KNUT VIGGEN

knut.viggen@lomedia.no

– Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg har forhindra ulmebranner på tilsyn, sier Lene Strøm, elsikkerhetssjef i Istad Nett AS, ett av mange lokale nettselskap rundt om i Norge som driver med eltilsyn.

Hjemme hos Lene i Molde er det i dag koblet 48 dingser til modemet, noe hun mener er helt normalt for en familie anno 2017.

Hun ser mye rart når hun er ute. Folk som jobber med strøm til daglig, men som lader rullebrettet i stua for eksempel.

Og det som kanskje skremmer aller mest: I dag kan alle kjøpe elektrisk materiell, enten det er på Coop eller Biltema, og de blir ikke alltid solgt med formaningen om at utstyret bare kan settes opp av noen som er kvalifisert til det.

Må følges opp

– Etter min mening bør folk bør ha tilsyn hvert femte år, enten det er via elektriker eller gjennom et forsikringsselskap. Og så må det følges opp. Det hjelper ikke om du vet at det er farlig hvis du ikke gjør noe med det, sier Lene.

Hun er ikke i tvil om at millionene som i dag blir brukt på lokale eltilsyn (DLE) i nettselskapene er samfunnsnyttig. Og at det brukes alt for lite penger på det i dag. Stikkord: Oftere tilsyn, flere stikkprøver, bedre oppfølging, samarbeid med brannvesen, politi og forsikringsselskap.

– Har det noen hensikt å komme på virksomhetstilsyn hvert 20 år? Jeg synes ikke det. Prioriterer vi landbruk, der brannene kan få store fatale følger, helseinstitusjoner, mekanisk industri - der det er hard bruk, men tilsyn bare hvert 12. år? Spør Lene Strøm.

Viktig for EL og IT

– DLE er viktig for oss. Vi har spurt litt rundt og det er veldig stor variasjon i svarene. Noen spør hva DLE er, noen er veldig fornøyd. Men folk ønsker mer tilsyn, ikke mindre tilsyn. For oss handler det også om arbeidssituasjonen for medlemmene våre. DLE er på en måte vårt «arbeidstilsyn», sier Are Solli, forbundssekretær i EL og IT.

TRIO I TØNSBERG: EL og IT stilte godt forberedt til workshop'en i Tønsberg, med fra venstre forbundssekretær Are Solli, Fred Løvli, tillitsvalgt i Midtnett, Buskerud og som jobber med lokalt eltilsyn til daglig og Monica Derbakk, leder i utviklingsavdelingen i EL og IT.

Knut Viggen

Han sier forbundet ønsker et DLE med høy kompetanse og faste ansatte og et enda mer fleksibelt tilsyn.

– Vi får mange bekymringsmeldinger fra medlemmene våre. DLE må kunne respondere raskere. Vi ønsker et DLE med mye større makt og myndighet, ikke bare i forhold til elsikkerhet, men også i forhold til virksomheter der det ikke er faglig ansvarlig, ikke fagfolk ansatt f eks, sier Are Solli.

Han og forbundet er ikke veldig glad for at DLE kan bli mer sentralisert i fremtiden.

– Det tar allerede for lang tid i dag, det går faktisk på tilliten om det er noen vits i å melde fra til DLE. Vi ønsker at det skal være mulig å sende meldinger rett inn til DLE, på samme måte som man kan gjøre det til Arbeidstilsynet.

– Vekk med de useriøse

Solli ønsker seg også større samarbeid med DLE lokalt, slik DLE og Nelfo møtes lokalt.

Og ikke minst gjøre noe med arbeidlslivskriminaliteten.

– Vi har sett og opplevd at uregistrerte foretak får anbud, selv om de bryter bestemmelsene i FKE, når vi opplever at et foretak gang på gang bryter forskriftene, så er det jo spørsmål om disse foretakene skal få lov til å fortsette, sier Solli.

Også Bjørn Sørensen i Nelfo, får telefoner fra innstallatører som er bekymret. Selv har han 20 år bak seg på tilsyn. – Personlig har jeg stor tro på målretta kampanjer. Og så må vi gå etter de useriøse, enten de er norske eller utenlandske. Få dem bort! Sier Sørensen, som også synes det er ganske skremmende når flisebutikkene selger varmekabler som fastinnstallasjon.

Elektrisk fremtid

Hvem skal stå for elsikkerheten når vi i fremtiden blir enda mer avhengige av strømtilførsel, mer avhengige av ekom og behovet for elektrokompetanse bare ser ut til å øke?

Det var spørsmålet i forbindelse med en workshop hos Direktoratet for Sikkerhet og Beredskap (DSB) i Tønsberg fredag 20. oktober. Der var det invitert sparringspartnere fra hele bransjen, blant dem også EL og IT Forbundet.

Ti år etter at DLE-forskriften så dagens lys, den som slo fast at DLE fremdeles skulle være organisert som før - ansatt i nettselskapene og faglig underlagt DSB, er det nemlig endringer på gang.

I dag finansieres DLE-ordningen gjennom nettleien. Ett av spørsmålene er om den også skal gjøre det i fremtiden. Hva skjer for eksempel når nettselskap slås sammen, virksomhetene blir mange ganger større og foregår på ulike geografiske steder innen samme konsern?

Godt DLE-arbeid

Kristine Aarvold er ansvarlig for DLE-forskriften i DSB, en statlig virksomhet som mange mener har vært sulteforet på penger de siste 15 årene.

– Det har vært gjort et godt arbeid i DLE. De bistår politiet i deres etterforskning, noe politiet er veldig godt fornøyd med. Det brenner fortsatt, bortimot 50 prosent av brannene i Norge skyldes strøm, vi har et strømgjennomgangs-dødsfall i snitt hvert år, vi har feil på lading av busser som gir brann, forteller Aarvold.

– Vi har fortsatt mange utfordringer.

Hun ser at teknikken er i endring, et elektrisk lavspenningsanlegg er ikke det samme i dag som for 100 år siden.

Aarvold mener DLE ikke kan settes ut på anbud. Men er det greit at DLE-ansatte får sparken når nettselskap slås sammen? Er det OK at man kjøper inn tjenesten når to nettselskap slås sammen? Hva skjer når det er stadige bytter av sakkyndige selskap?

– Nettselskapene må vise hvordan de oppfyller forskriften med å bruke færre folk. Det vi ser i Norge er at det blir mer og mer av dette, sier Aarvold.

Får effektproblem

Eirik Selvik, formann i NK 64, mener vi står overfor store utfordringer i årene som kommer. Blant annet vil vi oppleve et effektproblem når hurtiglading av elbiler kommer for fullt. Så kommer utfordringene med lokal produksjon, solceller, vindmøller og brenselsceller.

– Nå får vi også lokal lagring av strøm. Det er ikke sikkert at nettet blir den primære energikilden lenger, kanskje bare en reservestrømforsyning. Så kommer Internet Of Things, alt skal på nett, alt må ha strøm! Det kan bli energiforsyning via Ekom-kabling, sier Selvik.

Ulovlige aktører

Hva med DLEs rolle i kampen mot arbeidslivskriminalitet? Helge Marchmann Andersen i BKK har erfaring med nettopp dette, etter at DLE i BKK i 2014 startet med å rette søkelys mot ulovlige arbeider.

– Det blir antagelser, men vi tror at mellom 300 og 600 millioner kroner per år, omsettes av aktører som utfører ulovlige elektroinnstallasjoner i Hordaland. Det er ikke anlegg som er bygget feil, men anlegg som er bygget opp av ulovlige virksomheter, som ikke oppfyller FEK (kvalifikasjonskravene). Så kan man jo ta frem kalkulatoren og se hvor mye tror vi det er på landsbasis. Det er snakk om enorme summer, sier Marchmann Andersen.

Han forteller at DLE etter hvert ble invitert inn i a-krimgruppen i Hordaland.

– I dag har vi 20 virksomheter vi har tegnet på kartet der det er nettverk, og der vi mener det foregår ulovligheter. Morgendagens tilsyn bør kanskje ha mer dreining mot dette arbeidet, sier han.

Produktsikkerhet og landbruk

Et annet område DLE engasjerer seg i er produktsikkerhet. Cecilie Magnussen, i avdeling for Næringsliv, produkter og farlige stoffer forteller om dagens markedskontroll av elektrisk utstyr. I disse dager har de blant annet en kampanje mot ståbrett. Kontrollene foregår som oftest i forbindelse med innførsel.

Pål-Arne Oulie, i landbrukets vernekomité, sier de startet en jobb i 2013 med å intensivere elkontroll i landbruket. Da hadde landbruket vært gjennom en periode med mange store og kostbare branner, ofte knyttet til feil på elektriske anlegg. Tilbakemeldingene fra Gjensidige er at dette har gitt veldig god effekt.

– Vi ønsker oss sterkere kvalitetssikring av brannetterforskning – og økt oppklaring av el-relaterte branner, kvalitetssikring av elektrobransjen og vesentlig tøffere linje mot useriøse aktører, deltakelse i utadrettet aktivitet og en sertifiseringsordning for DLE-kontrollører, sier Oulie.

Myrann skal lede

Kjell Myrann i konsulentselskapet Rejlers, er mannen som er utpekt til å lede utvalget som nå skal få jobbe i ro og fred i ett og et halvt år før det etterhvert skal lages et nytt regelverk. Han har jobbet med strøm og elektro siden 1971, og mener dagens DLE-ordning ikke er en optimal utnyttelse av dagens ressurser.

– Nettselskapene vil aldri kunne etablere nødvendig kompetanse, i dag skyldes bare åtte prosent av alle branner den faste innstallasjon. Det er et overfokus på et område der risikoen ikke er den største, mener Myrann, som frykter at pengestrømmen hindrer nytenkning.

– Her bruker vi rundt 20 milliarder kroner på å montere nye AMS-målere. I disse målerne finnes det også utstyr for å måle elsikkerhet, sier Myrann.

LEDER UTVALG: Kjell Myrann er mannen som skal lede utvalget som har fått i oppdrag å berede grunnen for et helt nytt DLE-regelverk. Til høyre, Torbjørn Hoffstad, avdelingsdirektør for elsikkerhet i DSB.

Knut Viggen

Helge Topp, sjefsingeniør på elsikkerhet i DSB, sier Myrann er valgt fordi han er en person som er "god til å bære staur". Og som har jobbet i ulike deler av industrien, energibransjen og vært toppleder.

– Et helt nytt DLE

Torbjørn Hoffstad, avdelingsdirektør for elsikkerhet i DSB, peker på de internasjonale megatrendene, både når det gjelder demografi og teknologiskifte.

– Det vi snakker om her er å skape et helt nytt DLE. Det har gått ti år siden DLE-forskriften kom. Jeg er veldig opptatt av digtale innvånere - i forhold til digitale innvandrere, som det har vært flest av på denne workshopen. Nå er nettleia satt under press. Vi må tenke på hvem vi skal være til for og det er sluttbrukeren. Hele finansieringsordningen blir krevende, sier Hoffstad.

– Jeg tror dette kommer til bli et veldig morsomt arbeid. En av de store trendene er at teknologi konvergerer.