JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Dagpenger for permitterte og arbeidsløse:

Disse korona-ordningene blir borte fra 1. oktober

Fra 1. oktober blir det igjen trangere kår for permitterte og arbeidsløse og vanskeligere å få dagpenger.
NORMALT: Korona-ordningene blir borte fra 1. oktober og går tilbake til normalen.

NORMALT: Korona-ordningene blir borte fra 1. oktober og går tilbake til normalen.

Tormod Ytrehus

yngvil@lomedia.no

Fra 1. oktober 2021 gjelder disse ordningene for permitterte og arbeidsløse:

• Tre ventedager før folk kan få dagpenger.

Det betyr tre dager uten penger fra «lønnspliktperioden» til arbeidsgiveren er slutt, til folk får utbetalt dagpenger.

Hittil under korona har det ikke vært ventedager.

Aktuelt: Nav avslutter en rekke koronatiltak fra 1. oktober. Se oversikten her

• Den høyere dagpengesatsen fjernes.

Det er tilbake til dagpenger som gir folk 62,4 prosent av hele lønna.

Hittil under korona har dagpengene vært forhøyet, og gitt folk 80 prosent av lønn inntil cirka 320.000, og 62,4 prosent av inntekt fra 320.000-rundt 638.000.

Mye lest: Koronapermitterte frykter for varig ledighet. Nicholas (28) er en av dem

• Strengere krav til hvor mye folk må være permittert for å få rett til dagpenger.

Folk må være permittert minst 50 prosent for å få dagpenger.

Hittil under korona har kravet vært lavere. Man kunne være minst 40 prosent permittert og ha rett til dagpenger.

• Strengere krav til inntekt for å få dagpenger.

For å få dagpenger må du ha hatt inntekt på minst 160.000 kroner de siste 12 månedene eller 320.000 kroner de siste 36 månedene.

Hittil under korona er kravene til inntekt på cirka 80.000 kroner siste 12 måneder eller cirka 230.000 siste 36 måneder. (Beløpene refererer til 2021-satsene for grunnbeløpet i Folketrygden.)

Mye delt: Når Nav-pengene blir satt på pause: «Ekstremt stress»

• Ulike regler for permittering.

Det vil gjelde ulike regler for nye permitteringer etter 1. juli, og løpende permitteringer fra før 1. juli. LOs samfunnspolitiske avdeling forklarer reglene slik:

Hva vil skje med de som ble permittert etter 1. juli?

• For nye permitteringer etter 1. juli er maksimal varighet satt til 26 uker, minus eventuelle permitteringer i perioden etter 1. juli.

• Det betyr at en permittering fra 1. oktober, der arbeidstakeren har vært permittert to uker i løpet av juli, vil ha maksimal varighet på 24 uker.

• Permitteringer før 1. juli blir ikke regnet med i de maks 26 ukene per 18 måneder.

Hva skjer med folk som har vært permittert før 1. juli 2021, til og med helt siden mars 2020?

For løpende permitteringer fra før 1. juli blir reglene annerledes.

• Om man har vært permittert i over 49 uker de siste 18 månedene, vil lønnsplikten gjeninntre fra 1. oktober. Lønnsplikt betyr at arbeidsgiveren betaler full lønn de ti første dagene av permitteringsperioden.

• De som tas tilbake i arbeid fra 1. oktober etter at maksimaltiden er brukt opp, vil kunne permitteres på nytt etter en kort periode i jobb. Da blir det en ny lønnspliktperiode på ti dager). Lønnsplikt betyr at arbeidsgiveren betaler full lønn de ti første dagene av permitteringsperioden.

• Da vil maksimal varighet på den «nye» permitteringen være på 26 uker de siste 18 månedene, med telling tilbake til 1. juli. I realiteten betyr det rundt 13 nye uker med permittering etter 1. oktober.

• Det vil derfor være mulighet for de som når maksgrensen 1. oktober til å permitteres lengre. Men det er ikke sikkert arbeidsgiver ønsker dette.

Ny permittering krever ti dager med lønnsplikt.

FriFagbevegelse oppdaterte denne saken 25.8.2021 med nærmere forklaring om endringene i permitteringsreglene.

Kilder: LOs samfunnspolitiske avdeling, Lovdata og Nav

Annonse
Annonse