Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Ulikheten i Norge er 36 prosent høyere enn offisiell statistikk, en fersk SSB-rapport.

– Utviklingen i ulikhet har i stor grad vært drevet av inntektsutviklingen blant de rikeste, og i liten grad blitt påvirket av endringer i fordelingen av lønnsinntekt blant arbeidstakerne, sier Ola L. Vestad, forsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB), til FriFagbevegelse.

Betydelig høyere inntektsvekst

Når Vestad sier at «utviklingen i ulikhet i stor grad har vært drevet av inntektsutviklingen blant de rikeste», er det ensbetydende med personer som mottar mesteparten av sin inntekt fra private selskaper.

– Ulikhetsbidraget fra selskapsinntekt er mer enn doblet i perioden fra 2001 til 2018, konkluderer Vestad og de andre SSB-forskerne etter å ha jobbet med og presentert rapporten «Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre».

Rapporten, som Ola L. Vestad har laget sammen med Magne Mogstad, Rolf Aaberge og Arnstein Vestre, viser at klasseskillene i Norge er betydelig større enn tidligere antatt, i tillegg til at de har vokst raskere.

Tjener mer av all inntekt

De 1 prosent rikeste i samfunnet har hatt «en betydelig høyere inntektsvekst enn alle andre inntektsgrupper mellom 2001 og 2018». I tillegg betaler de «en betydelig mindre andel av samlede skatter og avgifter enn andelen denne gruppa mottar av samlet inntekt».

Faktum er at den rikeste prosenten i 2001 tjente 7 prosent av all inntekt i Norge. I 2018 hadde dette bildet endret seg kraftig. Da hadde de 1 prosent rikeste hele 15 prosent av all inntekt.

I tilsvarende periode hadde også skatte- og avgiftsprosenten for de rikeste sunket betydelig – fra 53 prosent til 29 prosent.

Fordel med lavere sats

Eiere av private selskaper har den fordelen at den delen av selskapsinntekten som spares i selskapet, bare beskattes med selskapsskatten, ifølge Vestad.

- Satsen for selskapsskatten er lavere enn satsen for inntektsskatt for mange lønnsmottakere, og lønnsmottakere står overfor samme skattesats, uavhengig av hvordan inntekten fordeles mellom forbruk og sparing, sier SSB-forskeren.

Kuttet i selskapsskatten, altså skatten på overskuddet som fremgår i næringsoppgaven, er en grunn til at ulikheten øker. Vestad peker også på denne skatten som den viktigste dersom man skal øke skatten for de 1 prosent rikeste.

Debatt om kutt

Skatten ble redusert fra 28 prosent til 22 prosent i løpet av Solberg-regjeringens åtteårige periode fra 2013 til 2021.

Kuttet til 23 prosent skjedde i forbindelse med skatteforliket på Stortinget i 2016. Den forrige regjeringen brøt senere med dette forliket og satte satsen ytterligere ned.

Årsak: Norge måtte øke sjansene i kampen om å tiltrekke seg investeringer, og ikke seile akterut internasjonalt.

Støre-regjeringen lar imidlertid selskapsskatten ligge uendret. En viktig årsak er at dette skal «gi næringsliv og bedrifter en forutsigbarhet som trengs i en usikker tid».

Les også: Lavtlønte Gina: – En liter bensin koster like mye for meg som det gjør for de med over 50 000 kroner i månedslønn

Et mer riktig bilde

Forskernes mål på inntekt og inntektsulikhet inkluderer personlige eieres andeler av tilbakeholdt overskudd i private selskaper, altså den delen av selskapenes overskudd som ikke utbetales som utbytte. Derfor er også ulikheten større enn tidligere antatt.

– Dette er en form for inntekt som ikke inkluderes i målene for inntekt og inntektsulikhet i offisiell statistikk, sier Vestad. 

Det forskerne har gjort, å ta med inntekter fra privateide selskaper i beregningen, er det delte meninger om, men Vestad mener det gir et mer riktig bilde.

  – Det er ukontroversielt i økonomifaget at eierne av et selskap eier selskapet, og dermed eventuelle tilbakeholdte overskudd. Derfor bør slik inntekt inkluderes i måling av personers faktiske inntekt før skatt, altså den inntekten som skal fordeles mellom forbruk, sparing og skatt, mener SSB-forskeren.

Mye delt: Vilde (27) visste lite om pensjon. Så skulle hun streike for en bedre ordning