Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Arbeiderpartiet og Senterpartiet skriver i regjeringsplattformen som legges fram onsdag at det skal settes i gang et arbeid for å begrense bemanningsbransjens omfang og rolle. I tillegg skal den generelle adgangen til midlertidig ansettelser fjernes.

Et arbeid for å endre loven kan ta noe tid, men nestleder Steinar Krogstad, i Fellesforbundet, mener det kan komme raske innstramminger på feltet.

Han peker på at regjeringen vil komme til å følge to spor: Et lovarbeid som kan ta litt tid, og forskriftsendringer som kan gjøres relativt raskt.

Her er grunnen til at en lovendring tar mye lenger tid enn en forskriftsendring:

• En lovendring tar lengre tid, siden den krever en utredning, høring og behandling i Stortinget.

• En forskrift kan endres på veldig kort varsel om regjeringen ønsker. Et eksempel er hvordan regjeringen har styrt under korona-krisen. Da ble forskrifter om for eksempel stenging av butikker gjennomført på svært kort varsel.

Fellesforbundet mener den nye regjeringen kan handle raskt ved å bruke forskrifter, men også gjøre større endringer på sikt ved å endre loven. Det ene utelukker ikke det andre, mener Krogstad.

Debatt: «Vi jobba frem seier på tinget, nå krever vi ny politisk kurs!»

Ny lov

Krogstad i Fellesforbundet mener nye forskrifter mot bemanningsbransjen kan gi en god pekepinn på hva utformingen av loven kan gi av resultat, mener han.

– I det videre arbeidet vil vi derfor jobbe med å få inn nye forskrifter parallelt med lovarbeidet, sier Steinar Krogstad til FriFagbevegelse.

Forskjellen på forskriftsendring og lovendring, er at det første går mye raskere å innføre. Det må ikke gjennom en lang prosess med behandling i Stortinget.

Debatt: «Bemanningsbransjen er gift for arbeidslivet»

Lengre prosess

Krogstad påpeker at det er helt riktig å starte et lovarbeid hvis arbeidsmiljøloven skal endres. Men det er samtidig en omstendelig prosess. Daværende arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) brukte et år på arbeidet med å rydde opp i bemanningsbransjen, i saken som til slutt endte opp som Erna Solbergs største nederlag i Stortinget, som hun uttrykte det selv. Det var før KrF gikk i regjering.

Mye lest: Politikere er rystet av kranfører Rafals historie. Dette vil de gjøre med bemanningsbyråene

Forbud

Rødts Mímir Kristjánsson foreslo tirsdag formiddag forbud mot bemanningsbyråer i offentlig sektor og fjerning av den generelle adgangen til midlertidige ansettelser.

– Det er ikke slik at du kan endre loven med et benkeforslag i Stortinget. Det er en ganske omstendelig prosess, sier Steinar Krogstad.

– Du må jobbe på flere felt samtidig. Du kan fint endre forskrifter samtidig som du starter et lovarbeid. Det er også en konstruktiv måte å jobbe på, mener nestlederen i Fellesforbundet.

Debatt: «Equinor driver med sosial dumping. Nå må selskapet rydde opp»

Bransje og geografi

Steinar Krogstad tar til orde for å starte med bransjespesifikke og geografiske tiltak mot bemanningsbransjen.

– Det vil være spesielt smart hvis det ses i sammenheng med et lovarbeid. Du kan for eksempel få en forskrift med forbud mot bruk av bemanningsbyrå i byggebransjen, da kan du samtidig knytte erfaringer fra dette til et lovarbeid. Covid-tiden har jo vist hvor effektivt det har vært med forskriftsendringer. Hvis en forskriftsendring viser at forbudet lett kan omgås på andre måter, kan man nettopp ta hensyn til det i lovarbeidet, mener Krogstad.

Det viktigste er å rette tiltakene inn mot den delen av arbeidslivet som er trøblete, mener han.

– Målet er det samme, at det skal føre til flere faste ansettelser i produksjonsselskapene. Hvis en innstramming bare fører til at det tyter ut andre former for omgåelse er vi like langt, sier Steinar Krogstad.