JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Krig i Ukraina

Dette er annerledes med flyktningene fra Ukraina, ifølge UDI-sjefen

15.000 flyktninger fra Ukraina har allerede kommet til Norge. Men de blir her bare til låns.
VIL IKKE BL: 35.000 flyktninger fra Ukraina er ventet til Norge. Men dagens flyktningstrøm skiller seg fra den forrige. Bildet viser ukrainske flyktninger som krysser grensa til Polen.

VIL IKKE BL: 35.000 flyktninger fra Ukraina er ventet til Norge. Men dagens flyktningstrøm skiller seg fra den forrige. Bildet viser ukrainske flyktninger som krysser grensa til Polen.

Becky Bakr Abdulla/Flyktninghjelpen

helge@lomedia.no

I motsetning til tidligere flyktningstrømmer, er det gode grunner til å tro at de som kommer fra Ukraina ikke vil bli her permanent. UDI legger til grunn at de fleste som kommer nå har en intensjon om å reise tilbake så raskt som mulig.

– Det vi tror er at de aller fleste akkurat nå har som intensjon å reise hjem så snart det blir mulig, sier UDI-direktør Frode Forfang til FriFagbevegelse.

– Ingen vet hvor lenge krigen vil vare. Og så skal landet gjenoppbygges. Derfor er det viktig at de som kommer fra Ukraina får en mest mulig normal tilværelse, en tilknytning til et lokalsamfunn, får gå på skole og at det legges til rette for aktivitet, sier Forfang.

Kvinner og barn

I motsetning til tidligere flyktningstrømmer, er det aller mest kvinner og barn som kommer hit fra Ukraina. Menn mellom 18 og 60 år i Ukraina har utreiseforbud.

Samtidig betyr det også at veldig mange familier splittes.

Hittil har fire millioner flyktet fra Ukraina – som før krigen hadde en befolkning på 42 millioner mennesker. UDI og politiet jobber på spreng for å ta imot og registrere de som kommer til Norge.

På et frokostseminar i regi av forskningsstiftelsen Fafo tirsdag, orienterte UDI-direktøren om flyktningstrømmen, og om hva som skiller dagens flyktningstrøm fra den forrige – da det kom et stort antall flyktninger fra Syria i 2015.

– Det er flere grunner til at dagens flyktningstrøm skiller seg fra den forrige. De kommer fra nærområdet i Europa. De er ikke en del av et generelt globalt migrasjonspress. Og det er lett å ta stilling til konflikten, sier Frode Forfang.

Mandag hadde UDI registrert 6500 flyktninger fra Ukraina. Men mange står fortsatt i kø for å bli registrert, befinner seg hos familie eller et kjent nettverk, eller har ikke satt seg i kø for å bli registrert ennå.

I tillegg har myndighetene bestemt å ta imot 2500 ukrainske flyktninger fra Moldova, og 550 pasienter med pårørende. Dermed er man allerede oppe i 15.000 flyktninger.

Fire av ti flyktninger er barn, de fleste i barnehage- eller grunnskolealder. Åtte av ti av de voksne er kvinner.

Til sammenligning: I fjor hadde Norge 1600 asylsøkere. Og etter 2015 er mottakskapasiteten kraftig nedskalert.

Folk i krise: Her gir sosionom Silje ukrainske flyktninger råd om hvordan de kan takle krisereaksjoner

Fare for misbruk

LO-leder Peggy Hessen Følsvik og leder av Fair Play Oslo, Lars Mamen, har advart mot at flyktningmottak kan bli en lekegrind for kriminelle aktører, enten ved å presse flyktninger for penger eller lokke de ut i det svarte arbeidslivet.

UDI-direktør Frode Forfang innrømmer at det er en risiko knyttet til enhver flyktningsituasjon.

– Personer med uredelige hensikter vil forsøke å utnytte de som bor i mottak. Erfaringsmessig er det ikke et kjempeproblem, men for noen grupper er risikoen for utnyttelse større enn andre. At det nå er så mange barn og kvinner som kommer kan øke risikoen for en type misbruk, mener Forfang.

– Både de som betjener mottakene og politiet må i praksis følge opp dette, fordi de har en tilstedeværelse på mottakene, legger han til.

Han mener utfordringene er størst i kommunene og lokalsamfunn etter at flyktningene er bosatt.

– Det vil være veldig mange som trenger ulike former for offentlige tjenester på en gang. Det skal vi klare å få til. Vi ser at det mobiliseres. Det er helt nødvendig at de som kommer får et godt tilbud. Det aller mest prekære og viktigste er barnehageplass og skoleplass, sier Forfang.

– Er det noe dere har lært av flyktningstrømmen fra Bosnia og Kosovo i sin tid?

– Krigen i Bosnia varte en god stund. Regjeringen bestemte at alle skulle få bli gjennom et generelt amnesti. Når det gjelder Kosovo, var det en kortere krig. En del søkte asyl, men mange reiste frivillig tilbake. Noen ble også tvangsreturnert, sier Frode Forfang.

Hjelpearbeid: Da Valeria og datteren unnslapp krigen, sto Becky klar til å hjelpe

Vil vende tilbake

Også direktøren i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Libe Rieber-Mohn, legger til grunn at de som kommer hit fra Ukraina har et sterkt ønske om å vende tilbake til hjemlandet.

– Men inntil det skjer, er det viktig at de kan integreres og ha et godt liv i Norge. Men det er viktig å ha det med i tankene at de kan reise tilbake til hjemlandet igjen, sier hun.

– Vi vet ikke hvor lenge krigen vil vare, hvor mange som virkelig kommer til Norge, eller hvor lenge de skal bli. Vi planlegger for at det blir et stort antall, legger hun til.

Anmodningen fra norske myndigheter er å ta imot 35.000 flyktninger. Nå er alle landets 356 kommuner anmodet om å ta imot flyktningene.

Annonse
Annonse