Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Hun er forundret over at regjeringspartiene argumenterer for at eiendomsskatten er en usosial skatt som rammer uavhengig av betalingsevne. Under regjeringsforhandlingene på Granavolden tidligere i januar fikk Frp gjennomslag for å redusere eiendomsskatten fra 5 til 4 promille.

– Hvis regjeringen mener at eiendomsskatten er så usosial, må den også gjøre noe med det. I stedet for å senke taket på toppen og svekke kommuneøkonomien, går det an å gjøre skatten mer omfordelende og sosial med å ha et bunnfradrag, sier Kaski til FriFagbevegelse.

• Disse kommunene kan få mindre inntekter når regjeringen senker taket på eiendomsskatten

Raust bunnfradrag

Kaski, som er SVs finanspolitiske talsperson, bruker bunnfradraget i Oslo kommune som eksempel. Der har byrådspartiene Ap, SV og MDG blitt enige med Rødt om å øke bunnfradraget før skatten slår inn med 600.000 kroner – fra 4, til 4,6 millioner kroner.

– Ved siden av et raust bunnfradrag, som betyr at ligningsverdien må være ganske høy før du må betale eiendomsskatt, har vi også foreslått skjermingsordninger med muligheter for personer med lav inntekt og høy gjeld å søke om utsettelse eller fritak, sier SV-politikeren.

– Resultatet av regjeringens politikk er et dårligere inntektsgrunnlag for kommunene. Det er også et paradoks. Stadig flere kommuner innfører nettopp eiendomsskatt for å finansiere grunnleggende velferdsordninger, men det velger regjeringen glatt å overse i sine stadige kutt i eiendomsskatten, hevder hun.

• – Eiendomsskatten har gått til å styrke hjemmetjenesten og bli kvitt stoppeklokkesystemet

900 millioner blir borte

Under fjorårets regjeringsforhandlinger på Jeløya ble Høyre, Frp og Venstre enige om å senke eiendomssatsene med 2 promille – fra 7 til 5. I den nye regjeringserklæringen er skatten altså redusert med ytterligere én promille for boliger og fritidsboliger.

Av 422 kommuner er det rundt 360 som har eiendomsskatt. Drøyt 100 av dem har en skattesats på mellom 4 og 7 i promille, ifølge Kommunenes organisasjon KS. Opptil 900 millioner kroner av kommunenes i alt seks milliarder kroner i eiendomsskatt på bolig og hytte kan dermed bli borte.

– Å ha et bra velferdstilbud er i seg selv omfordelende og grunnleggende sosialt. Kommunene har selv vedtatt en sats for å dekke velferdsbehovet. Med dette kuttet er handlingsrommet i kommunene betydelig svekket. Det gjør meg veldig bekymret for framtiden, sier hun.

Med mindre kommunene får kompensert for bortfallet i inntekt, frykter Kaski at det derfor vil bli vanskeligere å finansiere velferdstjenester som skoler, eldreomsorg og barnevern.

• Svensk LO vil bekjempe økte forskjeller med disse fem tiltakene

Nei til ny modell

Høyres Vetle Wang Soleim forsvarer regjeringens kutt i eiendomsskatten. Han mener det er riktig all den tid skatten ikke ser på hvor mye inntekt du har, men kun på hvor mye huset du bor i er verdt.

– Samtidig mener vi at politikerne lokalt må gjøre en bedre jobb med å prioritere før de skyver regningen over på innbyggerne, sier han til FriFagbevegelse.

Soleim synes ikke det er noen hensikt å innføre en ny modell for eiendomsskatten. Han minner om at SV var alene om dette forslaget i Stortinget våren 2018.

– Kommunene kan i dag selv sette bunnfradrag og velge om de vil bruke ligningsverdi eller lokal takst. Dette er en kommunal skatt, og da må kommunene selv få lov til å bestemme dette, påpeker Soleim.

– Om man med bunnfradraget rammer de som er rike eller ikke, vil for det første være avhengig av hvor høyt SV mener bunnfradraget skal være. For det andre vil det avhenge av om eierne av boligen faktisk har mye penger. Med den boligprisveksten Norge har hatt de siste årene, trenger man altså ikke å ha mye penger på bok eller høy lønn for å ha et hus som er verdt mye, sier Høyre-politikeren.

• Meld deg på nyhetsbrevet vårt

• Følg oss på Facebook