Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

Regjeringen har varslet en stortingsmelding om ny kompetansereform våren 2020. EL og IT Forbundet krever at det opprettes kompetansefond som sikrer arbeidstakere full lønnskompensasjon under etter- og videreutdanning. Fondene skal være spleiselag mellom staten og næringslivet, og skal styres av partene i arbeidslivet.

p

– De færreste kan si fra seg inntekten, uansett hvor viktig det er med etterutdanning. Derfor mener vi at full lønnskompensjon må være et av hovedelementene i en ny kompetansereform, sier Jan Olav Andersen, leder av EL og IT Forbundet.

– Hva slags kompetanse som trengs varierer veldig fra bedrift til bedrift, og fra arbeidstaker til arbeidstaker. Derfor er det fornuftig at partene styrer fondene, sier Andersen.

Behov for ny kompetanse

EL og IT Forbundet trekker fram flere forhold som øker behovet for etter- og videreutdanning.

– Vi ser store satsinger på digitalisering, automatisering og ny teknologi i arbeidslivet. Det betyr behov for ny kompetanse, og for mange er etterutdanning nødvendig for å stå i arbeid. Bedrifter trenger også ny kompetanse for å være god nok, sier Andersen.

EL og IT Forbundet mener en kompetansereform i arbeidslivet må inneholde fire hovedelementer:

• Lønnskompensjon: Staten og næringslivet bidrar med finansiering av en kompetansereform i arbeidslivet ved at det opprettes nasjonale, partstyrte fond. Disse må være av en størrelse slik at de gir full lønnskompensasjon på inntil 6G. Det må ikke åpnes for økte egenandeler ved offentlige utdanningsinstitusjoner.

(Fortsetter under bildet)

EL- OG IT-LEDER: Jan Olav Andersen.

Leif Martin Kirknes

• Utvikle korte, arbeidsrettete EVU-tilbud: Det må utvikles etter – og videreutdanningstilbud i samarbeid med partene i arbeidslivet både i videregående skoler, fagskolene og universitets- og høgskolene, som er rettet inn på arbeidslivets behov. Skolene må få tilført økonomi til å kunne tilby opplæring i de nyeste teknologiene og ha utstyr på skolene som gjør dette mulig.

• Sterkere rett til etter – og videreutdanning: Lov- og avtaleverket må endres for å gi arbeidstakerne mulighet til å opparbeide seg en rett til kompetanseheving gjennom arbeidslivet. Det må utvikles et nasjonalt verktøy for realkompetansevurdering.

• Retten til faste jobber styrkes: Markussen-utvalget omtaler dette i sin rapport med følgende «I et marked med høy utskifting og løs tilknytning, vil arbeidsgivere være mindre villig til å investere i kompetansen til sine ansatte». Faste jobber er derfor noe av det viktigste for å få en økt satsing på etter- og videreutdanning.

Markussen-utvalget

Regjeringen satte ned et utvalg våren 2018 som skulle levere en NOU om livslang læring og kompetansepolitikk. Denne utredningen ble levert i juni i år.

EL og IT Forbundet er en av mellom 80 og 90 høringsinstanser som innen fristen 16. august har levert innen sine uttalelser.

EL og IT har reagert på at utvalget ble satt ned uten at partene i arbeidslivet var representert.

– Vi er skuffet over at kompensasjon for tapt arbeidsinntekt er lagt bort og at det i stedet foreslås et utvidet lån. Utvalget foreslår også at det skal kunne tas betalt av de som tar etter- og videreutdanning. Dette er også et forslag som EL og IT er imot, sier leder av utviklingsavdelingen i EL og IT Forbundet, Monica Derbakk.

Til landsstyremøtet i EL og IT forbundet denne uka var leder av utvalget, Espen Markussen, invitert for å presentere utredningen. Nina Sandberg (Ap) og Mona Fagerås (SV) presenterte sine partiers syn.

Det ble grunnlaget for en bred debatt rundt kompetanse og livslang læring.

Regjeringen presenterer sitt forslag våren 2020.

DEBATT: Simen Markussen fra Frischsenteret, Nina Sandberg fra Ap og Mona Fagerås fra SV.

Leif Martin Kirknes