Bejer Engh er bekymret for ungdommer som bor på barnevernsinstitusjon.

Line Møller, VG via Scanpix

Ny rapport fra Barneombudet:

Barneombudet er bekymret for unge på institusjon: – De flytter og flytter, noen får det verre under offentlig omsorg

Barn og unge utvikler rus- og atferdsproblemer mens de venter på hjelp fra barnevernet. Når de først flyttes, er det tilfeldig hva slags tilbud de får på institusjon.


17.01.2020
13:33
17.01.2020 15:12

solfrid.rod@lomedie.no

Mangel på tidlig og god innsats fra barnevernet skaper problemer for barn og unge. Mange flytter for mange ganger, og får ikke et tilbud godt nok tilpasset sitt behov, fastslår en ny rapport fra Barneombudet.

Tittelen «De tror vi er shitkids» spiller på at ungdommenes atferd får mye oppmerksomhet. Årsakene blir derimot oversett.

Barnevernet venter ofte for lenge med å gripe inn, og unge blir boende i dårlige omsorgssituasjoner. Det medfører psykiske vansker, rus og atferdsproblemer. Til slutt blir problemene så store at den unge flyttes på atferdsinstitusjon. En slags negativ reise fra omsorg til atferd, konkluderer barneombud Inga Bejer Engh.

– Det handler om barn og unges rettssikkerhet. Vi må få et regelverk som sikrer en god og bred vurdering av den enkeltes behov for videre omsorg, uavhengig av hjemmel for plassering på institusjon. Når det ikke gjøres tidlig, får det alvorlige følgefeil, sier barneombud Inga Bejer Engh til Fontene.

Truet med selvmord for å få hjelp

Barneombudet har lest saksmapper og snakket med barn og unge som bor på institusjon (se faktaboks).

Flere av ungdommene forteller at de har bedt om hjelp lenge uten at noe har skjedd. Noen har måtte true med selvmord for å få hjelp.

Høyesterett åpner dørene når tre barnevernssaker av særlig offentlig interesse behandles i februar

En jente fortalte at hun ble utsatt for vold hjemme: «En gang sa barnevernsvakten at hun måtte reise hjem, men at de kunne ringe faren og si at han ikke skulle slå», står det i rapporten.

Alvorlige saker henlegges, blant annet fordi foreldrene motsetter seg hjelp.

– Et stort paradoks

Siden 2016 har barnevernet hatt anledning til å sette inn hjelpetiltak selv om foreldrene ikke samtykker til det. Men ombudets gjennomgang av saker tyder på at det ikke skjer:

«Vi har sett flere eksempler på at saker blir henlagt fordi foreldrene ikke ønsker hjelp. Senere ender det med at ungdommene blir tvangsplassert fordi omsorgssvikten da har påført dem alvorlige atferdsvansker. Det er et stort paradoks at foreldrene kan takke nei til hjelpetiltak med den konsekvens at ungdommens problemer utvikler seg, og at han eller hun deretter blir utsatt for det som er et av samfunnets strengeste tvangstiltak», heter det i rapporten.

– Det er klart at det å gå inn i noens hjem for å hjelpe imot noens vilje, det har problematiske sider. Men det vi ser er at det kan ta for lang tid fra barnets første møte med barnevernet til det flytter på institusjon. Sakene stopper opp og henlegges, forklarer Bejer Engh.

Mange tilfeldigheter

Når en ungdom først flyttes, er valget av institusjon ofte er spørmål om flaks og tilfeldigheter, ifølge rapporten. Valget er sjelden basert på en god faglig analyse av den enkeltes behov.

På mange institusjoner sliter Barneombudet med å få tak i hva det miljøterapeutiske arbeidet består i. Noen ganger framstår tilbudet som ren oppbevaring.

Da «Ole» (16) ikke kunne bo hjemme, fikk han selv velge institusjon

Flere institusjoner sliter med grensesetting. Noen av ungdommene sier at de oppfatter de ansatte som kompiser. En gutt forteller i rapporten om da han ble tatt i å røyke hasj på badet: «Hun som oppdaget meg, begynte å gråte, og så skjedde det ikke mer enn det».

Anbefaler øremerking og bemanningsnorm

Barneombudet anbefaler Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) å utarbeide retninglinjer for det faglige arbeidet på barnevernsinstitusjoner.

Ombudet anbefaler også at regjeringen øremerker penger til flere stillinger i barnevernstjenesten, og at det innføres en bemanningsnorm, det vil si en maksgrense for antall saker per ansatt.

Rapporten etterlyser mer systematisk analyse av hver enkelt ungdoms situasjon og behov. Dette krever tid og kompetanse, understreker ombudet. Hun foreslår at utdanningsinstitusjonene må ruste framtidas barnevernsarbeidere bedre for å foreta slika analyser.

– Dette er noe de må øve på, i tillegg til den teoretiske kunnskapen, påpeker Bejer Engh.

– Må ha et tydeligere lovverk

Bejer Engh understreker at kritikken først og fremst retter seg mot lovverket og systemet.

p

– Dette handler ikke om at de ansatte i barnevernet ikke gjør jobben sin, det handler om at arbeidet må rammes bedre inn. Vi må ha et lovverk som sier klart og tydelig at en saksbehandler skal gjøre det og det. Mye av arbeidet handler om svært inngripende og kompleks myndighetsutøvelse. Det må styres av et tydelig regelverk, fastslår Bejer Engh.

– Det offentlige må ta ansvar

Bejer Engh anbefaler at det offentlige selv tar ansvar for ungdommene med de største problemene. Hun understreker at ombudet engasjerer seg i dette kun ut fra hensynet til barnets beste.

p

– Vi uttaler oss ikke om at noen tjener penger på dette, men vi er bekymret for at de ungdommene som har de mest alvorlige problemene nesten bare tilbys tiltak hos private aktører. Når disse konkurrerer med hverandre, er det vanskelig å utvikle de gode fagmiljøene som trengs for å hjelpe de som det er vanskeligst å hjelpe. Det krever utveksling av erfaringer og kompetanse, sier Bejer Engh.

Alvorlige følgefeil

– Mye av kritikken er kjent fra tidligere, hjelpen kommer for seint, tilbudet er ikke tilpasset den enkelte, og det er mangel på medvirkning. Går det ikke framover?

– Vi har ikke gjort denne type undersøkelser før, og kan ikke sammenligne med tidligere. Dette er et nåtidsbilde. Samtidig er vi de første til å framheve at det vi tar opp i rapporten allerede er et fokus. Det skjer mye, og det er mange målrettede prosjekter rundt omkring. Men det er få nasjonale løft. Og det er vår rolle å påpeke svikt.

p

– Rapporten peker på mange forhold. Hva bekymrer deg aller mest?

– Hvis jeg skal trekke fram en ting, er det at regelverket ikke sikrer en god, bred vurdering av barnets behov for videre omsorg og hjelp før de flyttes ut av hjemmet, uavhengig av hjemmel for plassering. Det får så store konsekvenser, i verste fall at ungdommer som har det vanskelig, får det enda verre.

Bufdir: – Viktig rapport

Bufdir ønsket ikke å kommentere detaljer i rapporten før den lanseres fredag morgen. Men direktør Mari Trommald har sendt Fontene en generell kommentar på epost.

«Vi er glad for at Barneombudet har laget denne rapporten. Den er viktig. Rapporten bekrefter flere funn som vi selv har avdekket i egne undersøkelser. Det er viktig for oss å få bekreftet at de tiltakene vi har iverksatt er riktige», skriver Trommald.

Saken fortsetter under bildet.

Rapporten viser at Bufdir er på rett vei med tiltak som alt er iverksatt, sier direktør Mari Trommald., her på LO Stats kartellkonferanse.

Rapporten viser at Bufdir er på rett vei med tiltak som alt er iverksatt, sier direktør Mari Trommald., her på LO Stats kartellkonferanse.

Ole Palmstrøm

Trommald skriver at Bufdir allerede har iverksatt en rekke tiltak på flere av områdene som trekkes frem i rapporten:

• Bedre kartlegging, analyse og beslutningsprosesser i kommunalt barnevern, blant annet gjennom kompetanseheving i tjenestestøtteprogrammet og DigiBarvern

• Utprøving av omsorg og endringsmodell i minst to institusjonsavdelinger i hver region

• Nye institusjoner i samarbeid med helseforetakene

• Arbeid med forløp for å sikre at alle barn ivaretas og får individuelt tilpasset tilbud

• Opplæring i rettighetsforskriften hvor grensesetting særlig skal ivaretas

– Tar tid å endre ujevn kvalitet

Videre skriver Trommald:

«Fra tverrnasjonale undersøkelser vet vi at gruppen barn som er på institusjon har endret seg de siste årene. Justismyndighetene har bestemt at færre ungdom skal i fengsel. I tillegg har psykisk helsevern bygget ned døgntilbudet. Disse ungdommene må barnevernet i dag ivareta, det har de tradisjonelt ikke forutsetninger og kompetanse til. Det betyr at ungdom har mer komplekse problemer enn tidligere i alle typer institusjoner. Samtidig vet vi at det har vært ujevn kvalitet i institusjonsbarnevernet. Dette vil ta tid å endre. Alle barn på institusjon trenger god omsorg, mye utviklingsstøtte, gode helsetjenester og hjelp til deltagelse i skole og fritidsaktiviteter. Dette stiller større krav til institusjonene på både fag, struktur og hvordan de møter barna og sikrer deres deltagelse enn det var tidligere det flere hadde oppvekst som formål. Sentralt i Barneombudets rapport sett fra vårt ståsted, er at Barneombudet i likhet med oss trekker frem både fag, struktur og relasjon som viktige faktorer for å lykkes med å gi barna et godt institusjonstilbud.»

«De tror vi er shitkids»

Rapport fra Barneombudet om barn som bor på barnevernsinstitusjon.

Basert på 77 saker til ungdom som bor/har bodd på institusjon og samtaler med ungdommer og ansatte i barnevernstjenester og institusjoner.

Både valg av institusjon og tilbudet som gis er varierende og tilfeldig.

Barn og unge medvirker i liten grad, svært få får velge institusjon.

Planene for hver enkelt er lite individuelle, de ligner ofte hverandre.

Barnevernstjenestens oppfølging av unge på institusjon varierer.

Overganger og grensesetting varierer.

Barneombudet anbefaler lovendringer og faglige retningslinjer.

17.01.2020
13:33
17.01.2020 15:12

«De tror vi er shitkids»

Rapport fra Barneombudet om barn som bor på barnevernsinstitusjon.

Basert på 77 saker til ungdom som bor/har bodd på institusjon og samtaler med ungdommer og ansatte i barnevernstjenester og institusjoner.

Både valg av institusjon og tilbudet som gis er varierende og tilfeldig.

Barn og unge medvirker i liten grad, svært få får velge institusjon.

Planene for hver enkelt er lite individuelle, de ligner ofte hverandre.

Barnevernstjenestens oppfølging av unge på institusjon varierer.

Overganger og grensesetting varierer.

Barneombudet anbefaler lovendringer og faglige retningslinjer.




Mest lest

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

Kai Hovden

Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt

Brian Cliff Olguin

Butikkansatte får ny lønn

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Leif Martin Kirknes

Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Jan-Erik Østlie

Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Heiko Junge / NTB

Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

Rodrigo Freitas / NTB

Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Debatt

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Agenda Magasin

Ikke mas om at jeg skal føde flere barn for å sikre din alderdom


Flere saker