JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Busstreiken:

Derfor streiker bussjåførene

Fem punkter som oppsummerer hvorfor bussjåførene streiker.
Bussjåførene i Norge streiker for første gang på 22 år. Vidar Martinsen (f.v.), Sobia Rafiq og Yakup Øzsatici ved Norgesbuss’ anlegg på Ulven i Oslo.

Bussjåførene i Norge streiker for første gang på 22 år. Vidar Martinsen (f.v.), Sobia Rafiq og Yakup Øzsatici ved Norgesbuss’ anlegg på Ulven i Oslo.

Håvard Sæbø

aurora@lomedia.no

Den første busstreiken i Norge på 22 år, var et faktum søndag 20. september. Da la 3800 bussjåfører ned arbeidet i Oslo og Viken fordi meklingen mellom NHO Transport og Spekter på arbeidsgiversiden, og Fellesforbundet, Jernbaneforbundet, Fagforbundet og Yrkestrafikkforbundet som representerer sjåførene, ikke hadde ført fram.

Etter at busstreiken ble trappet opp, med ytterligere 4500 bussjåfører i sju fylker, berører den store deler av kollektivtransporten i Norge.

Siste: Under 100 stemmer avgjorde bussoppgjøret

Hva er bussjåførenes krav?

1. Høyere lønn

Bussjåførene krever høyere lønn.

I tariffoppgjørene i 2004 og 2006 ble partene enige om å opprette en tariffavtale som skulle gjelde alle bussjåførene, og bussbransjeavtalen kom i 2007. I protokollen etter meklingen i 2006 heter det: «I bussbransjen skal lønnsnivået heves til et nivå mer på linje med gjennomsnittlig industriarbeiderlønn». Dette bekreftes i senere protokoller mellom partene, og sist i 2012. Før årets oppgjør var de langt unna.

Bare i løpet av de siste tre årene har avstanden i årslønn mellom bussjåfører og industrien økt med 16.000 kroner.

Les mer: Bussjåførene har mindre å rutte med

– Det er ensidig avtalebrudd. Vi må ha 20 kroner mer i timen for å komme opp på det nivået avtalen sier at vi skal ligge på, sa streikende klubbleder Marit Sauge til Fagbladet forrige uke.

Hele saken: – Vi har måttet gi opp lønnsøkning for å få lov til å gå på do

Samtidig har Fellesforbundets leder Jørn Eggum vært tydelig på at selv om de tjener 20 kroner mindre i timen enn industriarbeidere, har ikke bussjåførene krevd en lønnsøkning på 20 kroner per time i årets oppgjør.

– I dette oppgjøret må vi begynne arbeidet med å tette gapet mellom bussjåførene og industrien, sa han i en pressemelding forrige uke.

Snittlønna i bransjen er 455.000 kroner, inkludert alle tillegg. Begynnerlønna ligger på 374.000 kroner, ifølge Fellesforbundet. En gjennomsnittlig industriarbeiderlønn var på 496.200 kroner per årsverk i 2019.

Det er også et krav om å løfte turbilsjåførenes lønn, gjennom økt minstelønn og fagbrevtillegg for turbilsjåfører.

Slik gikk det da bussjåførene streiket sist: Da bussjåførene gikk til streik for 22 år siden, overrasket de arbeidsgiverne og vant

2. Overtid fra første minutt

Bussjåførene krever også at det skal regnes overtid fra første minutt, når bussen er forsinket på slutten av en vakt.

I dagens avtale får ikke bussjåførene betalt for forsinkelser på inntil ti minutter.

– De må være over ti minutter forsinket for at det skal regnes som overtid. Det fører til at vi bussjåfører jobber gratis, sa klubbleder Marit Sauge til Fagbladet.

Bussjåførene hevder at selskapene spekulerer i et trangt tidsskjema.

3. Arbeidstid

Bussjåførene krever også bedre arbeidstidsordninger.

Det som kalles delte skift, der bussjåførene arbeidsdagen deles i to med en lang ubetalt pause midt på dagen, er utbredt i dag.

Dermed kan bussjåfør fort være opptatt på jobb i opp mot 70 timer per uke, men kanskje få betalt for halvparten. Denne arbeidstiden gjør jobben vanskelig å kombinere med familieliv.

– Sjåførene blir veldig slitne av å jobbe på denne måten. Vi vil ha en arbeidsdag som gjør det mulig å leve et vanlig liv og som ivaretar sikkerheten på norske veier, skrev forbundsleder Jørn Eggum i denne kommentaren.

4. Sikkerhet

Bussjåførene har også et krav om det skal inn i tariffen at sjåførene skal få nok tid å gå over bussen i sikkerhetssjekken.

– Sjåføren er lovpålagt å foreta sikkerhetssjekk av bussen, men dette er det ofte ikke satt av nok tid til. Vi finner oss ikke i at sjåførene skal fortsette å gjøre dette på fritiden, har forbundsleder i Yrkestrafikkforbundet Jim Klungnes tidligere uttalt.

Dette kan stoppe busstreiken: Slik vurderer de tvungen lønnsnemnd

5. Kompetanse

Det er også et krav om avtaler som sikrer økt kompetanse hos bussjåfører.

– Om samfunnets kollektivsatsing skal lykkes må vi ha en fremtidsrettet utvikling av tariffavtalene. Fellesforbundet vil ha avtaler som utvikler kompetansen hos bussjåførene. Unge søker seg ikke til en bransje der man ikke satser på folk. Uten rekruttering svikter kvaliteten. Det kan vi rett og slett ikke godta. Vi vil ha en bransje som satser på de ansatte, skrev Eggum i kommentaren.

Les også: Full støtte til bussjåførene fra Sykepleierforbundet

Annonse
Annonse