Nina Sandås

nina@lomedia.no

Ryder har gått til det uvanlige skritt å kommentere en opphetet debatt om såkalt velferdsturisme i Danmark. Generalsekretæren i FNs arbeidsorganisasjon ILO maner både politikere og fagbevegelsen til ro.

Sterk advarsel

Det hagler nemlig påstander om at polakker, rumenere og andre østeuropeere melker det danske velferdssystemet, samtidig som de dumper lønningene og rapper danske jobber. Fordommene og påstandene er mange, debatten er heftig.

ILO-sjefen advarer om at debatten er i ferd med å gå av sporet og risikerer å skade arbeidstakernes rettigheter.

– Det kan få hele det sosiale fundamentet i EU til å gå i oppløsning og bidra til en bølge av nasjonalisme. Vi skal besvare folks bekymringer med fakta i stedet for med følelser og fornemmeler, sier han til dansk LOs nettavis ugebrevetA4.dk.

Danskene føler seg presset

Ryder har nylig besøkt Danmark og hatt møter med både statsminister Helle Thorning-Scmidt, arbeidsminister Mette Fredriksen og representanter for fagbevegelse og arbeidsgivere. Dermed har han fått innblikk i hvordan danskene i dag føler seg presset av arbeidsinnvandrere fra andre EU-land. Arbeidsinnvandrere er likevel ikke en byrde, men bidragsytere til nasjonale økonomier som trenger denne arbeidskraften, ifølge Guy Ryder.

Og når de fra første dag har rett på en rekke velferdsytelser så utgjør de ikke en trussel mot bærekraften i det sosiale sikkerhetssystemet. Til det er de for få og summene for lave. Men han kan forstå at folk ikke synes det er rettferdig. Derfor er det viktig å finne løsninger på dilemmaet som tar hensyn til både den danske arbeidsmarkedsmodellen og velferdssystemet, understreker ILOs generalsekretær.

Den danske regjeringen har allerede gitt etter for press. Den vil nå stramme inn på adgangen til dagpenger og sosialhjelp.Velferdsytelser til EU-borgere som har vært i landet i kun kort tid er blitt en het potet. Regeringen går til kamp på flere fronter, mot politiske motstandere og mot EU-kommisjonen.

Opptjeningskrav granskes

I mars gjorde statsministeren det klart at regjeringen vil støtte Finland i den saken som EU-kommisjonen har varslet om de finske regler for opptjening av dagpenger. Det finske regelverket sier at EU-borgere skal ha arbeidet minst fire uker i landet for at få rett til dagpenger. Kommisjonen mener dette diskriminerer andre EU-borgere enn finske, hvilket er mot EU-reglene.

EU-kommisjonen vurderer nå om det er grunn til å rette en henvendelse også til Danmark på grunn av kravet til opptjening av dagpenger. Et rettsoppgjør kan være en direkte trussel mot Danmark som har enda strammere regler. I Danmark skal EU-borgere arbeide tre måneder i landet og de skal være medlemmer av en dansk a-kasse før de kan få dagpenger. Dessuten skal de kunne dokumentere at de tidligere har hatt minst ni måneders lønnet arbeid og medlemsskap i en a-kasse i et annet EU-land. Kan man det, er man berettiget til høyeste dagpengenivå på om lag 17.500 danske kroner. Det tilsvarer det tidobbelte beløp av dagpenger i Polen, skriver Berlingske nyhetsbyrå.

Dagpenger fra dag én

Taper Finland og Danmark saken betyr det at vandrende arbeidstakere kan få adgang til dagpenger fra dag én i Danmark, hvis de i forveien har opptjent rett til dagpenger i sine hjemland. Samordningen av EU-landenes sosiale velferdsordninger, den såkaldte forordning 883 fra 2004, sier at man som vandrende arbeidstaker kan medregne beskjeftigelses- og bosettingsperioder fra andre EU-land. Sammenleggingsprinsippet gjør det enklere for EU-borgere å få danske dagpenger enn for dansker som må oppfylle kravet om et års opptjening.

Statsministeren varslet også at hennes regjering vil kjempe mot EU-kommisjonens forslag om å endre reglene, slik at man kan ta med dagpenger til et annet land i seks måneder i stedet for tre måneder.

Vern ved ubalanse

Det tredje slaget vil stå om sosialhjelp. Danmark vil gå aktivt inn i revisjonen av EU-forordningen om samordning av sosiale ytelser. Regjeringen ønsker nasjonale vern som trer i kraft, hvis EU-reglene fører til betydelige finansielle ubalanser.

Det vil bli generell økt kontroll av sosialhjelpsmottakere som kun har hatt under et års samlet beskjeftigelse i landet. Efter seks måneder på sosialhjelp mister disse nemlig rett til sosialhjelp. Det innføres økt kontroll av opplysninger om inntekt og formue fra sosialhjelpsøkende fra andre EU-land.

Uro i fagbevegelsen

Helle Thorning-Schmidt har vært under økende press i vinter i spørsmålet om såkalt velferdsturisme. Det er et hett tema i valgkampen før valget til Europaparlamentet i mai.

Et flertall i Folketinget er ikke tilfreds med at regjeringen rettet seg etter EU-kommisjonens kritikk og forandret det danske opptjeningskrav om to års botid for barnetrygd. Fortsatt står saken på den politiske agendaen.

Flere sosialdemokrater og fagbevegelsen har snakket med bekymring om at polske arbeidere kan komme til Danmark, jobbe en måned og sende barnetrygden hjem til familie og barna i Polen.

I 2012 fik 25.600 EU-borgere dansk barnetrygd. Av disse var 10.700 fra Østeuropa. Andelen ble nesten fordoblet fra 2008, hvilket også har vært med på å fyre opp under debatten. Men de fleste av østeuropeerne blir i Danmark i mere enn to år, de arbeider og betaler sin skatt og har rett til å få noe igjen. Debatten har skutt over målet, sier SFs medlem av Europaparlamentet, Margrethe Auken (SF) til Jyllandsposten.

En rekke meningsmålinger viser at et stort flertall av danskene er sterkt kritiske til at borgere fra andre EU-land raskt kan få adgang til velferdsytelser i eksempelvis Danmark - uten at det eksisterer en form for opptjeningsprinsipp.