Nina Sandås

nina.sandaas@lomedia.no

Bidrar bedriftsforsamlingen til god eierstyring og selskapsledelse og er den et godt redskap for formålet? Det var spørsmålene Kommunal Landspensjonskasse (KLP) ba Fafo i oppdrag å finne ut av. Fafo-forsker Inger-Marie Hagen har derfor hatt et klart eierperspektiv når hun har undersøkt bedriftsforsamlingens funksjon.

Ordningen kom til i 1972, den var og er omstridt, både blant eiere og i fagbevegelsen. Likevel finnes ingen annen forskning enn en evaluering fra 1977. Ti år etter ble aksjeloven endret og det ble gitt anledning til å avvikle ordningen, dersom de ansatte og deres fagforening var enige. Det skjedde også i stor utstrekning, men det må mer fakta på bordet, konstaterte Hagen da hun presenterte Fafo-notatet i dag.

Dybdeintervjuer

Hun har intervjuet drøyt 20 personer om deres erfaring fra feltet: eiere, administrerende direktører, medlemmer og ledere av bedriftsforsamling og selskapsjurister, men også noen representanter for ansatte.

Eierrepresentanter mener bedriftsforsamlingen er kompliserende, litt irriterende og litt ressurskrevende. Forsamlingen er ikke et særlig relevant sted for eierdialog. Den har liten eller ingen betydning for beslutningene og medlemmene er ikke godt nok orientert.

– Bedriftsforsamlingen ble opprettet for de ansattes mulighet til å påvirke egen arbeidssituasjon gjennom å delta i beslutningene. De ansatte mener de må være der makta er, det vil si i styret, ikke i bedriftsforsamlingen, framholdt Inge-Marie Hagen.

«Sandpåstrøingsorgan»

Bedriftsforsamlingen fungerer ikke som en kamparena, mer som et sandpåstrøingsorgan som møtes to ganger årlig. Dermed stopper den farta i saksprosessen, er oppfatningen blant de som er intervjuet.

Fra deltakere på dagens konferanse kom mer uttalt støtte til ordningen. Halvor Stenstadvold, med lang erfaring fra bedriftsforsamlinger og styrer, erklærte seg som tilhenger av organet.

– Bedriftsforsamlingen er viktig for kvaliteten i beslutningsprosessen, for de tillitsvalgtes arbeid i bedriften og for samarbeidskulturen, forutsatt at den fungerer godt. Det er viktigere å skjerpe dens rolle og styrke enn å avvikle ordningen, sa Stenstadvold.

– Makten ligger i styret

LOs nestleder, Hans-Christian Gabrielsen, hadde ingen klar konklusjon. I en håndfull tilfeller – Kosmos og Union er mest kjent – har bedriftsforsamlingen hatt betydning. Flere og flere bedrifter går bort fra ordningen, den virker lite verdsatt og oppfattes ikke som viktig blant de ansatte, ifølge Gabrielsen.

– Den reelle makten og innflytelsen ligger i styret. Kanskje kan bedriftsforsamlingen fjernes, men ikke uten å styrke de ansattes rett til økt styrerepresentasjon og tilsynsfunksjon. Det må bli en lovfestet rett til opplæring av de ansattes styrerepresentanter. Og informasjonsplikten som ligger hos både morselskap og datterselskap om forhold som kan ha betydning for konsernet som helhet, må tydeliggjøres, sa Hans-Christian Gabrielsen.

Tiden tillot bare korte innlegg fra salen. Jan Balstad, tidligere LO-sekretær, mente det må føres en bred politisk og ideologisk debatt om hele selskapsorganet – slik det ble gjort på 70-tallet – dersom bedriftsforsamlingen skal avvikles. Rolf Utgård, tidligere markant tillitsvalgt i Kværner, rakk bare å erklære seg som en varm forsvarer av ordningen.