JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den blodige kampen for regnskogen

Årets TV-aksjon skal bevare regnskogen for deg og de 260 millioner menneskene som bor der. Vårt klima avhenger av regnskogen. Regnskogen gir oss også medisiner, mat og vann. Men skogene er truet, og noen ofrer livet for å bevare miljøet.
Truet: Når skogen forsvinner rammes menneskene som bor der. Kampen for regnskogen er også en kamp mot fattidom og undertrykking. Bildet er Waipi-indianere fra Brasil.

Truet: Når skogen forsvinner rammes menneskene som bor der. Kampen for regnskogen er også en kamp mot fattidom og undertrykking. Bildet er Waipi-indianere fra Brasil.

Svein-Yngve Madssen

sym@lomedia.no

Kampen for å bevare regnskogen er et spørsmål om grunnleggende menneskerettigheter, mener Handel og Kontor. LO-forbundet har inngått en avtale med Regnskogfondet som innebærer at hvert HK-medlemskap redder tusen kvadratmeter med regnskog hvert år.

— HK har lang tradisjon for internasjonalt solidaritetsarbeid og ønsker både å bidra til å redde regnskogen samtidig som vi bevisstgjør våre medlemmer om regnskogens betydning. Dersom vi ikke redder den, vil det få store konsekvenser for klima, naturmangfold, menneskerettigheter og fattigdomsbekjempelse, sa Handel og Kontors forbundsleder Trine Lise Sundnes, da avtalen ble inngått i sommer.

Mister livet

Og bevarelsen av regnskogene dreier seg i stor grad om menneskerettigheter og bekjempelse av fattigdom. Ifølge rapporten «How many More» til menneskerettighetsorganisasjonen Global Witness, mister minst to mennesker i uken livet i kampen mot miljøødeleggelser. I 2014 viser rapporten at 116 miljøforkjempere ble drept fordelt på 17 land. Mange sloss for å redde landområdene sine fra å bli utnyttet kommersielt. Når maskinene kjører inn og raserer skogen betyr det at menneskene som bor der blir fordrevet til fattigdom. Rundt 75 prosent av drapene i 2014 skjedde i Sentral- og Sør-Amerika, med Sørøst-Asia på andreplass. Flest drap var det i Brasil, der 29 aktivister døde, etterfulgt av Colombia hvor 25 mennesker ble drept, Filippinene med 15 drap og Honduras med 12 drepte. Honduras er imidlertid det landet hvor det skjer flest drap i forhold til befolkningstall, viser rapporten til Global Witness.

Urfolkene rammes hardt

Ikke overraskende er det urfolkene som er de største ofrene. Av de 116 drepte i fjor var 47 urfolk.

— Urfolkssamfunn marginaliseres ofte av samfunnet, og landområdene deres blir dessverre lette bytter for mektige, rike aktører fordi de ikke har god nok kunnskap om egne rettigheter. Det er også ofte mye uenighet rundt hvem som egentlig eier landområder. Svært mange urfolkssamfunn har fremdeles ikke fått lovfestet eierskap til egne tradisjonelle områder, forklarer Susan Fay Kelly, rådgiver for internasjonal policy i Regnskogfondet.

Også ifølge Regnskogfondet, slår rapporten fast at det egentlige tallet på døde antakelig er enda høyere. Mange av de registrerte drapene skjer i avsidesliggende landsbyer eller dypt inne i regnskogen, hvor muligheten for kommunikasjon med omverdenen er begrenset. Rapporten mener det er svært sannsynlig at det har skjedd flere drap på slike steder, som da ikke er offentlig kjent.

Det er oftest grunneiere, forretningsinteresser, politiske aktører og involverte i organisert kriminalitet som står bak volden mot miljøforkjempere. Og de kan gjøre det uten stor frykt for å bli tatt og stilt til ansvar. Mellom 2002 og 2013 ble bare ti personer dømt og straffet for drap på land- og miljøforkjempere. Det utgjør én prosent av alle kjente drap i denne perioden, forteller Global Witness-rapporten.

Halvparten forsvunnet

Opprinnelig dekket regnskogene om lag 13 prosent av jordas overflate. Bare siden andre verdenskrig er halvparten av verdens regnskoger blitt ødelagt. Fremdeles kan du finne nesten 80 prosent av landjordas dyre- og plantearter i disse skogene. Hvert år forsvinner det 46 000 kvadratkilometer regnskog, et område på størrelse med Danmark. Når regnskogen ødelegges er konsekvensene svært alvorlige og uopprettelige.

• Unike dyr og planter forsvinner for alltid

• Mennesker mister hjemmene sine og drives ut i fattigdom

• Verden blir varmere og været mer ustabilt

• Mellom 10 og 15 prosent av verdens klimagassutslipp skjer i forbindelse med avskoging.

TV-aksjonen

LO-sekretariatet har bevilget fire hundre tusen kroner til årets TV-aksjon, som går av stabelen 18. oktober og Fagforbundet har bevilget 200 000 kroner. Fagorganiserte og tillitsvalgte oppfordres til å stille opp som bøssebærere for en aksjon som skal bidra til å bevare regnskogen i fem land; Brasil, Peru, Indonesia, Papua Ny-Guinea og DR Kongo. I disse landene trues skogene av blant annet oljeutvinning, jordbruk, industriell tømmerhogst, gruvedrift, veibygging og plantasjer for blant annet utvinning av palmeolje.

Felles mål

Regnskogfondet samarbeider gjerne med fagbevegelsen. Da avtalen med Handel og Kontor ble inngått, sa daglig leder Lars Løvold at de var glad for den økonomiske støtten, men at det også var svært gledelig at HK vil bruke samarbeidet med Regnskogfondet til å bevisstgjøre sine egne medlemmer om regnskogens betydning for klima, naturmangfold, menneskerettigheter og fattigdomsbekjempelse.

Avtalen innebærer også at Regnskogfondet skal være en rådgivende part i HKs arbeid med klima, miljø og regnskogsrelaterte produkter. Dette vil også innebære bistand i HKs arbeid med klima- og miljøspørsmål innen fagbevegelsen.

— Dette er et svært interessant aspekt ved samarbeidet. Fagbevegelsen har en sterk posisjon i Norge, og den har derfor muligheten til å bli en viktig pådriver for klima- og miljøtiltak, uttalte Løvold, ifølge Regnskogfondets hjemmesider.

Kilde: Regnskogfondet

Annonse
Annonse