Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

I år er det et mellomoppgjør, og da skal det bare forhandles om kroner og øre. LO og NHO forhandler på vegne av hele medlemsmassen, og det er som vanlig privat sektor som fører an i lønnsoppgjøret.

Lønnsoppgjøret starter 15. mars. Da skal LO overlevere sine krav til NHO. Selve forhandlingene begynner onsdag 24. mars og avsluttes torsdag 25. mars.

To hovedmål for LO

De to hovedmålene i tariffpolitikken for LO er arbeid til alle og rettferdig fordeling.

Leder Hans-Christian Gabrielsen pekte i sin tale til LOs digitale representantskapsmøte at lønnsoppgjørene i årenes løp har bidratt «vesentlig til både sysselsetting og små lønnsforskjeller».

Å løfte lavlønnsgruppene og prioritere likelønn er en solidarisk lønnspolitikk som gagner alle, påpekte Gabrielsen.

Les også: LO vil ha ekstra tillegg for lavtlønte – til tross for den høye ledigheten

Krav til lønn

LO vil sikre medlemmenes kjøpekraft og prioritere seriøsitet, likelønn og å motvirke lavlønn. Å prioritere seriøsitet innebærer å kjempe mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Å sikre kjøpekraften betyr at lønna må øke minst like mye som prisene.

Lønna skal ikke være lavere enn ventet prisvekst, som ble anslått til 2,6 prosent av Teknisk beregningsutvalg (TBU) denne uka. I forslaget til statsbudsjettet for 2021 anslo regjeringen i fjor høst at det ville bli en reallønnsnedgang i år. Dette avviser LO.

Gabrielsen la vekt på at LO hvert eneste år, både i hovedoppgjør og mellomoppgjør, har fått gjennomslag for ekstra tillegg for de lavest lønte. Dette er LOs varemerke og solidaritet i praksis, mener han.

I dette mellomoppgjøret vil derfor lavlønnsbransjene også bli prioritert. Forbundene i offentlig sektor var også ekstra opptatt av de lavest lønte. Både Norges offisers- og spesialistforbund (NOF), Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) og Norsk Tjenestemannslag (NTL) tok opp dette.

Ny AFP

Det er snart tre år siden LO ble enige med NHO om omfattende endringer i pensjonen, for å sikre at flere får tidligpensjonen AFP (avtalefestet pensjon), og at ikke så mange skal falle utenfor ordningen uforskyldt, ved for eksempel oppsigelser, sykdom og annet.

Les også: Ny AFP-modell snart ferdig utredet: – Vi tetter hull

De fleste trodde en løsning skulle komme innen rimelig tid. Nå er imidlertid utredningen av en ny modell ferdig. Arbeidet har pågått mellom LO, NHO og myndighetene siden 2018.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen slår fast at utredningsarbeidet bekreftet at den nye modellen vil oppfylle de målene LO hadde satt seg. Det innebærer å tette hull og gjøre ordningen mer forutsigbar enn i dag.

Les også: Truls (61) ble sagt opp etter 40 år i industrien. Nå ryker AFP-millionen på målstreken

For LO og NHO er det også viktig at AFP vil styrke verdien av en tariffavtale og et organisert arbeidsliv. Den nye modellen vil være spesielt viktig for unge i bransjer som varehandel, service og hotell- og restaurant. Er du ansatt i en AFP-bedrift, vil du ta med deg disse rettighetene videre, påpeker LO.

Permitteringslengde til 1. oktober

Koronakrisen har skapt utrygghet og fortvilelse, og LOs budskap til regjeringen er at politikken må skape trygghet for liv, helse, inntekt og arbeid.

LO krever at krisetiltakene må vare så lenge pandemien varer. Det er viktig å sikre inntekten til de som rammes og bevare arbeidsplasser slik at det er en jobb å gå til når krisa er over.

Permitteringslengden må også forlenges til 1. oktober, krever LO. I dag gjelder ordningen fram til 1. juli. Regjeringen skaper unødig tvil og usikkerhet med sine kortvarige tiltak, ifølge Gabrielsen.

– Det er en stor forskjell på å være permittert og å være oppsagt. Tilknytningen til arbeidsplassen gir en trygghet for den enkelte og et håp om å komme i jobb lenger framme, sa han i sin tale til det digitale representantskapsmøtet.

Feriepenger på dagpenger

Frp har fått med seg regjeringspartiene på å gi feriepenger til alle som har vært arbeidsløse i 2020 og 2021.

Dette er en midlertidig ordning. Regjeringen fjernet feriepenger på dagpenger i 2015, og en gjeninnføring av ordningen har vært et krav fra LO siden feriepengene ble kuttet.

Les også: Frp har snudd: Arbeidsløse og permitterte får feriepenger på dagpenger

– Det er ingen grunn til at dette skal være en midlertidig ordning. Akkurat som det ikke finnes noen grunn til å tro at det vil være lettere å være ledig eller permittert i årene som kommer. Derfor må dette bli en permanent ordning, sa Gabrielsen.

Bedrifter må få dekket lønnskostnader

Våren 2020 foreslo LO å dekke lønnskostnader til bedrifter med koronarelatert omsetningsfall. Bakgrunnen er at flere kan være helt eller delvis i jobb samtidig som ledig arbeidskapasitet kan brukes til kompetanseheving. Et flertall på Stortinget har pålagt regjeringen å etablere en slik ordning innen utgangen av februar.

LO mener dessuten at offentlig sektor må ha ressurser nok til å fylle sine vanlige oppgaver og samtidig kunne møte kriser.

Et krav er at helseforetakene må tilføres ressurser for å kompensere for merkostnader og for å kunne håndtere ettervirkningene av pandemien framover. Kommunene må også «settes i stand til å ivareta sin viktige rolle og være en sysselsettingsmotor i økonomien når privat sektor svikter».

Løsning for grensearbeidere

Utenlandske arbeidstakere som blir avvist på grensa til Norge på grunn av de strenge innreisereglene, står nå tomhendte tilbake. Natt til fredag 29. januar ble grensene i praksis igjen stengt for alle som ikke er bosatt i Norge.

LO har støttet strenge tiltak for å hindre importsmitte. Ulempen med tiltaket er at dette rammer utenlandske anleggsarbeidere som jobber i Norge, men bor i hjemlandet. Arbeiderne det gjelder kommer seg dermed ikke på jobb. Det betyr at de verken har krav på sykepenger eller dagpenger. De står på bar bakke.

Les også: Utenlandske arbeidere står uten lønn med stengte grenser. LO ber regjeringen ta regninga

Regjeringen har fremdeles ikke kommet opp med en løsning, men denne situasjonen må det ryddes opp i nå, krever LO.

Modell for lavlønnstillegg

Det siste tiåret har de laveste lønningene i privat sektor – som i stor grad er i uorganiserte bedrifter – ikke holdt tritt med prisutviklingen, mens de høyeste lønningene har økt. Lønnsstatistikkene viser dermed økende lønnsulikhet det siste tiåret. Hver fjerde arbeidstaker er lavtlønnet, påpeker LO.

For LO er det viktig å bruke en modell for lavlønnstillegg som er mest mulig treffsikker, understøtter overenskomstens lønnssatser og oppleves mest mulig rettferdig. Utfordringen, ifølge Gabrielsen, er å finne en bedre modell som skal omfatte og passe for 125 overenskomster mellom LO og NHO.

LO har nå et godt kunnskapsgrunnlag for å jobbe videre med lavlønnsmodellene.

Respekt for frontfagsmodellen

Det er tradisjon for at industrien går i front og forhandler først. På den måten legger de malen for øvrige lønnsoppgjør. Av dette følger begrepet frontfaget, som er en av grunnplankene i den norske modellen for lønnsforhandlinger.

Hensikten med frontfaget er at lønnsoppgjørene skal ta utgangspunkt i industribedriftenes tåleevne overfor utenlandske bedrifter.

Les også: Det er på høy tid å se på frontfagsmodellen på nytt, mener Lill Sverresdatter Larsen

Grunnen er at fagbevegelsen og arbeidsgiverne vil hindre at andre sektorer overbyr industrien og trekker til seg den beste arbeidskraften, eventuelt at industrien må begynne å overby andre sektorer for å trekke til seg arbeidskraft, med fare for at industrien i Norge får for høye lønnskostnader.

Da er det viktig at alle parter respekterer frontfagsmodellen, påpeker LO-lederen. Han viste til at mer av lønnsfastsettingen i staten er skjøvet til det lokale nivået. Også i privat sektor utfordres koordineringen av lønnsveksten av særinteresser og arbeidsgivers ettergivenhet, ifølge Gabrielsen.