JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ti år siden 22. juli

Det lange tiåret da Tonje Brenna ble voksen

Hun har skrevet ei bok hun karakteriserer som hennes lille brikke i det store puslespillet som til sammen utgjør minnet om 22. juli 2011. En dag hun tenker på i en eller annen form hver eneste dag.
22. JULI: Tonje Brenna, som for 10 år siden var generalsekretær i AUF og overlevde terroren på Utøya, har skrevet bok om dette.

22. JULI: Tonje Brenna, som for 10 år siden var generalsekretær i AUF og overlevde terroren på Utøya, har skrevet bok om dette.

Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Hun stiger av MS Thorbjørn ikledd mørke solbriller. Hun liker seg her, på Utøya, hun har vært her ofte de siste ti årene også – ja, det hender ikke sjelden at hun tar med seg sine to unger og samboeren hit. En familieutflukt gir en ekstra ro, en fred i sjela.

– Det er som å komme hjem, sier hun.

Hun var her 22. juli 2011 også. Da var hun generalsekretær i AUF og hadde hovedansvaret for at den politiske sommerleiren ble en positiv opplevelse for over 500 ungdommer fra sitt elskede AUF. Som kjent endte det i et mareritt.

Ei bok for alle

Marerittet har Tonje Brenna (33) nå skrevet bok om. Hun har siden i fjor vært fylkesrådsleder i Viken og ser ut til å ha god kontroll over livet. Midt i august i 2011, tre uker etter terroren, var livet et kaos. «Det er vanskelig for folk som ikke var der å skjønne hva vi opplevde», sa hun i et intervju i FOs medlemsblad Fontene. Hun har ikke spor av posttraumatiske stress syndrom, men forteller likevel at disse årene ikke har vært lette.

– Hvorfor ei bok nå?

– Ti år er lang nok tid til å få det litt på avstand, men samtidig kort nok til fortsatt å huske det meste av hva skjedde, sier hun.

Den opprinnelige planen var å skrive ei barnebok, blant annet fordi hun har en sønn på sju, men forlaget ønsket seg ei bok for alle.

– Jeg er glad i å skrive og lese, så dette er ikke den sprøeste ideen jeg har hatt, medgir Brenna.

Kronikk: «La meg fortelle deg hvor jævlig 22. juli 2011 var»

(Saken fortsetter under bildet)

– Alle samfunn vil ha noen som mener noe helt ytterliggående, men vi kan aldri akseptere at disse tankene blir dagligdagse. Vi har et ansvar for å ta til motmæle, sier Tonje Brenna.

– Alle samfunn vil ha noen som mener noe helt ytterliggående, men vi kan aldri akseptere at disse tankene blir dagligdagse. Vi har et ansvar for å ta til motmæle, sier Tonje Brenna.

Jan-Erik Østlie

Folk vil vite mer

Ei bok for alle har det blitt. Om 22. juli – og alle dagene etterpå, som også er tittelen på boka. At markedet i år nesten renner over av bøker og filmer om 22. juli, har hun fått med seg, men rister likevel på hodet av spørsmålet om det kan bli for mye. For mange ord. Brenna møter en del skoleelever og merker et sug, at folk vil vite mer. Og de som ikke vil ha mer nå, kan jo bare styre unna, mener hun.

Hun har hatt sine stunder de siste ti årene da hun har vært ekstremt redd, da hun mest av alt bare ville gjemme seg. Det har gått over. Hun var også kort tid etter 22. juli tilbake på Utøya sammen med politiet og fikk bearbeidet opplevelsene – hun ble fortrolig med øya igjen, som hun sier.

Eskil Pedersen: – Jeg og AUF ble kalt fiender av demokratiet

Høyresiden må på banen

Som mange andre er Brenna opptatt av det politiske oppgjøret hun mener ikke er tatt. Skjønt, hun understreker at dette ikke handler om det politiske oppgjøret, men om mange politiske oppgjør. Allerede i det nevnte intervjuet med Fontene i 2011 uttalte hun det opplagte og fundamentale at terroren var et bevisst politisk angrep på Arbeiderpartiet, AUF og arbeiderbevegelsen. Hun mener det er flere ting som har fungert som en bremsekloss for de manglende oppgjørene. At vi har et naturlig ønske om å holde det ubehagelige på avstand, at det har vært en angst for at Arbeiderpartiet skulle bli beskyldt for å bruke dette politisk og at det er stor stillhet knyttet til temaet.

– Og så må norske politikere på høyresiden være med og aktivt ta ansvar. De også må snakke om 22. juli og konspirasjonsteoriene bak, det er ikke venstresidens ansvar aleine, sier hun.

Therese overlevde terroren på Utøya: – Hvis du spør meg i dag vet jeg vet ikke om vi har lært eller styrket oss, kanskje er det heller motsatt

(Saken fortsetter under bildet)

Tonje Brenna har deltatt på mange minnemarkeringer 22. juli i årene etterpå.

Tonje Brenna har deltatt på mange minnemarkeringer 22. juli i årene etterpå.

Jan-Erik Østlie

Erna ikke interessert

At det var AUF av arbeiderbevegelsens organisasjoner som ble hardest rammet, er det ikke noen tvil om. Spørsmålet er derfor om AUF noen gang ble spurt om det var riktig å ta et politisk oppgjør. Og ta det raskt. Brenna forteller at de var slitne og redde – og at det var lite aktuelt å stå i harde politiske debatter i tida rett etterpå. Hun utelukker ikke at noen ønsket det, men mener at alt handlet om å behandle praktiske ting etter terroren.

– Vi hadde mer enn nok med oss sjøl, sier hun i dag.

– Hadde Arbeiderpartiet vunnet valget i 2013 og fortsatt med regjeringsmakt om et oppgjør hadde blitt tatt den gangen?

– Det er et altfor hypotetisk spørsmål å svare ordentlig på, men om Arbeiderpartiet hadde styrt landet også etter 2013, tror jeg 22. juli hadde blitt tatt opp i mye større grad. De siste årene har jo i hvert fall Arbeiderpartiet prøvd å sette det på dagsorden, mens Erna Solberg ikke har vært interessert.

Ann Kristin mistet sønnen 22. juli: – Jeg tenkte det måtte være trygt å sende Aleksander til Utøya

Aldri akseptere ekstremisme

Brenna sa også i Fontene-intervjuet for ti år siden at hun ikke tenkte på terroristen i det hele tatt. Hun skjenker ham fortsatt ikke en tanke, har sjøl heller ikke fått noe brev fra ham sånn noen andre har fått. Andres brev har hun imidlertid lest og konstaterer at Behring Breiviks tanker i dag bare er mer av det samme. Brenna var også stort sett til stede under hele rettssaken. Det trodde hun skulle gi henne vondt i magen, men det motsatte skjedde. Breivik mente han hadde gjort en spektakulær terrorhandling. Hun fryser litt på ryggen når hun bruker begrepet «spektakulær».

– Hvorfor er rasisme og høyreekstremisme så vanskelig å kvitte seg med?

– Alle samfunn vil ha noen som mener noe helt ytterliggående, men vi kan aldri akseptere at disse tankene blir dagligdagse. Vi har et ansvar for å ta til motmæle, men dessverre tillater vi at ekstreme krefter tar plassen fra de som virkelig har noe viktig å si, som for eksempel mange innvandrergrupper.

(Saken fortsetter under bildet)

– Ti år er lang nok tid til å få det litt på avstand, men samtidig kort nok til fortsatt å huske det meste av hva skjedde, sier Tonje Brenna.

– Ti år er lang nok tid til å få det litt på avstand, men samtidig kort nok til fortsatt å huske det meste av hva skjedde, sier Tonje Brenna.

Jan-Erik Østlie

Folkeskikk på nett

Internett har kommet for å bli. Men at det særlig er i det digitale rommet mange ekstreme ytringer og holdninger stortrives, veit de fleste. Brenna påpeker at det var på nettet Breivik ble radikalisert. Ekkokammer har alltid eksistert. Hun mener vi sjølsagt skal ha samme ytringsfrihet på nettet som ellers i samfunnet, men reglene må være like. At vårt forhold til ytringer på nettet må bedres, er hun ikke i tvil om.

– Det er helt åpenbart at det er behov for mer folkeskikk her, sier hun.

Fått med deg denne? Bjørn Thomas ble med i Vigrid som 16-åring. Terrorangrepet 22. juli ble et vendepunkt

Fint å være sammen

Tonje Brenna har deltatt på mange minnemarkeringer 22. juli i årene etterpå. Det syns hun stort sett har vært fine markeringer. Hva hun gjør i år, avhenger av hvilke smittevernregler som gjelder. Undertegnende traff Tonje Brenna på Utøya halvannen måned før tiårsmarkeringene av terroren 22. juli. Programmet var da ikke klart. Ei heller hvem som får bli med hvor.

– Men uansett hva som skjer, så er det bare fint å være sammen med andre, gamle AUF-medlemmer, sier Tonje Brenna.

Vi hadde mer enn nok med oss sjøl.

Tonje Brenna

Annonse
Annonse