JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Statsbudsjettet 2023

Det blir ikke helt slutt på oljeleitinga. Hva betyr egentlig SVs leitepause?

Det skal ikke bli lyst ut en 26. konsesjonsrunde for leiting etter olje og gass i denne stortingsperioden. Hva betyr egentlig det?
Det skal ikke åpnes for oljeleiting i helt ferske områder ut denne stortingsperioden.

Det skal ikke åpnes for oljeleiting i helt ferske områder ut denne stortingsperioden.

Håvard Sæbø

herman@lomedia.no

Det skapte stor uro da SV fikk gjennomslag for sitt krav om oljebrems forrige uke. Hva betyr dette for norsk oljenæring og arbeidsplassene der?

En stor seier for SV er at regjeringa har gått med på å utsette 26. konsesjonsrunde, altså at det skal ikke åpnes oljeleiting i helt ferske områder, ut stortingsperioden.

Dette fikk de gjennom i forhandlingene med Arbeiderpartiet og Senterpartiet om statsbudsjettet 2023.

Oljenæringa varsler om krasjlanding, og ønsker en mjukere overgang. Sjefanalytiker i Nordea Thina Saltvedt, mener utsetting gir riktige signaler om hva som bør prioriteres.

Men regjeringa er tydelige på at det fortsatt skal være utvikling og høy aktivitet på norsk sokkel. Det er ikke satt strek for oljealderen.

Så hva betyr det egentlig at 26. konsesjonsrunde blir utsatt?

Hva er egentlig en konsesjonsrunde? 

I en konsesjonsrunde tildeler staten områder på norsk sokkel som er åpna og tilgjengelig for petroleumsvirksomhet.

Lenger nede i saken kan du se et kart over hvor oljeselskapene får leite etter olje og gass.

Det er to ulike typer konsesjonsrunder i Norge:

• Nummererte runder. Så langt har det vært 25 runder. Runde 26 har nå blitt utsatt.

• Tildelinger i forhåndsdefinerte områder (TFO). Et forhåndsdefinert område er et område i nærheten av allerede utbygde olje- og gassfelt.

TFO er til for å videreutvikle det som kalles «modne» områder, det vil si områder det finnes mye kunnskap om og har godt utbygd infrastruktur. Her er det meninga at man skal øke levetida på infrastrukturen og tjene penger på feltene lenger.

I de nummererte rundene tildeler staten «umodne» områder. Det vil si områder der det ikke er oljevirksomhet fra før, og man ikke har undersøkt om det er olje og gass der.

Her er det stor risiko, men det er mulighet for å finne store uoppdaga olje- og gassforekomster.

Hvordan tildeles områdene i de nummererte rundene?

Nummererte konsesjonsrunder starter med at olje- og gasselskapene blir invitert til å peke på områder der de vil leite etter olje og gass.

Deretter vurderer myndighetene hvilke områder som skal lyses ut, og sender det på offentlig høring før Olje- og energidepartementet kommer med en endelig utlysning.

Olje- og gasselskapene søker om å få tildelt områdene som blir lyst ut, og det er departementet som avgjør hvem som får utvinningstillatelser til de ulike områdene.

Les også: SV tvinger regjeringen til å stanse med oljeleting i flere år

Hva betyr det at man stopper 26. konsesjonsrunde?

Det er de nummererte konsesjonsrundene SV nå har lagt på is ut stortingsperioden. 25. konsesjonsrunde er den hittil siste. Den ble tildelt i juni 2021.

Det betyr at oljeselskapene fortsatt kan søke om å leite etter olje og gass innenfor de havområdene der det nå er oljevirksomhet. Dette er områdene som lyses ut som såkalt TFO.

Oljeselskapene håper på store funn i de nye, umodne områdene.

Men oljeekspert Tina Saltvedt minner om mye av den økte produksjonen de siste åra har kommet i områder som allerede har vært åpna.

– Det oljeindustrien håper på er å finne store forekomster og bygge en ny Johan Sverdrup i et av de ukjente områdene, sier Saltvedt, som er sjefanalytiker for bærekraftig finans i Nordea.

Sjefanalytiker i Nordea Thina Saltvedt mener en leitepause for oljeselskapene gir signaler som kan få fart på den grønne omstillinga.

Sjefanalytiker i Nordea Thina Saltvedt mener en leitepause for oljeselskapene gir signaler som kan få fart på den grønne omstillinga.

Jan-Erik Østlie

Johan Sverdrup-feltet er det største funnet i nyere tid, og blei oppdaga i 2010, ifølge Norsk Petroleum. Feltet blei offisielt åpna i 2020.

– Så hva betyr utsettinga for dagens sektor?

– Det vil ikke ha noen betydning for energimarkedet i dag. Nå kommer det en haug med prosjekter på grunn av oljeskattepakka (se faktaboks, red.anm.), sier Saltvedt.

Oljeskattepakka var en midlertidig ordning under koronapandemien som ga oljenæringa mer gunstige skatter for å sikre aktivitet gjennom krisa. Det førte til store investeringer i sektoren.

Det er i områdene utafor TFO oljeindustrien altså håper på å finne store forekomster, og det blir ikke mulig før tidligst 2025.

Under kan du se et kart over norsk sokkel og statusen for de ulike områdene. De grønne områdene er områder som kan tildeles i konsesjonsrunder. Området innafor de røde linjene kan tildeles gjennom TFO, og står for størsteparten av de åpna områdene. Størsteparten av områdene som nå ikke kommer til å lyses ut ligger i Barentshavet.

SV fikk også utsatt 26. runde i 2022 i forrige runde med budsjettforhandlinger.

Områdene innafor de røde linjene er områder som fortsatt kan tildeles i denne stortingsperioden (TFO).

Områdene innafor de røde linjene er områder som fortsatt kan tildeles i denne stortingsperioden (TFO).

Norsk Petroleum

Hva betyr utsettinga for framtida? 

– På sikt må man ha nye områder å lete, fordi man har et naturlig fall i produksjonen. Det store spørsmålet er om man trenger det, sier Saltvedt.

Hun understreker at det uansett vil ta minst ti år før olja og gassen faktisk er ute i markedet, og ved å utsette konsesjonsrundene blir det mindre og mindre sannsynlighet for at det er behov for olja og gassen fra nye felter.

– I Norge har man ikke gjort de veldig store funna siden Johan Sverdrup. Samtidig vil utviklinga i fornybar energi gå framover.

– Kostnadene knytta til for eksempel solkraft og batteriteknologi har falt kraftig. Når den utviklinga skjer samtidig som konsesjonsrundene utsettes, blir det mindre og mindre behov for olje og gass, sier Saltvedt.

Les også: Oljefondet investerer mest i selskaper knyttet til israelske bosetninger

Hvordan påvirker utsettinga det grønne skriftet?

– Det kommer signaler om klimakrisa fra mange ulike hold, sier Saltvedt og trekker fram flommen i Pakistan tidligere i år som et skrekkeksempel.

Vi kan ikke fortsette som før, mener sjefanalytikeren. Det blei også påpekt at vi virkelig må få opp farta i omstillinga under klimatoppmøtet tidligere i november.

– De langsiktige signalene markedet trenger for å omsette seg. Vi må vise at vi også har en omstilling, så veksten kommer i riktig sektor.

Å utsette oljeleitinga i nye områder, gir med andre ord de signalene samfunnet trenger for å omstille seg, mener Saltvedt.

– Hvis vi ser på nabolanda våre, ligger de langt foran i oppbygginga og utviklinga av grønn og fornybar industri.

– Vi risikerer å låse mye kapital, arbeidskraft og ressurser i oljesektoren hvis vi åpner opp for mer leiting.

Klimatoppmøtet blei ikke enige om å fase ut fossil energi, utover utfasing av kull.

Blir det en mjuk eller hard landing for oljesektoren?

NHO mener utsettelsen av 26. konsesjonsrunde kommer for brått og ber regjeringa om en mer smidig grønn overgang, skriver NTB.

– Alle skjønner at vi kommer til å produsere stadig mindre olje og gass, men vi er mer tjent med en myk landing enn en rask oppbremsing, sier viseadministrerende direktør i NHO Anniken Hauglie.

Thina Saltvedt klarer ikke å se hvordan dette er en hard landing for oljesektoren.

– Sektoren virkelig fått en kjempestimuli gjennom oljeskattepakka, som virkelig har bidratt til at de ikke får en hard landing, sier Saltvedt.

Vi må rette blikket ut av Norge, mener hun.

– Vi ser at det grønne skiftet blir framskynda på grunn av krigen i Ukraina, og EU øker tempoet i den grønne omstillinga.

– I og med at oljeselskapene også får fortsette å leite i de kjente områdene, så henger jeg ikke helt med på argumentet om at de får en krasjlanding.

– Vi veit hvor vi skal, og da må vi faktisk legge en strategi som tar oss dit, avslutter Saltvedt.

Hør Rørsla-episoden med Thina Saltvedt fra 2020 her:

Annonse
Annonse