STORE FORSKJELLER: Generalsekretær Caroline Solem i Dysleksi Norge opplever at det er store forskjeller på hvor gode bedrifter er til å tilrettelegge for dyslektikere.
Jan-Erik Østlie
Dysleksi Norge:
Dysleksi Norge: – Det handler om å ha et raust arbeidsliv
Myndighetene må ta ansvar for livslang læring og støtteordninger som fungerer, mener generalsekretær Caroline Solem i Dysleksi Norge.
tonje@lomedia.no
– Det er en stor gruppe med folk med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker, og det er ikke lønnsomt å overse dem. Mennesker har mange ulike ressurser, og folk med slike vansker er ofte både kreative og løsningsorienterte, sier generalsekretæren.
Dysleksi Norge ble stiftet i 1976, og en av kampsakene deres er voksnes rett til utredning og tilrettelegging på jobb.
– Det handler om å ha et raust arbeidsliv og anerkjenne folks ressurser. Ofte er det lite tilrettelegging som skal til for ansatte med lese- og skrivevansker, sier generalsekretæren.
• Les saken: Roald skjulte dysleksien for sjefen. Så ble han bedt om å fylle ut et skjema
Solem understreker at myndighetene må være med å ta ansvar sammen med arbeidsgiver i de tilfellene hvor det er behov for for eksempel kostbart utstyr til lese- eller skrivestøtte.
Sliter du med å lese saken? Da kan du høre den her:
Nettsak lest inn
Finnes i alle jobber
I arbeidslivet er mangel på tilrettelegging diskriminering. Det slår likestillings- og diskrimineringsloven fast.
– Vi får mange spørsmål fra arbeidsgivere og arbeidstakere om tilrettelegging. Det er ofte lurt å starte med en prat med sjefen om hva du trenger før du tar en kamp, selv om kampen må tas noen ganger. Kanskje vil den ansatte bli overrasket over hvor mange som faktisk er lydhøre for tilretteleggingsbehov, sier Solem.
Dyslektikerne finnes i alle samfunnslag og i alle typer jobber, både blant akademikere og fagarbeidere. Solem understreker at det ikke er noen sammenheng mellom intelligens og lese- og skrivevansker; Det finnes mindre intelligente mennesker som leser veldig bra, og det er intelligente mennesker som ikke leser så bra.
Det er også en rekke suksessfulle nordmenn som har vært åpen om dysleksien sin, blant annet næringslivstopp Kjell Inge Røkke og statsminister Erna Solberg.
– Men målet er ikke at alle skal bli statsminister. De bør bli det de har anlegg for og selv ønsker, om det er akademikere eller fagarbeidere. Ingenting er «bedre» enn noe annet, sier Solem.
SV etterlyser satsing
Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) har vært åpen om sine lese- og skrivevansker i mange år og har gjennom en årrekke engasjert seg for et inkluderende arbeidsliv.
– Jeg er forbauset over hvor sakte det går. Vi overser fryktelig mye kompetanse i dette landet, sier hun.
UTÅLMODIG: Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) etterlyser en systematisk satsing på dyslektikerne i Norge.
Jan-Erik Østlie
SV har fremmet forslag om at alle skoler skal være dyslektikervennlige, men har ikke fått flertall på Stortinget.
For Andersen er dette viktig både fordi god opplæring kan gjøre at dyslektikere kan bli ganske gode på å lese og skrive og for å forebygge at skolebarna skal oppleve traumer og skam.
– Det er faktisk ikke obligatorisk i lærerutdanningen å få kunnskap om metoder som hjelper barn med dysleksi. Dette er jo metoder som også fungerer for resten av klassen, sier Andersen.
Hun mener at regjeringen har et ansvar for å på plass en systematisk satsing på dem som har lese- og skrivevansker.
– Regjeringen har et ansvar. De snakker om inkluderingsdugnad, men dette er et område som ikke tas systematisk tak i, mener hun.
Andersen mener også at Nav-systemet må tilrettelegges bedre for gruppen med lese- og skrivevansker.
Statssekretær ønsker innspill
Statssekretær Saida Begum (H) i Arbeids- og sosialdepartementet viser til at nær halvparten av dem som er registrert hos Nav har ungdomsskolen som høyeste fullførte opplæring. Hun mener tidlig innsats er viktig for å hjelpe elever som har lese- og skrivevansker, med å fullføre skole slik at de ikke stiller svakere på arbeidsmarkedet seinere i livet.
– Dersom det kommer personer til Nav med slike vansker, er det hjelp å få. Først og fremst må den enkelte få individuell hjelp til sitt behov, for vi vet at det er ulike årsaker til at folk sliter med lesing og skriving, sier Begum.
Hun trekker fram regjeringens inkluderingsdugnad og kompetansereformen «Lære hele livet» som de la fram i april. Kompetansereformen er en pakke med tiltak som skal sikre at arbeidstakere har den kompetansen som trengs og ikke «går ut på dato». Inkluderingsdugnaden skal få flere av dem som står utenfor arbeidslivet på grunn av hull i CV-en eller funksjonsnedsettelser, i jobb. Det finnes blant annet mentorordning og inkluderingstilskudd som kan være aktuelle for personer med lese -og skrivevansker. Mentorordningen fungerer slik at en kollega frikjøpes for at den med vansker kan få ekstra opplæring eller støtte i arbeidshverdagen. Arbeidsgivere kan søke om få dekket sine utgifter til tilpasning gjennom inkluderingstilskudd.
– Inkluderingsdugnaden er også avhengig av at vi får innspill til hva som kan fungere bedre, og vi tar alltid imot innspill som kan gjøre livene til folk enklere, sier Begum.
Inkluderingsdugnaden ble lansert i Jeløya-plattformen, som regjeringen la fram i 2018.
Statssekretær Saida Begum (H).↔
Hans Kristian Thorbjørnsen
Lese- og skrivevansker
20 prosent av dem som går ut av skolen, har generelle lesevansker.
Rundt 20 prosent har generelle vansker med matte innen ulike områder.
50 prosent av dem som står utenfor arbeidslivet, har generelle lesevansker.
Generelle vansker med lesing, skriving, språk eller matte kan skyldes dårlig opplæring, lav motivasjon, dårlig konsentrasjon eller generelle evner.
Spesifikke skrive- og lesevansker (dysleksi), spesifikke matematikkvansker (dyskalkuli) og spesifikke språkvansker (SSV) kan ikke forklares med årsakene i punktene over.
Omlag 5 prosent av nordmenn har dysleksi, mens rundt 5 prosent har dyskalkuli og omtrent 5 prosent har SSV.
Med riktig hjelp kan omfanget av de spesifikke vanskene reduseres, men de spesifikke vanskene vil ikke forsvinne helt.
Dårlige erfaringer gjør at mange dyslektikere sliter med manglende tro på seg selv.
Flere studier peker på at voksne sliter mer med tilleggsvansker som lav selvtillit, enn selve lese- og skrivevanskene.
Kilde: Dysleksi Norge
Lese- og skrivevansker
20 prosent av dem som går ut av skolen, har generelle lesevansker.
Rundt 20 prosent har generelle vansker med matte innen ulike områder.
50 prosent av dem som står utenfor arbeidslivet, har generelle lesevansker.
Generelle vansker med lesing, skriving, språk eller matte kan skyldes dårlig opplæring, lav motivasjon, dårlig konsentrasjon eller generelle evner.
Spesifikke skrive- og lesevansker (dysleksi), spesifikke matematikkvansker (dyskalkuli) og spesifikke språkvansker (SSV) kan ikke forklares med årsakene i punktene over.
Omlag 5 prosent av nordmenn har dysleksi, mens rundt 5 prosent har dyskalkuli og omtrent 5 prosent har SSV.
Med riktig hjelp kan omfanget av de spesifikke vanskene reduseres, men de spesifikke vanskene vil ikke forsvinne helt.
Dårlige erfaringer gjør at mange dyslektikere sliter med manglende tro på seg selv.
Flere studier peker på at voksne sliter mer med tilleggsvansker som lav selvtillit, enn selve lese- og skrivevanskene.
Kilde: Dysleksi Norge
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin