JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Elbil, kontantstøtte og vindkraft: Her er sakene som skaper strid på Frps landsmøte

Særfordeler for elbil, kontantstøtte og vindkraft kan skape strid på Frps landsmøte i helgen. Men et samlet parti vil skjerpe asylpolitikken.
Sylvi Listhaug overtar som Frp-leder når Siv Jensen takker av på landsmøtet.

Sylvi Listhaug overtar som Frp-leder når Siv Jensen takker av på landsmøtet.

Jan-Erik Østlie

«Prinsipielt skal alle biler likebehandles da alle er avhengig av den samme veien».

Slik lyder setningen som ligger an til å skape høy temperatur på Fremskrittspartiets landsmøte til helgen. Der skal partiet både velge ny ledelse og vedta et nytt program.

Blant sakene som er ventet å skape engasjement, er partiets nye elbilpolitikk. Et mindretall i Frps programkomité vil nemlig skrote elbilfordelene, først og fremst momsfritaket.

– Ikke bærekraftig

– Det er ikke bærekraftig over tid at man ikke betaler moms på elbiler. Inntektene fra dette kan heller brukes til å redusere avgiftene for alle bilister, sier Frps næringspolitiske talsperson Sivert Bjørnstad til NTB.

Flertallet i programkomiteen, blant dem avtroppende partileder Siv Jensen, ønsker derimot å beholde særfordelene. Hun tror saken vil skape mye engasjement, men er klar på hva hun mener om saken.

– Hvis vi skal få skatte- og avgiftstrykket ned, så burde jo elbilpolitikken være en god mal for hva vi skal gjøre med resten, sier Jensen, som selv har kjøpt seg elbil.

Et flertall i programkomiteen ønsker også å senke aldersgrensen for førerkort til 17 år, noe mindretallet er imot.

Listhaug vil ha et skarpere Frp – men lokalpolitikere melder seg ut

Kontantstøtte

Et mindretall i programkomiteen foreslår også å avvikle kontantstøtten helt. I 2017 var Frp med på å øke støtten til 7.500 kroner i måneden da partiet satt i regjering.

Nå har den utspilt sin rolle, mener FpU-leder Andreas Brännström.

– Man bør ikke betale folk for ikke å bruke velferdstjenester som barnehage. Dessuten er kontantstøtten til hinder for integrering, sier han.

Også påtroppende Frp-leder Sylvi Listhaug mener at kontantstøtten er en brems i integreringsarbeidet.

– Men å fjerne hele kontantstøtteordningen er jeg imot, og det er fordi jeg er utrolig opptatt av at familiene skal ha valgfrihet, sier hun.

Også vindkraft på land kan bli et stridstema. Her går et mindretall inn for at partiet skal si prinsipielt nei.

Ny innvandringspolitikk

Lite strid er det derimot om partiets nye – og skjerpede – innvandringspolitikk. På landsmøtet vil Frp programfeste at partiet vil trekke Norge fra FNs migrasjonsavtale.

Avtalen ble vedtatt i 2018 og har som mål å sikre en felles global tilnærming til migrasjon og styrke rettighetene til flyktninger og migranter.

Da Norge sluttet seg til avtalen, satt Frp i regjering, men tok dissens i saken.

Frp sier også blankt nei til EUs asylpolitikk, men programfester i stedet et nytt asylsystem som vil gjøre det umulig for asylsøkere som kommer seg til grensa, å få opphold i Norge.

Disse skal i stedet overføres til asylsentre i utlandet i såkalt «trygge tredjeland» som Norge skal inngå avtaler med. Hvilke disse er, er foreløpig ikke avklart.

– Det kan bli krevende å finne land som ser seg tjent med slike avtaler. Men det er ikke umulig, sier innvandringspolitisk talsperson Jon Helgheim til NTB.

Han viser blant annet til Rwanda, som både FN og Danmark har inngått avtale med.

Dobbeltstraff

Frp vil også innføre dobbeltstraff for gjengkriminelle etter dansk modell. Også lovbrudd begått i belastede områder, skal medføre dobbeltstraff. En gjengkriminell som begår lovbrudd i en skjerpet straffesone, bør dermed få firedobbel straff, mener partiet.

Frp går også inn for å senke den kriminelle lavalderen til 14 år.

Frp skjerper også sin tradisjonelle motstand mot bistand. I det nye programmet heter det at bistanden bør begrenses til maks 0,7 prosent av bruttonasjonalinntekt.

I dag ligger bistanden på rundt 1 prosent.

LO vedtok en kraftig økning av pengegavene til de rødgrønne partiene

Annonse
Annonse