Marianas mål er å få såpass med formell erfaring at hun kan flytte tilbake til mann og to sønner i Romania, og skaffe seg en ordentlig jobb der.
Håvard Sæbø
Den kronglete veien mot jobb
Romkvinnen Mariana Barbu var tigger, nå er hun renholder med arbeidskontrakt. Men dette er ikke bare en solskinnshistorie om veien inn på jobbmarkedet.
Mariana Barbu fisker ei gjennomsiktig plastmappe opp fra håndveska. Hun åpner glidelåsen og tømmer ut innholdet – nøkler. Jo flere nøkler, desto mer inntekt, for med disse låser hun seg inn hos de ulike arbeidsgiverne. Nå sitter hun ved kjøkkenbordet i en privatbolig på Mortensrud i Oslo, hvor hun får norskundervisning av pensjonist Marit Helland-Hansen. Seks timer i uka, lekser i tillegg. Fram til januar i år var 40-åringen analfabet. Nå kan hun samtale enkelt på norsk, hun kan lese litt og skrive sin egen signatur.
– Mer norsk, mer jobb!
Kvinnen fra Buzau sør i Romania smiler bredt, men legger ikke skjul på at veien er kronglete. Hun er utålmodig og vil klatre raskt på karrierestigen. Likevel unner hun seg et klapp på skuldra:
– Jeg er et levende eksempel på at det med stor innsats går an å lære språk og få jobb, sier hun.
Målet er å få såpass med formell erfaring at hun på sikt kan flytte tilbake til mann og to sønner i Romania, og skaffe seg en ordentlig jobb der.
Enklere liv på gata
Nå jobber Mariana Barbu 12 timer i uka for et rengjøringsfirma, der hun har arbeidskontrakt og minstelønn på drøyt 160 kroner i timen. Regelverket sier at hun kan motta 6.000 skattefrie kroner fra flere arbeidsgivere, og dette benytter hun seg av når hun i tillegg vasker i private hjem. Når hun har betalt alle utgifter til bolig – arbeidsgiver krever at hun har fast bosted – og transport mellom jobber, sitter hun igjen med et par-tre tusenlapper hun kan sende til Romania. Det er likevel mindre enn hun tjente som tigger, da hun på en ordentlig god dag kunne få opp mot 500 kroner i koppen.
På selvrespekten løs
Som tigger holdt Mariana Barbu for det meste til i ett område i Oslo, hun slapp å kjøpe t-banebillett og hadde ingen husleie. Hvis inntektene ikke øker, vurderer hun å begynne å tigge igjen. Eller «please», som hun kaller tiggingen. Selv om det visstnok er mindre å tjene nå, Marianas bror kan avslutte en dag i Oslo sentrum med en samlet sum på 20 kroner.
– Og å begynne å tigge igjen vil gå på selvrespekten løs, medgir Barbu.
For det er episoder hun ikke ser tilbake på med letthet. Som de gangene hun ble jaget vekk fra steder hun satt, når noen med kraft i foten sparket til koppen hennes, eller stygge ord falt fra forbipasserende.
Fattigdom som bakmann
Mariana Barbu mener at den lange veien mot jobb handler aller mest om å ha de rette kontaktene. For henne hadde det vært nærmest umulig, sier hun, uten anbefalinger fra norske bekjentskaper. Det hele startet den søndagen hun satt med pappkoppen utenfor Oslo Vestre Frikirke, da hun kom i prat med diakon Vibeke Emberland Uhlig. Siden har hun fått et bredt nettverk av venner og «hjelpere» her. Utvidelsen av EU i 2007 åpnet for at statsborgere fra de nye medlemslandene fikk adgang til å komme hit som en del av EØS-avtalen. Dette må norske myndigheter ta på alvor, mener Vibeke Emberland Uhlig. Hun skriver på en masteroppgave om kirkas holdning til romfolk, og i påska reiste hun sammen med Mariana Barbu hjem til Romania. Der sto et nyrenovert familiehus, resultatet etter flere års tigging i Norge. Fortsatt ikke i nærheten av luksuriøst, men langt bedre enn før.
– Jeg har etter hvert blitt kjent med mange romfolk, og funnet ut at det er fattigdommen som driver dem. Ikke bakmenn, kommenterer Uhlig.
Reiser hjem til skogen
Mariana Barbu har lagt dagens norsktimer bak seg og plassert seg i den sommergrønne hagen til Carsten Pedersen på Ekeberg, et av hovedstadens mer solide villastrøk. Tolk Vasile Alexandru sitter på andre siden av bordet og forteller om hvordan han i tre måneder hjalp Mariana med å lese og oversette tekstmeldinger fra arbeidsgivere. Klokkeslett, navn, adresser. Det var det verdt, mener han, for nå navigerer hun langt mer på egen hånd. Hovedpersonen selv nikker, men legger ikke skjul på at det kan være slitsomt. Alt som skal læres om et nytt samfunn, alle detaljene å holde styr på. Hun snakker mye, fort og alvorlig på rumensk. Hageeier Carsten Pedersen og kona kjøper rengjøringstjenester av Mariana Barbu. Å skaffe romfolk arbeid har på kort tid blitt en viktig del av pensjonisttilværelsen for Pedersen, og til dét bruker han nettverket sitt. «Hjelp til selvhjelp», kaller han det.
– Jobb myndiggjør. Vi kan ikke sitte stille og se på nøden, mener han.
Tre dager i uka åpner han stua og holder gratis norskkurs for fremmedspråklige. Når flere av deltakerne etter endt undervisning sier at de skal «hjem til skogen», så gjør det inntrykk. Det betyr at de ikke har et sted å bo.
Romfolk vil jobbe
En ny undersøkelse fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (Nova), viser at det er innsats fra frivillige som sørger for et minimum av velferd til tilreisende romfolk. Samme rapport slår fast at romfolk som tigger på gata, aller helst vil jobbe, noe som også kom fram i intervjuer med romfolk som frifagbevegelse.no publiserte tidligere i sommer.
På Ekeberg i Oslo har Mariana Barbu fylt opp vaskebøtta og er klar for dagens første økt.
– Vil romfolk som er her jobbe istedenfor å tigge?
– Mange vil, for andre er det vanskeligere. Med arbeid fører mye ansvar, en kan for eksempel ikke reise hjem til familien når det behøves, sier Mariana Barbu.
Samler flasker på si’
Hun savner minstesønnen. Den eldste har vært lengre perioder i Norge, og gått på skole her. I flere år tok Barbu buss mellom Norge og Romania. En gang fant hun et gammelt og forlatt kjøleskap her som hun for noen hundrelapper sendte nedover med bussen. Og jammen fungerte det ikke, da moren tok imot og koblet det til stikkontakten. I det siste har hun selv begynt å reise med fly.
– Hva gjør du når du ikke er på jobb?
– Jeg samler flasker, sier Mariana Barbu, med den største selvfølge.
– Jeg er et levende eksempel på at det med stor innsats går an å lære språk og få jobb.
Mariana Barbu, romkvinne og tidligere tigger
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer