Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Torsdag presenterte NHO en fersk medlemsundersøkelse. Hovedkonklusjonen er at Norge famler mer i blinde enn noen gang. Det skyldes ikke bare situasjonen innenlands, men også hele verdensbildet.

– Vi er på vei ut av akuttfasen, men veien tilbake er lang og tornefull. Vi er i ferd med å oppleve tre tapte år med tanke på all utvikling. Og i 2022 skulle vi vært på et mye høyere nivå enn vi kommer til å komme nå, sier NHOs sjeføkonom, Øystein Dørum.

– Vi har lagt det verste bak oss, men skyene er mørke. Det politiske handlingsrommet er mindre enn under finanskrisen. Og finanskrisen tok verdensøkonomien et tiår å komme over, poengterer han.

Nedbemanninger

Alt var heller ikke på plass da koronaviruset rammet.

Den største utfordringen ligger i arbeidslivet.

Bedriftene kommer til å nedbemanne. De arbeidsplassene som før korona-pandemien traff oss ville blitt erstattet, vil ikke bli det i dagens situasjon.

Hver tredje bedrift regner med at naturlig avgang ikke vil bli erstattet av nyansatte.

– Arbeidsmarkedet er brått blitt slakkere. Vi har hatt en firedobling av ledigheten på fire uker. Heldigvis er 60 000 færre i ledighetskøen siden påske. Men for hver dag som går blir denne ledigheten tyngre og tyngre å få ned. Ledigheten har en tendens til å bite seg fast på et høyt nivå. Derfor er det viktig å iverksette tiltak for å få aktiviteten opp, mener Øystein Dørum.

– Nå er to av tre arbeidsledige permitterte, det vil si med et arbeidsforhold i ryggen. Det vil gradvis forsvinne. Noen blir tatt tilbake i sin jobb. Men etter hvert vil mange permitterte også miste jobben sin. De vil gå fra å være permitterte til helt ledige. Da blir det også mye tøffere å komme seg inn i arbeidsmarkedet igjen. Unge som skal ut i sin første faste jobb, vil møte stengte dører. De vil rett og slett møte et arbeidsmarked som er mer lukket, sier Øystein Dørum.

– Dette er basert på de erfaringene vi har. Hva skjer når bedriftene sier at de skal gå fra å øke bemanningen til å kutte bemanningen. De fleste vil da la være å ansette nye. De vil heller la være å ansette nye enn å sette folk på gata. På den ene siden har du en ungdom som står på døra som et ubeskrevet blad, kanskje med noe arbeidserfaring, Med mindre arbeidserfaring enn tidligere tiders unge, men høyere utdanning. Bedriftene skyver på nyansettelser for å slippe å ta de ubehagelige nedbemanningene, sier Øystein Dørum til FriFagbevegelse.

Det er imidlertid en oppside for ungdom også.

– I en omstillingsfase, blir det høyst sannsynlig etter hvert et mer digitalt basert arbeidsliv. Da kan en ung og relativt rimelig arbeidstaker framstå som mer attraktiv enn en eldre og mindre digital kompetent arbeidstaker, legger han til.

– Personer som er avhengig av en lav terskel for å komme inn i arbeidslivet, vil også få en tøffere arbeidsmarked.

Fredag legger regjeringen fram sin tiltakspakke nummer tre, som skal smøre maskineriet i gang igjen.

Her blir en redningspakke for oljeindustrien sentral.

– Det handler om broen til den grønne økonomien og kompetansemiljøene i industrien. Så tenker jeg at det ikke kommer tiltak for spesifikke bransjer. Vi har kompensasjonsordninger allerede i dag. Det må videreføres. Vi har pekt på lønnstilskudd som en ordning. Vi har pekt på at man kan forløse privat investeringsvilje ved å fjerne formuesskatten for noen år. Og vi har bedt om på fremskynde gryteklare offentlige investeringer, sier Øystein Dørum.

– I en fase som nå forrykker vi uansett balansen mellom offentlig og privat sektor. Nedgangen kommer i privat sektor, mens den offentlige holder seg, Hvis du møter det med å ansette enda flere i offentlig sektor, forrykker du den balansen ytterligere. Derfor er vi opptatt av å forløse private investeringer og privat aktivitet, legger han til.

Sjeføkonomen i NHO svarer utvetydig ja på spørsmål om nedstengningen av Norge i mars var riktig.

– Du står på kanten av et stup, og der er det bare skodde. Da gjelder det å være føre var. Så var det antakelig gjort for mye i ettertid. Man kunne kanskje oppnådd en grei smittespredning med mindre tiltak. Men det er etterpåklokskap, sier han.

– Mange har pekt på skolestengingen. For vår del har vi vært krystallklare på at vi ikke besitter smittevernkunnskap. Det eneste vi kan si noe om er hvordan dette treffer våre medlemmer. Det har vi gjort ganske tydelig. Så kan vi på bakgrunn av det innstendig be om at tiltakene er forholdsmessige. At tiltak som har liten helseeffekt, men stor økonomisk effekt, vurderes både to og tre ganger før man bruker dem, sier Øystein Dørum.