Streiken blant ansatte i Den norske kirke har pågått siden 12. desember. Foran med plakat Heinke Foertsch som er nestleder i Fagforbundet teoLOgene.
Birgit Dannenberg, Fagforbundet
Lønnsoppgjøret 2020:
Derfor streiker prester og andre kirkeansatte
Prester og andre ansatte i Den norske kirke er i streik. De frykter at dårlig lønnsutvikling vil forsterke bemanningskrisen i kirken.
aurora@lomedia.no
10 av 22 fagforeninger i kirkelig sektor (KA-sektoren) valgte å bryte forhandlingene i lønnsoppgjøret i slutten av oktober. Etter to dager hos Riksmekleren, ble meklingen avbrutt natt til lørdag 12. desember uten at partene kom til enighet.
Dermed var den første prestestreiken her til lands et faktum. Også andre yrkesgrupper i Den norske kirke er tatt ut i streiken som har vart i drøyt tre uker.
Men hvorfor streiker de kirkeansatte?
Grunnlaget for konflikt var et krav fra arbeidsgiversiden om å kutte i begynnerlønna – såkalt garantilønn – for prester.
Bakgrunnen for dette er at en avtale som ble inngått da staten fremdeles var arbeidsgiver, løper ut senere i år.
Fikk 50.000 i lønnsøkning da boplikt forsvant
Ordningen med billig bolig for presten har vært en del av prestenes lønns- og arbeidsvilkår. Da boplikten for prester ble opphevet i 2015, fikk alle prester en varig lønnsøkning på 50.000 kroner i året. Dette skulle være kompensasjon for bortfallet av lav husleie i tjenesteboligen.
Det ble også avtalt en garantibestemmelse som sikret alle nyutdannede prester en tilsvarende lønnsplassering, men denne garantien utløper altså i september.
De streikende mener dagens lønnsordning må gjelde også for dem som blir ferdige med studiene etter september 2021.
Arbeidsgiverne har ment at denne kompensasjonen skal falle bort for dem som ansettes etter at avtalen løper ut. Dermed ville nyansatte prester risikert å få 50.000-60.000 mindre i lønn enn sine kolleger. (Se garantilønnsnivået i faktaboksen nederst i artikkelen.)
Frykter forsterket bemanningskrise
Dersom nye prester ikke får samme lønn som dagens prester, mener fagforeningene at det vil forsterke den eksisterende bemanningskrisen i kirken.
Mange av dagens prester nærmer seg pensjonsalder. Om fire år kan Norge mangle 200 prester på landsbasis. Dette vil i stor grad ramme distriktene, og frykten er at flere lokale kirker vil måtte stenge fordi de mangler prest. Det vil igjen ramme andre yrkesgrupper i kirken, argumenterer de.
– Om ikke mange år blir jeg pensjonist, og jeg er redd for at vi ikke klarer å rekruttere prester til å ta over, uttalte nestleder i Fagforbundet teoLOgene, Heinke Foertsch, på forbundet nettsider før jul.
Hun forklarte at dagens prester ikke streiker for å få mer lønn til seg selv, men heller for å sikre at de som kommer etter dem, ikke skal få mindre lønn.
Rett før nyttår kom KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter med et nytt tilbud til arbeidstakerne. KA er nå åpen for å innvilge kravet om å gjøre boligkompensasjonen til en fast del av lønna for nye prester.
Les hele saken: Bevegelse i kirkestreiken: Arbeidsgiver har kommet med nytt tilbud
Frykter dårlig lønnsutvikling for alle grupper
Fagforeningene for de kirkeansatte frykter også at et redusert lønnsnivå for prestene er første steg mot dårligere lønnsutvikling for alle utdanningsgruppene i kirken.
I tillegg til å kreve at morgendagens prester skal få samme utgangspunkt for lønna som dagens prester, krever de at erfarne kateketer, diakoner, kirkemusikere og andre med fire års utdanning og ett års nødvendig tilleggsutdanning, må få bedre lønn enn de har i dag.
I dag er for eksempel startlønnen for en kateket, som har til sammen fem års utdanning og driver med undervisning i menigheten, om lag 60.000 kroner lavere enn for en ansatt i kommunen med tilsvarende utdanning, skriver Presteforbundet på sine nettsider.
Konkret er kravet at ansatte med fire pluss ett års utdanning skal bli innplassert i en ny lønnsgruppe (4B) som partene opprettet for to år siden.
– Kirken mangler ikke penger, den mangler ansatte, skriver Unio på sine nettsider.
Innenfor rammen på 1,7 prosent
Arbeidstakerorganisasjonene kjemper også mot en individualisering av lønns- og arbeidsvilkårene, og for å bevare den kollektive lønnsdannelsen.
– Jeg minner om at fagforeningenes krav i forhandlingene ikke går ut over den økonomiske rammen som er gitt gjennom frontfagets 1,7 prosent, og at det lønnsnivået vi krever er det lønnsnivået kirken allerede i dag lever med, skrev Martin Enstad, leder i Presteforeningen, i et debattinnlegg i Vårt Land før jul.
Følgene forbund er involvert i streiken: Fagforbundet, Presteforeningen, Det Norske Diakonforbund, Creo, Kirkelig undervisningsforbund, Utdanningsforbundet, Akademikerforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Fellesorganisasjonen og Forskerforbundet.
Dette tjener nyutdannede i kirken:
Slik er garantilønna (minstelønn) for kirkeansatte i dag ved 0 års ansiennitet (garantilønn ved 0 års ansiennitet etter 1. september 2021 med utgangspunkt i dagens tall)
Lønnsgruppe 1 – stillinger uten særskilt krav om utdanning: 301.500 (Samme)
Lønnsgruppe 2 – stillinger med krav om fagbrev eller tilsvarende: 350.000 (Samme)
Lønnsgruppe 3 – stillinger med krav om 3-årig universitets- eller høyskoleutdanning (bachelor eller tilsvarende): 400.000 (Samme)
Lønnsgruppe 4 – stillinger med krav om 4-årig universitets- eller høyskoleutdanning: 430.000 (Samme)
Lønnsgruppe 5 – stillinger med krav om 5-årig universitets- eller høyskoleutdanning (master eller tilsvarende): 487.700 (Samme)
Kapellan – krav om 6 års utdanning (cand.theol. eller tilsvarende): 502.000 (redusert til: 462.000)
Sogneprest – krav om 6 års utdanning (cand.theol. eller tilsvarende): 538.000 (redusert til: 493.000)
Kilde: Presteforbundet
Dette tjener nyutdannede i kirken:
Slik er garantilønna (minstelønn) for kirkeansatte i dag ved 0 års ansiennitet (garantilønn ved 0 års ansiennitet etter 1. september 2021 med utgangspunkt i dagens tall)
Lønnsgruppe 1 – stillinger uten særskilt krav om utdanning: 301.500 (Samme)
Lønnsgruppe 2 – stillinger med krav om fagbrev eller tilsvarende: 350.000 (Samme)
Lønnsgruppe 3 – stillinger med krav om 3-årig universitets- eller høyskoleutdanning (bachelor eller tilsvarende): 400.000 (Samme)
Lønnsgruppe 4 – stillinger med krav om 4-årig universitets- eller høyskoleutdanning: 430.000 (Samme)
Lønnsgruppe 5 – stillinger med krav om 5-årig universitets- eller høyskoleutdanning (master eller tilsvarende): 487.700 (Samme)
Kapellan – krav om 6 års utdanning (cand.theol. eller tilsvarende): 502.000 (redusert til: 462.000)
Sogneprest – krav om 6 års utdanning (cand.theol. eller tilsvarende): 538.000 (redusert til: 493.000)
Kilde: Presteforbundet
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer