JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Frp enige med regjeringen om pensjon fra første krone fra 2023:

Derfor vil Frp og regjeringen vente til 2023 med å innføre pensjon fra første krone

Komitéleder Erlend Wiborg var lei av at pensjon fra første krone ble sendt som en pingpongball mellom politikere og partene i arbeidslivet. Sent fredag kveld fikk saken sin løsning.
Erlend Wiborg er fornøyd over å få på plass pensjon fra første krone. Men får kritikk for utsettelsen.

Erlend Wiborg er fornøyd over å få på plass pensjon fra første krone. Men får kritikk for utsettelsen.

Martin Guttormsen Slørdal

helge@lomedia.no

Enigheten om pensjon fra første krone slo ned som en bombe lørdag formiddag. Fremskrittspartiet ble fredag kveld enig med regjeringspartiene om å innføre pensjon fra første krone.

Men det skjer ikke før i 2023.

Arkitekten bak avtalen var Erlend Wiborg, Frp-politikeren som leder arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. Han hevder han hele tiden har vært positiv til pensjon fra første krone. Når partene i arbeidslivet ikke ble enige, ville han rydde saken unna først som sist.

– Vi kunne ikke fortsette å sende saken fram og tilbake mellom politikere og partene i arbeidslivet. Når det partssammensatte utvalget vi satte ned heller ikke ble enige, måtte vi få satt en sluttstrek, sier Erlend Wiborg til FriFagbevegelse.

• Bakgrunn: Pensjon fra første krone: Derfor sier LO nei til NHOs forslag

Siden 2015

Spørsmålet om pensjon fra første kroner ble satt på dagsorden av LO og Arbeiderpartiet i 2015, og var en del av kravene i de sentrale lønnsforhandlingene i 2016.

Partene kom ikke til enighet om dette da. Da brakte Arbeiderpartiet spørsmålet til Stortinget gjennom et representantforslag.

Den gang sa Erlend Wiborg at «dette er en sak mellom partene i arbeidslivet», selv om han var enig i utgangspunktet om at det skal gis pensjon fra første krone.

Den politiske behandlingen endte også med at saken ble sendt tilbake til partene i arbeidslivet, etter forslag fra Senterpartiet.

Da KrF bestemte seg for å gå i regjering med de borgerlige partiene, fikk partiet gjennomslag for å sette ned et partssammensatt utvalg som skulle se på spørsmålet om pensjon fra første krone. Utvalget leverte sin innstilling i desember. Heller ikke her kom det til enighet, men en rekke ulike alternativer for løsning ble skissert.

Da kom Wiborg fram til at saken måtte ut av verden og samlet regjeringspartiene til forhandlinger. Han innrømmer at det var uenigheten i det partssammensatte utvalget som fikk begeret til å renne over.

– Nok var nok. Når ikke partene ble enige her, blir de aldri enige. Da måtte vi rydde opp. Dette berører mange, og er en viktig sak. Vi kan ikke bare holde på å skylde på hverandre. Det hjelper i alle fall ikke pensjonistene, sier Wiborg.

Tungen på vektskålen i forhandlingene om pensjon fra første krone, må utvilsomt ha vært å overtale Høyre, som offentlig har vært mot forslaget om tjenestepensjon fra første dag.

– Men vi hadde respektert det hvis partene i arbeidslivet kom fram til det, sa Heidi Nordby Lunde i 2018.

I dag sier Heidi Nordby Lunde at Høyre alltid har vært opptatt av at det skal lønne seg å arbeide, og mener at opptjening av pensjon fra første krone bidrar til dette.

Senest i september i fjor presenterte Høyre sitt forslag til partiprogram foran landsmøtet til våren. Da forklarte nestleder i programkomiteen, Henrik Asheim, at «pensjon fra første krone er en viktig sak, men det er riktig at partene må forhandle om det». Med andre skulle det skje i samråd mellom partene

• Les også: Butikkansatte Marjan taper 3.000 kroner i året uten pensjon fra første krone

Jubler ikke ennå

Regjeringen skal nå se på muligheten for å dekke merkostnaden for arbeidsgivere ved å innføre pensjon fra første krone gjennom en midlertidig skatte- eller avgiftslettelse. Det kan eksempelvis gjøres gjennom en reduksjon i arbeidsgiveravgiften en periode. Blant annet for å gi næringslivet mulighet til å tilpasse seg de endrede pensjonsforpliktelsene, vil ikke endringen bli innført før i 2023.

Det mener LO-leder Hans-Christian Gabrielsen er helt unødvendig.

– Først av alt vil jeg si; endelig bøyer regjeringspartiene og Frp av for et sterkt press fra fagbevegelsen. Det er bra. Én million nordmenn vil få bedre pensjon når vi har pensjon fra første krone. Det er først og fremst unge, kvinner og deltidsansatte i varehandel, privat tjenesteyting, hotell og restaurant som ikke har dette i dag. Det er grovt urettferdig, sier Hans-Christian Gabrielsen til FriFagbevegelse.

LO-lederen er altså i utgangspunktet fornøyd med at regjeringen og Frp øyensynlig gir etter for det langvarige presset fra fagbevegelsen om pensjon fra første krone. Men han vil ikke slippe løs noen jubel ennå.

– Nei, jeg jubler ikke ennå. Vi bør ikke la en million nordmenn måtte vente til 2023 før de får pensjon fra første krone, slik regjeringen og Frp foreslår. Denne saken er utredet fram og tilbake. Vi vet alt vi trenger å vite. Det er for dårlig å utsette dette i ytterligere flere år, dette kan Stortinget vedta nå, om det er reelt at man vil ha det på plass. For dette er et grunnleggende rettferdig krav som rydder opp i en stor urettferdighet. Mange har tapt tusenvis av kroner i pensjon allerede og vil tape mer på at det ikke kommer på plass før 2023, sier LO-sjefen.

Erlend Wiborg svarer at LO er i valgkampmodus.

– Jeg vil også gjerne gjøre dette så raskt som mulig, men det må skje på en forsvarlig måte. Norske bedrifter og næringslivet står midt oppe i en pandemi og sliter med å holde hodet over vann. Da kan vi ikke gi de ekstrakostnader over natten, sier Wiborg.

• Les også denne kommentaren: «Pensjon fra første krone er å rette opp urettferdighet»

Tar kampsak fra Ap

Kampen om pensjon fra første krone, og ikke etter første 1G, har vært en av Arbeiderpartiets og LOs kampsaker siden 2015. Arbeidspolitisk talsperson i Ap, Rigmor Aasrud, ser heller ingen grunn til å vente.

– Dette er like urettferdig nå som det er i 2023. Det er flott at dette endelig skjer, men det er ingen grunn til å vente med å innføre endringen. Det dreier seg ikke om mye penger for bedriftene, og når regjeringspartiene offentlig sier at de vil kompensere dette er det heller ingen grunn til at dette ikke kan skje nå, sier Rigmor Aasrud til FriFagbevegelse.

– Dette er en viktig sak for folk som tjener lite, legger hun til.

Hun mener også at det har vært unødvendig å vente så lenge med å komme fram til denne løsningen.

– Da Kristin Skogen Lund for tre år siden sa at dette var en sak for lovgiverne, var det ingen grunn lenger å sende denne saken fram og tilbake til partene i arbeidslivet, poengterer Aasrud.

Annonse
Annonse