JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Under fattigdomsgrensa med AAP:

Christine lever på 14.300 kroner i måneden: – Norge har råd til å gjøre dette på en bedre måte

Tidligere SAS-ansatte Christine Strandmann får arbeidsavklaringspenger fordi hun er syk, men de strekker ikke til. Hun er snart nødt til å søke om sosialhjelp.
De laveste satsene for arbeidsavklaringspenger og dagpenger er så lave at en del blir avhengig av sosialhjelp som varig stønad, ifølge Christine Strandmann.

De laveste satsene for arbeidsavklaringspenger og dagpenger er så lave at en del blir avhengig av sosialhjelp som varig stønad, ifølge Christine Strandmann.

Emmie Olivia Kristiansen

yngvil@lomedia.no

– Hvis du gir folk et anstendig beløp å leve for, er det mye lettere for dem å bli friske og produktive samfunnsmedlemmer, mener Christine Strandmann (45).

Hun er en dem som lever under fattigdomsgrensa på arbeidsavklaringspengene hun får fra staten.

Flere og verre helseplager

Strandmann fikk en alvorlig post traumatisk stressreaksjon i 2016 og har siden slitt med sterke og kroniske smerter, forteller hun til FriFagbevegelse.

Hun var gjennom ulike utredninger, fikk feildiagnoser og mange avslag på behandling, og fikk dermed flere og verre helseplager, forteller hun. Christine fikk ikke hjelpen hun trengte i det offentlige helsevesenet, og presset seg til å jobbe for å betale privat behandling.

Les også: AAP-aksjonen: – Det tar i snitt 7,5 år å bli avklart for uføretrygd, men syke får penger i bare fire år

Hun fikk seg jobb for SAS på Gardermoen.

– Da jeg begynte i SAS, hadde det gått tre år siden jeg ba om rask behandling for et nylig trigget traume, sier Christine Strandmann. Hun er utdannet sosiolog, har drevet egen virksomhet, hatt flere jobber og frivillige verv.

Permittert og oppsagt

Seinsommeren 2019 startet hun i 75 prosent stilling i innsjekkingen til SAS på Gardermoen. Jobben var midlertidig. Vaktene startet klokka 0415, men hun trivdes. Samtidig fikk hun smerter i høyrearmen av arbeidet.

Etter hvert ble det så vondt at hun søkte om og skulle starte i ny jobb som lounge vertinne. Jobben ville ha medført mer varierte arbeidsstillinger og mindre belastning på armen.

Så kom korona og permitteringene. I mars 2020 ble hun permittert og gikk over på dagpenger. I juli kom oppsigelsen.

Mye lest: Vanja måtte velge mellom å kjøpe mat til familien og betale regninger. Så ble strømmen kuttet

Lav inntekt med AAP

Nav-veilederen rådet henne til å søke om arbeidsavklaringspenger (AAP), noe hun fikk høsten 2020.

«AAP skal sikre deg inntekt i perioder du på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra Nav for å komme i arbeid», forklarer Nav på sine nettsider. AAP sikrer inntekt, men for Christine og mange andre sikrer den en lav inntekt.

Arbeidsavklaringspenger utgjør 66 prosent av inntekten, og er altså et kraftig innhogg i økonomien for dem som får det.

– Hadde jeg hatt en høyere inntekt før jeg ble permittert og mistet jobben, hadde det vært lettere, sier Christine.

Mye delt: Nav testet Runes arbeidsevne etter ti år: – Jeg har aldri tatt så mye smertestillende

Trolig flere på sosialhjelp

Nav tror flere vil måtte søke om økonomisk sosialhjelp, hvis ikke korona-ordningene forlenges etter 1. oktober.

Nav kan ikke anslå hvor mange det kan dreie seg om, får FriFagbevegelse opplyst. Det kommer for eksempel an på hvor mange som mister dagpengene, hvor mange permitterte som går tilbake i jobb, hvor mange nyutdannede som ikke finner jobb, hvor lenge nedstengning og smitteverntiltak varer, og hvilke ytelser de som mister dagpengene kan få.

Men også folk som nå lever på dagpenger eller arbeidsavklaringspenger, forteller at trygden ikke strekker til, og at de også må søke om sosialhjelp.

Oversikt: Mottok du dagpenger i 2020? Se om du kan få feriepenger til sommeren

14.300 kroner å leve av

Strandmann får 13.000 kroner utbetalt i måneden etter skatt i arbeidsavklaringspenger. I tillegg får hun bostøtte fra Husbanken fordi hun har lav inntekt. Bostøtten er på 1.300 kroner i måneden.

Inntekten hennes blir cirka 171.000 kroner i året etter skatt. Det er under fattigdomsgrensa, eller det som heter «grensa for lavinntekt» i Norge.

For enslige var det 237.000 kroner etter skatt – i 2019. Tallene for 2020 er ikke tilgjengelige ennå.

Nesten 34 prosent av folk som får arbeidsavklaringspenger, lever under fattigdomsgrensa, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Denne skaper debatt: 15.000 koronaledige vil aldri komme tilbake i jobb igjen, frykter forsker

– En forsvarlig inntekt

FriFagbevegelse spør statssekretær Saida Begum (H) i Arbeids- og sosialdepartementet om hun mener det er grunn til å øke AAP-satsene, slik at folk skal slippe å leve under lavinntektsgrensa.

Begum svarer ikke på spørsmålet, men skriver blant annet i en epost:

«De som ikke kan jobbe av helsemessige årsaker, skal være sikret en forsvarlig inntekt».

Begum skriver også: «Samtidig må inntektssikring og trygghet for dem som står utenfor arbeidslivet, avveies mot gode insentiver til arbeid.»

Mye lest: Når folk ikke har inntekt, er det enda vanskeligere å hjelpe dem tilbake i jobb, mener tillitsvalgt i Nav

Hva har du råd til da?

Christine har bodd så billig som mulig. Hun har de siste årene bodd i en lånt hytte på fjellet og i bofellesskap med 18-20-åringer.

Så fant hun huset på Jessheim sammen med en annen. Ikke til Oslo-priser, men husleia er likevel på 14.000 kroner. Da samboeren flyttet, hadde ikke Christine sjanse til å betale det alene.

Hun trenger dessuten å bo alene for å få roen hun trenger til å bli bedre, forteller hun.

Da samboeren flyttet, prøvde Strandmann å finne et rimeligere sted å bo for å slippe å søke om sosialhjelp. Bilen brøt sammen på vei til en visning. Hun kom seg fram, men fikk ikke leiligheten.

– Hele mitt nettverk er i Oslo og Hurdal Økolandsby, men der har jeg ikke råd til å bo. Man blir så isolert, særlig nå under koronapandemien. Jeg trenger bilen mest for å komme meg til Hurdal, uten å bruke halvannen time på buss som ikke går i helger, sier Christine.

Denne skaper debatt: Hege hadde ikke råd til å være innlagt da Nav trakk uføretrygden

Litt flaks

Så hadde hun liten porsjon flaks. Huseieren på Jessheim var grei og gikk med på å redusere leia til 8.000 kroner i en periode.

Dermed har hun drøye 6.000 kroner til å dekke alt det andre: mat og drikke, strøm, internett, mobil, hygieneartikler, husholdningsartikler, klær og sko, bensin og bilforsikring.

– Mange har det verre enn meg, og det gjør meg vondt, sier hun.

Strandmann sier hun snart må søke om økonomisk sosialhjelp for å få økonomien til å gå rundt. Det er da opp til Nav-kontoret å bestemme om hun får det og hvor mye hun eventuelt skal få.

– Med høyere statlig bostøtte, kunne flere klart seg uten sosialhjelp, påpeker Christine Strandmann.

Mye delt: Alenemor Wenche ble satt ut av spørsmålet fra Nav: – Evig takknemlig for hjelpen jeg fikk

Et uforsvarlig budsjett

Hva er et forsvarlig månedsbudsjett for en kvinne i Norge på Christines alder? 12.650 kroner pluss boutgifter, mener forskerne ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet, som har utviklet en forbrukskalkulator.

Christine har altså 14.300 kroner i måneden. Ifølge SIFOs kalkulator trenger hun minst 20.000 kroner i måneden, hvis hun blir boende i leiligheten med den kraftig reduserte husleia.

Hun vil i virkeligheten ha enda mindre penger, fordi hun har begynt å betale tilbake forskudd på dagpenger fra i fjor. Hun satser på en så gradvis nedbetaling som mulig, og vil sitte igjen med rundt 13.500 i måneden.

Mye lest: Uføre Rune fikk advokatregning på 63.000 etter feiden med Nav. Da startet nok en konflikt

– Et dyneløft

– Å søke om sosialhjelp er en total dyneløfting hvor du må legge fram masse dokumentasjon, sier Elisabeth Thoresen, som leder AAP-aksjonen.

nav.no står eksempler på dokumentene man må legge fram for Nav når man søker om sosialhjelp:

Skattemelding (tidligere kalt selvangivelse), skatteoppgjør, lønnsslipp, kontooversikter som viser alle dine konti med saldo, kontoutskrifter for de siste tre månedene, dokumentasjon på boforhold (husleiekontrakt), fakturaer for husleie, boliglån, strøm, faste eller høye utgifter til helse og/eller tannbehandling.

Hvis du har barn, må du levere inn faktura for barnehage, skolefritidsordning og fritidsaktiviteter for barn. Alt av sparepenger må brukes, og alle andre muligheter skal være prøvd ut.

– Kommuneøkonomien er ikke så mye å skryte av nå, og det vil nok si at kommunene vil stille enda strengere krav til dem som søker hjelp, og kreve at folk selger unna eiendeler som bolig og bil, sier Thoresen.

Overlege i smertemedisin: – På sitt verste gjør Nav folk sykere

– Norge har råd

Christine Strandmann påpeker at de laveste satsene for arbeidsavklaringspenger og dagpenger er så lave at en del blir avhengig av sosialhjelp som varig stønad.

– Du får kroniske bekymringer og manglende kontroll over egen situasjon. Det er en enorm stressfaktor. Når du da er syk og ikke får adekvat behandling, blir du låst i en sykdoms- og fattigdomssirkel, sier Christine Strandmann. Hun mener det både er dårlig helsepolitikk og dårlig samfunnsøkonomi.

– Norge har råd til å gjøre dette på en bedre måte, og det er dyrere å la være, mener hun.

– Tror politikerne som bestemmer trygdesatsene at folk vil velge å ikke jobbe, hvis trygden blir høyere? spør Christine Strandmann.

FriFagbevegelse viderebringer spørsmålet til statssekretær Saida Begum i Arbeids- og sosialdepartementet. Hun svarer ikke konkret, men skriver blant annet at trygder som arbeidsavklaringspenger «må være innrettet på en måte som gjør det lønnsomt for den enkelte å utnytte sin arbeidsevne».

– Jeg tror alle har lyst til å bidra til fellesskapet, og det finnes mange måter å bidra på. Ingen friske mennesker har lyst til å drive dank, mener Christine Strandmann.

Saken fortsetter under bildet.

Christine Strandmann har rett på og får arbeidsavklaringspenger, men klarer ikke leve av dette alene.

Christine Strandmann har rett på og får arbeidsavklaringspenger, men klarer ikke leve av dette alene.

Emmie Olivia Kristiansen

200 kroner mer i måneden

Satsene for sosialhjelp for enslige økte med 200 kroner fra 2020 til 2021.

– Hvorfor bestemte Arbeids- og sosialdepartementet å øke den med så lite?

Statssekretær Saida Begum svarer at de veiledende satsene for sosialhjelp justeres årlig i tråd med prisveksten. Faktisk økte satsene mer enn prisveksten i fjor. For enslige skulle den bare vært økt med 60 kroner, dersom bare prisveksten ble lagt til grunn.

«Sosialhjelp skal være et siste sikkerhetsnett for å sikre et forsvarlig livsopphold for dem som ikke har rettigheter på andre økonomiske ytelser», skriver Begum i en epost til FriFagbevegelse.

Christine Strandmann har rett på og får arbeidsavklaringspenger, men klarer ikke leve av dette alene.

– Jeg skjønner at Nav ikke bare kan dele ut penger, men det er noe med både søknadsprosessen og stønadsnivået som gjør at det oppleves som en belastning, sier Strandmann.

Hun har tidligere opplevd Nav som så vanskelig å forholde seg til at det har blitt en tilleggsbelastning. Strandmann kaller det «post-Nav-stress-syndrom».

Fått med deg denne? Tusenvis av arbeidstakere lever med konstante smerter som ingen ser. Brith Tone er en av dem

Hadde ikke råd til behandling

– Jeg har ikke hatt råd til å betale for privat behandling med arbeidsavklaringspengene, forteller Christine Strandmann.

Endelig har hun fått spesialisterklæringene som gir henne krav på behandlingen hun selv lenge har sagt hun trenger. Ventetiden er lang på slik behandling i det offentlige helsevesenet. Men nå øyner hun håp om behandling som kan hjelpe henne til å bli bedre.

Den vanligste lavinntektsgrensa Statistisk sentralbyrå bruker, og som vi viser til i denne saken, følger EU-definisjonen av fattigdom. Grensa settes på 60 prosent av medianinntekten etter skatt, justert for husholdningenes sammensetning.

Annonse
Annonse