JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
 Vestøy Transport AS meldte nylig endring av forretningsadresse til denne privatboligen i Tana. Tidligere ble bedriften drevet gjennom en "virtuell adresse" hos regnskapsbyrået Norus Regnskap AS i Oslo.

Vestøy Transport AS meldte nylig endring av forretningsadresse til denne privatboligen i Tana. Tidligere ble bedriften drevet gjennom en "virtuell adresse" hos regnskapsbyrået Norus Regnskap AS i Oslo.

Privat

Dette er basen til en «norsk» transportbedrift med 20 ansatte

Statens vegvesen utsteder transportløyver uten å kontrollere at bedriftene faktisk drives fra adressene som oppgis. Slik kan utenlandske aktører risikofritt etablere falske selskaper for illegal drift. Kundene lures til å tro at de kjøper transport fra seriøse foretak.
2021092107000020210921105129

stein.inge.stolen@lomedia.no

19. februar 2020, klokka 12:29. Det er en mild vinterdag uten nedbør. Politiet står klar til å aksjonere mot lokalene til Vlantana Norge like ved Gardermoen. Da de banker på døren virker det først som at ingen er til stede. De får etter hvert tak i en kontormedarbeider på telefonen, som hevder at han selv ikke er i lokalene og at han ikke vet om det er folk der. Men gjennom vinduene ser de ytterjakker som ligger over stolryggene. Etter noen minutter med gjentatt banking, åpner til slutt døren. Der står den samme medarbeideren. «Vi ville ikke åpne fordi vi hadde lunsj», skal han senere ha forklart til politiet.

Vlantana Norge ble tilsynelatende drevet fra dette kontoret på Gardermoen. I ettertid har det vist seg at alle praktiske driftsoppgaver i realiteten foregikk i Litauen. Lokalene i Norge ble bare benyttet til promotering og kundeetablering.

Vlantana Norge ble tilsynelatende drevet fra dette kontoret på Gardermoen. I ettertid har det vist seg at alle praktiske driftsoppgaver i realiteten foregikk i Litauen. Lokalene i Norge ble bare benyttet til promotering og kundeetablering.

Stein Inge Stølen

Ble i realiteten drevet fra Litauen

Etter å ha ransaket lokalene, ble det gjort i alt 54 beslag hos Vlantana Norge denne dagen. De aller fleste dokumentene politiet var ute etter, kunne ikke lokaliseres på adressen. Selv om etterforskningen fortsatt pågår, ble det på et tidlig tidspunkt slått fast at de sto overfor samme utfordring som Statens vegvesen og Arbeidstilsynet hadde gjort da de etterspurte dokumentasjon ved en tidligere aksjon: Bedriften var ikke drevet fra denne adressen. I realiteten ble alle sentrale oppgaver, herunder dokumentlagring, regnskap og trafikkstyring, foretatt ved moderselskapets base i Klaipeda, Litauen. Kontoret i Norge fremsto som et frontselskap, altså en konstruksjon laget for å fremstå seriøs og legitim, men egentlig kun brukt til markedsføring og kundeetablering.

Mye lest: Tidligere ansatt i Statens vegvesen varsler om juks: – Det er alltid sjåføren som får skylda

Etter en tverretatlig aksjon mot Vlantana Norge i 2019 kom både Statens vegvesen og Arbeidstilsynet frem til at selskapet i all hovedsak ble drevet fra Litauen, gjennom moderselskapet Vlantana UAB.

Etter en tverretatlig aksjon mot Vlantana Norge i 2019 kom både Statens vegvesen og Arbeidstilsynet frem til at selskapet i all hovedsak ble drevet fra Litauen, gjennom moderselskapet Vlantana UAB.

Arbeidstilsynet, uthevelser av FriFagbevegelse

Kan ha stjålet mer enn NOKAS-ranerne

I et sivilt søksmål som nylig ble avgjort i Romerike og Glåmdal Tingrett, mente retten det var sannsynlig at samtlige sjåfører har blitt utsatt for organisert lønnstyveri. Statens vegvesen har estimert gevinsten som de litauiske bakmennene har hatt til å være i hundremillionersklassen. Til sammenligning var utbyttet i det berømte NOKAS-ranet «bare» 57,4 millioner kroner. Dette er bare ett av lovbruddene som kan skjules ved å drive virksomheten gjennom et frontselskap.

Spørsmålet mange har stilt seg den siste tiden, er om Vlantana Norge var et enestående tilfelle, eller om det finnes flere slike falske bedrifter som opererer i det norske transportmarkedet.

Aktuelt: Jaget etter billig arbeidskraft kveler norsk transportbransje, advarer sjåførene. Her er partienes medisin

May Britt Berge Solheim er kontorsjef ved Statens vegvesens løyveseksjon i Lærdal. Hun leder en gruppe saksbehandlere som foretar alle vedtak knyttet til transportløyver i Norge.

May Britt Berge Solheim er kontorsjef ved Statens vegvesens løyveseksjon i Lærdal. Hun leder en gruppe saksbehandlere som foretar alle vedtak knyttet til transportløyver i Norge.

Stein Inge Stølen

Skal kontrollere, men gjør det ikke

Det er i utgangspunktet ikke ulovlig å etablere et firma i Norge og styre det fra utlandet. Men dersom man skal drive et transportselskap med lastebiler, må man inneha et transportløyve. Dette er et bevis for at bedriften oppfyller en rekke krav knyttet til et felleseuropeisk regelverk, også kalt EU-forordning. Det er blant annet påkrevd at bedriften skal drive sin virksomhet «faktisk og vedvarende» fra en driftssentral i det landet hvor man etablerer seg.

Forordningen oppgir også at det skal gjøres fortløpende kontroll av om selskaper oppfyller vilkårene. Men i Norge har det enda ikke kommet på plass en slik kontrollordning, seks år etter at regelverket ble gjeldende nasjonalt.

Underrapportering i transportbransjen: Arbeidstimer skjules som «pause». Kan bety flere titalls tusen kroner lavere månedslønn

May Britt Berge Solheim er kontorsjef ved Statens vegvesens løyvemyndighet i Lærdal. Det er de som tar imot løyvesøknader og utsteder gods- og turvognsløyver. Hun forteller at de mangler hjemmel i et nasjonalt regelverk, og at dette er hovedårsaken til at de i dag ikke sjekker om selskaper bryter med vilkårene som stilles.

– Per i dag har Norge ingen kontrollordning med hensyn til oppfølging av vilkår om løyve. Det har stått øverst på vår ønskeliste veldig lenge.

Solheim sier at den eneste kontrollen de foretar knyttet til etableringsvilkåret, er å hente ut en firmaattest fra Brønnøysundregisteret. De har ikke anledning til å sjekke om adressen som er oppgitt faktisk stemmer.

– Vi jobber nå med å se på både regelverk og ressurser som trengs for å få på plass en kontrollordning. Lovhjemmelen vi trenger for å kontrollere, er på høring nå, men vi har ingen tidshorisont for når den vil være klar.

Mye delt: Utenlandske sjåfører kjører varer i Norge for 25 kroner timen: – Bransjen er i en dødsspiral

Skjermdump

Vlantana Norge var en av mange

Siden Statens vegvesen ikke foretar noen kontroll knyttet til hvorvidt selskaper bryter med vilkårene for å inneha transportløyve, har de heller ikke noe grunnlag for å mene noe om omfanget av brudd på regelverket. Det skal riktignok ikke mye graving til for å se at problemstillingen er vesentlig, og at Vlantana Norge på ingen måte er alene om å operere på denne måten.

FriFagbevegelse har undersøkt en rekke bedrifter som benytter en eller flere metoder for å skjule sitt egentlige opphav. Hensikten med å gjøre dette, handler som oftest om å lønne sjåførene lavere enn det de norske minstelønnssatsene krever. Det skrives ansettelseskontrakter som fremstår lovlige for myndighetene, men under bordet avtales andre vilkår, som vanskelig kan kontrolleres siden det foregår i utlandet. Pengene sluses enkelt ut av Norge gjennom falske faktureringer, fiktive leieavtaler og «konsulentutgifter». Bakmennene, som gjerne sitter i Litauen, Latvia eller Estland, håver inn millioner på lønnstyveri.

Historisk dom: 52 lastebilsjåfører får rekorderstatning, styreleder holdes personlig ansvarlig

Etter konkursen i Coid Transport AS fant bostyrer Siv Sandvik i advokatfirmaet Schjødt flere uregelmessigheter. Blant annet var store udokumenterte pengesummer overført til et latvisk selskap.

Etter konkursen i Coid Transport AS fant bostyrer Siv Sandvik i advokatfirmaet Schjødt flere uregelmessigheter. Blant annet var store udokumenterte pengesummer overført til et latvisk selskap.

Advokatfirmaet Schjødt, FriFagbevegelses uthevelser

Kjøper virtuelle adresser av norske agenter

Bedriftene etableres i Norge gjennom såkalte skallselskap. Disse opererer blant annet ved hjelp av stråmenn, postbokser og virtuelle adresser. Sistnevnte er en tjeneste som kan kjøpes av norske agenter. En av disse er Norus Regnskap AS i Oslo, som har etablert et underselskap kalt 1bedrift.no AS. På nettsidene skriver de blant annet: «Hvis du velger oss som leverandør for denne tjenesten, vil ditt selskap motta en offisiell adresse i Norge, samt øyeblikkelig tilgang til all korrespondanse levert av norsk post».

De tilbyr altså en juridisk tilstedeværelse i Norge for utenlandske selskaper som av forskjellige grunner ikke ønsker å fysisk etablere seg her til lands.

Denne skaper debatt: Langtransportsjåfør Anita (37) er på jobb 15 timer daglig: – Jobben går først, alltid

Norus Regnskapsbyrå holder til i dette forretningsbygget i Tvetenveien 30 i Oslo. Dette har også vært den "virtuelle adressen" til flere transportbedrifter som regnskapsbyrået har bidratt til å etablere.

Norus Regnskapsbyrå holder til i dette forretningsbygget i Tvetenveien 30 i Oslo. Dette har også vært den "virtuelle adressen" til flere transportbedrifter som regnskapsbyrået har bidratt til å etablere.

Stein Inge Stølen

Har gitt starthjelp til flere transportbedrifter

Virtuelle adresser er ikke ulovlig i seg selv. Men dersom man tilbyr en slik løsning til et løyvepliktig transportselskap, er man i praksis med på å tilrettelegge for illegal virksomhet, siden dette bryter med etableringskravet.

– Regelverket oppgir at man skal ha en fast og varig virksomhet i Norge gjennom en driftssentral. Dette er ett av vilkårene vi vil følge opp når vi får på plass en kontrollordning, forteller Solheim i Vegvesenets løyvemyndighet.

FriFagbevegelse er kjent med at Norus Regnskap AS har bistått flere utenlandske personer i å etablere og drive transportselskap i Norge gjennom en virtuell adresse. I ett av disse, Coid Transport AS, gikk foretaket konkurs etter å ha blitt tappet for flere millioner kroner. Pengene gikk etter alt å dømme til en bakmann av latvisk opprinnelse. I rapporten fra bostyrer fremgår det at regnskapsbyrået var svært motvillige til å utlevere informasjon.

– Når konkurs åpnes i et selskap har regnskapsføreren en lovbestemt bistandsplikt etter konkursloven, forteller Siv Sandvik i advokatfirmaet Schjødt. Hun opplyser at de fortsatt ikke har fått svar på flere spørsmål som ble stilt til Norus Regnskap AS i forbindelse med konkursåpning i mars. På bakgrunn av dette vurderer de fortløpende å rapportere firmaet til Finanstilsynet.

Fått med deg denne? Her kjører lastebilsjåfør Håvard (70) hver eneste uke. Nå slår han alarm om egen bransje

Selv om Coid Transport AS i dag er konkurs, finner man fortsatt spor etter bedriften i Tvetenveien 30. Det levner liten tvil om at Norus Regnskap AS og 1Bedrift.no AS har mottatt post på vegne av virksomheten, og derfor aktivt bistått i å skape en falsk tilstedeværelse i Norge.

Selv om Coid Transport AS i dag er konkurs, finner man fortsatt spor etter bedriften i Tvetenveien 30. Det levner liten tvil om at Norus Regnskap AS og 1Bedrift.no AS har mottatt post på vegne av virksomheten, og derfor aktivt bistått i å skape en falsk tilstedeværelse i Norge.

Stein Inge Stølen

Meldte flytting til hus som ikke lenger eksisterer

Før konkursen i Coid Transport AS var et faktum, ble både leieavtaler på lastebiler og ansatte overført til et nytt firma, Vestøy Transport AS, som i dag drives av en annen person av latvisk opprinnelse. Også denne bedriften ble etablert med en virtuell foretaksadresse hos regnskapsbyrået i Oslo. Denne adressen ble benyttet frem til juni i år. Da meldte plutselig selskapet flytting til en privat bolig i Tana, hvorfra transportbedriften på papiret drives den dag i dag.

Virtuelle adresser og «promoteringskontorer» er ikke de eneste metodene som brukes for å etablere utenlandske lavpristransportører i Norge. I andre tilfeller er FriFagbevegelse kjent med at aktører leier hus eller leiligheter, gjerne langt ute i distriktene, for å tilsynelatende drive virksomheten på lovlig vis. Leiekostnadene spares raskt inn gjennom redusert arbeidsgiveravgift, en fordel man får ved å etablere seg i områder med lav befolkningstetthet, samtidig som bedriften i realiteten drives fra utlandet.

Mye lest: Gustav Witzøe-selskap brøt loven i fem år, men slipper straff

FriFagbevegelse har vært i kontakt med eieren av privatboligen i Tana, som hevder å ikke være kjent med at Vestøy Transport AS har blitt registrert på adressen.

Han kunne også komme med en viktig tilleggsopplysning:

Huset brente ned i sommer, og er i dag bare en skrothaug.

Selskapets postadresse kan spores til en postboks på Vinterbrosenteret sør for Oslo. Dette er det eneste stedet i Norge hvor transportbedriften kan sies å ha en fysisk tilstedeværelse. Hvem som henter ut post fra denne boksen, er uvisst. Opplysninger FriFagbevegelse sitter på, indikerer at det kan være en etnisk norsk stråmann som har hjulpet selskapet med å skaffe kunder i Norge.

Denne postboksen på Vinterbrosenteret er den eneste fysiske tilstedeværelsen som Vestøy Transport AS har i Norge i dag.

Denne postboksen på Vinterbrosenteret er den eneste fysiske tilstedeværelsen som Vestøy Transport AS har i Norge i dag.

Stein Inge Stølen

Tilbyr virtuell adresse nok en gang

FriFagbevegelse tar kontakt med daglig leder i Norus Regnskap AS og 1bedrift.no AS, Alexey Don. Han innrømmer at de har bistått Coid Transport og Vestøy Transport med å skaffe seg i virtuelle adresser i Norge, og at de kan ha gjort noen feil i den sammenhengen.

– Erfaringene viste oss at dette ikke var riktig, og vi har derfor stoppet med å bistå transportselskaper med etablering, forsikrer han.

Men det stemmer ikke helt. Når en varsler tar kontakt og utgir seg for å være en rumensk lastebileier som vil starte filial i Norge, er regnskapsbyrået nok en gang villig til å stå som foretaksadressat på vegne av et skallselskap i en offisiell løyvesøknad til Statens vegvesen. De tar 1000 kroner i måneden for leie av adressen og 3125 kroner for å registrere foretaket i Norge. Etter dette ordner de videresendelse av alle dokumenter på e-post, regnskap, fakturering av selskapets kunder og nødvendig rapportering til norske myndigheter. I praksis trenger bare den utenlandske bakmannen å skaffe lastebiler og sjåfører.

Denne skaper debatt: Da Rafal (33) begynte å kreve lønn mellom oppdrag, ble jobben et mareritt

Skjermdump

Bistår også byggebransjen og bemanningsbyråer

Når daglig leder Alexey Don konfronteres med dette, hevder han at medarbeideren som presenterte tilbudet nettopp hadde blitt ansatt, og derfor ikke hadde rukket å sette seg godt nok inn i regelverket.

– Alle tilbud skal uansett godkjennes av meg først, legger han til.

Don oppgir at kjernen av kundevirksomheten ikke er transportbedrifter.

– Vi hjelper mange selskaper med å etablere seg. Det er byggebransjen og bemanningsbyråer som er våre vanligste kunder.

Han sier at verken Norus Accounting AS eller 1Bedrift.no AS er transportvirksomheter, og har aldri vært involvert i transportnæringen.

– Når det gjelder etableringskravet bør du kontakte ledelsen av transportselskapene. Det er de som har ansvaret for at vilkårene er oppfylt, mener Don.

FriFagbevegelse har forsøkt å kontakte innehaverne i henholdsvis Coid Transport AS og Vestøy Transport AS, men har ikke lykkes i å få svar.

Mye lest: Hva er en vanlig lønn i Norge? Dette sier tallene

Løyveseksjonen i Lærdal er liten, men har viktige oppgaver. Regelendringer vil medføre at arbeidsmengden snart blir betydelig større. Kontorsjef May Britt Berge Solheim tror det er positive ting på gang, men er avhengig av å få ressurser som møter den økende mengden oppgaver som seksjonen skal løse.

Løyveseksjonen i Lærdal er liten, men har viktige oppgaver. Regelendringer vil medføre at arbeidsmengden snart blir betydelig større. Kontorsjef May Britt Berge Solheim tror det er positive ting på gang, men er avhengig av å få ressurser som møter den økende mengden oppgaver som seksjonen skal løse.

Stein Inge Stølen

Vil stenge blindsonen

May Britt Berge Solheim i Statens vegvesens løyvemyndighet er ikke fornøyd med dagens situasjon. Samtidig peker hun på flere regelendringer som vil gi større muligheter til å stoppe useriøse aktører. Et nytt felleseuropeisk lovverk, populært kalt mobilitetspakken, ble vedtatt i EU i fjor. Dette innebærer blant annet en rekke oppdateringer og endringer for å luke ut kriminelle og useriøse aktører. Deler av pakken er allerede gjeldende i Europa. En høring tilknyttet nasjonal lovgivning ble nylig gjennomført i Norge, og flere er på vei.

– En av de foreslåtte endringene er at det skal være mulig å treffe transportlederen eller annet administrativt personell på foretaksadressen i kontortiden. Så alt tyder på at det strammes inn, forteller hun.

I tillegg vil regelendringene også stille strengere krav til kontroll av virksomheter, samt risikoklassifisering av bedrifter på bakgrunn av en rekke målbare punkter, heriblant overtredelser innen kjøre- og hviletid, økonomi og øvrig regelverk.

Endringene vil tre i kraft i EU fra februar 2022. Statens vegvesen regner med at de vil bli gjeldende i Norge omtrent på samme tid.

– De signalene vi har fått er at dette kommer på plass rimelig fort. Denne kontrollordningen vil være en stor oppgave for Statens vegvesen, og vi forventer å bruke en del ressurser på dette, avslutter Solheim.